Det er en alt for ofte gjentatt myte. Det er reinspikket pisspreik. Det som er morsomt er at månens bane rundt jorden er eliptisk, så det er ikke noe som heter "månens avstand til jorden". Den varierer hele tiden.

Og selv OM det hadde vært tilfelle så er det slik at universet er så stort og planetene er så tallrike at 1:1.000.000.000 sjangse er noe som skjer hele tiden.

Det er mange her som sier at Evulusjon er vitenskap. Det er riktig og ikke riktig. Dette kommer da an på hvordan man definerer "Vitenskap"

"Vitenskap er en metode for fremskaffelse av objektiv kunnskap, samt betegnelsen på kunnskap som er fremskaffet ved hjelp av vitenskapelig metode. For at kunnskap skal regnes som vitenskap, er det et krav at den er etterprøvbar. Det vil si at fagfeller skal ha muligheter for å tilbakevise tidligere forskningsfunn på grunnlag av observasjoner, resonnement eller eksperimenter. Forskning er aktivitet som har til hensikt å skape, etterprøve eller systematisere vitenskapelig kunnskap. - http://no.wikipedia.org/wiki/Vitenskap

Hvis dette er en korrekt definisjon betyr det at man må SE (observere) at ting skjer og teste det ut og etterprøve.
Derfor må jeg også si at det er seks stadier av evulusjon og kun det siste punktet faktisk er "vitenskapelig" (om man følger definisjonen.

1. kosmisk evolusjon; dette er teorien om Big Bang - umulig og observere/teste

2. kjemikalsk evolusjon; det er at alle grunnstoffene kom frå helium og hydrogen - umulig og observere/teste

3. stellar og planet evolusjon; det er hvordan alle stjernene og planetene blei skapt - umulig og observere/teste

4. organisk evolusjon; skapelsen av liv fra ikke-liv - umulig og observere/teste

5. makro evolusjon; det er at en art forandrer seg til en ny type art - umulig og observere/teste

6. mikro evolusjon; det er variasjon i artene

- dette kan man teste og observere og ser skjer i dag, simpelten "variasjoner av arter" (Darwin forsket på dette). Det er dermed umulig å "vitenskapelig" bevise at over tid kan/har dyr og mennesker forandret seg i større grad ( til andre dyr eller arter) uansett hvor mange år man legger til. Men man kan jo TRO/antta at det har skjedd.

Dette er 100% bullshit, du må ikke tro alt du leser. Solen vår ville mest sannsynlig fått planeter uansett hvordan den hadde vært plassert eller sett ut, siden nesten alle single stjerner får planeter. Samme med jorden og månen. Forøvrig varierer avstanden mellom solen og jorden med mange tusen kilometer frem og tilbake over tid, avstanden mellom jorden og månen varierer også en god del.

EDIT: nso var raskere. Sånn går det når man ikke refresher tråden før man svarer..

Her er du på så gyngande grunn at du burde vere sjøsjuk. For det første så har evolusjonsteorien ingenting med "kosmisk evolusjon" å gjere, ei heller dei andre tre punkta før makroevolusjon. Evolusjonsteorien blei i første omgang presentert av Charles Darwin, og teorien hans seier ingenting om korleis rom, stoff eller liv har blitt til.

For det andre er ikkje mikroevolusjon berre "variasjon i artane". Mikroevolusjon omhandlar at det kan og vil forekome mutasjonar av DNA. Dette vil som du påpeiker skape variasjon innanfor ein art. Men implikasjonen her er jo at mutasjonar kan forekome, som gjer eit eller fleire individ meir levedyktig eller meir attraktiv for parring, slik at desse individa har større sjans for å bere genet vidare.

Eit eksempel kan vere menneske født med 6 fingrar på kvar hand. I den moderne verda vil ikkje dette gi nokon evolusjonsmessig fordel, men sei at menneska var avhengige av å klatre i tre for å unngå rovdyr. Då kunne 6 fingrar på kvar hand ha vore ein fordel, og dermed ville individ med denne mutasjonen ha større sjans for å overleve.

Vi kjem så inn på naturleg seleksjon. Nokre gener har større sjanse for å overleve enn andre, og slik kan arten som heilskap endre seg. Dermed er heller ikkje makroevolusjon noko "magisk". Når vi veit at:
a) DNA kan mutere, og gi nye individ som er bittelitt forskjellige frå andre individ
b) Nokre gener kan ha større sjanse for å overleve.

så gir dette ein tilnærma direkte implikasjon: at artar kan gjennomgå større forandringar over lengre tid. Det slår meg at evolusjon har ein likskap med eit (matematisk) integral: Ein summerer opp "uendeleg" små endringar til noko stort (matematisk eit areal).

Ein kan også observere evolusjon i vår tid. Det enklaste eksempelet er vel kanskje bakteriar som blir resistente mot antibiotika.

Du motsier deg selv. At den vitenskapelige metoden innebærer at hypotese skal være etterprøvbare stemmer i og for seg.. Vi sier at en hypotese skal være falsifiserbar. Det betyr at den skal være mulig å motbevise. Hypotesen "Gud finnes" er ikke falsifiserbar, fordi det ikke finnes noen bevis for at han ikke gjør det. Hypotesen "Gud finnes ikke", derimot, er falsifiserbar. Et eneste uomtvistelig bevis er alt som skal til. Dessverre for kristendommen står sistnevnte hypotese fortsatt. Se forøvrig hva jeg har uthevet.

1: Big Bang-teorien har sine problemer, den er langt fra perfekt. Men man har tonnevis med observasjoner som støtter opp under den. Den har blitt forsøkt forkastet mange ganger, men den står da fortsatt.

2: Kjemikalsk evolusjon (første gang jeg har hørt det bli kalt for det) står også støtt. Vi VET at fusjon vil skje ved høye nok temperaturer og trykk, og vi vet at denne prosessen er årsaken til at stjerner lyser. At supernovaer forekommer ganske ofte er heller ikke vits i å motsi.

Hvis du er uenig her, må du gjerne komme med en alternativ teori!

3: Hvis du er enig i det jeg har sagt så langt om supernovaer og fusjon, og samtidig tror på tyngdekraften, bør det være mulig å tenke seg frem til hvordan stjerner, og dermed solsystem med planeter og alt det innebærer oppstår. Uansett, denne teorien står også grunnstøtt. I geologien (som er et felt hele min studieretning hviler på) ser vi utallige bevis på at det vi antar om planeters dannelse stemmer. F.eks: Jordens omkrets er en anelse større rundt ekvator enn rundt polene. Hvorfor? Da jorden ble dannet, tok det lang tid før den kjølte seg ned, og svært varme materialer er semiflytende (heretter referert til som plastisk). Den fortsatt plastiske jordkloden spant rundt sin egen akse (som den fortsatt gjør), og sentrifugalkraften førte til at formen på jorden ble en anelse elliptisk. Alle som har lekt med sånne spinneting på en lekeplass vet hva som skjer når man spinner rundt: Man blir dratt vekk fra sentrum.

Logisk sett burde tyngdekraften være mindre ved ekvator enn ved polene, -og det er den. Men ikke så mye mindre som man kan anta utifra beregninger (tyngdekraften minsker med kvadratet av avstanden fra sentrum). Grunnen til dette er at den unge, plastiske jordkloden spant rundt sin egen akse, og alle som kjenner til oppdriftsprinsippet skjønner da at konsentrasjonen av tunge bergarter må bli større rundt ekvator, noe som fører til at massetettheten rundt rotasjonsplanets maksimum er større. Tada, - problemet er forklart.

4: http://en.wikipedia.org/wiki/Abiogenesis <-- Denne linken forklarer det godt.

5 og 6 er egentlig det samme, og har blitt observert hos bakterier og hos enkelte insektarter, og utover det har vel dette blitt tatt opp mange nok ganger i denne tråden. Det er ikke vits i å uttale seg ytterligere. Hvis du finner et kaninfossil sammen med et Tyrannosaurus Rex-fossil vil teorien falle i grus. Det er faktisk ikke mer som skal til. Jeg oppfordrer deg til å prøve, men vil anta du kommer til kort.

Det er helt åpenbart for meg at du ikke forstår hva vitenskap består i, og hva teorier faktisk er. En teori er "den beste foreløpig løsningen", og er alltid gjenstand for ettersyn og endring. Evolusjon er et faktum, evolusjonsteorien er den beste forklaringen vi har på hvordan evolusjon foregår, og hva som er drivkraften bak prosessen. Universets ekspansjon er et faktum (det observerer vi konstant), Big Bang-teorien er den beste forklaringen vi har på hvordan denne ekspansjonen startet. Tyngdekraften er et faktum, på lik linje med evolusjon og universets ekspansjon, og jeg tviler på at mange vil bestride tyngdekraften. Men her er kicker'n: Vi har ingen tilfredsstillende teori som forklarer tyngdekraften utover standardmodellen (som har sine problemer, for å si det mildt). Det vil si at vi forstår evolusjonsprosessen langt bedre enn tyngdekraften, men likevel ser jeg deg ikke argumentere for at epler av og til faller oppover.

Denne posten ble langt mindre velskrevet enn den kunne vært, men det har vært en lang dag, beklager det.

En ting jeg ikke forstår er hvordan gud er ett tilfredsstillende svar.
En skaper gjør bare problemstillingen verre eller utsetter det endelige spørsmålet gud gir noen svar på.
Viss gud har skapt alt her så må gud og være en del av noe større. Hva er gud en del av? Har gud en skaper eller kan gud spontant komme til eksistens uten at en bevissthet må være en del av det?
Viss gud ikke trenger en skaper, hvorfor trenger vi en skaper?
Huff, er for trøtt til og skrive om gud og what not, men tro på gud har store svakheter. Uansett hvordan man vrir og vender på det. Og det gir ikke svar på så veldig mye, kanskje moralske svar som tolkes slik det passer oss best..
Så ja, noen grunner for jeg greier ikke og tro på gud, og sliter med og forstå hvordan noen greier det i ett opplyst samfunn.

Dette var det eneste jeg fant som handlet litt om dette, men poenget mitt er bare at kommentarer som "manglende forståelse om temaer de ikke har grunnlag for å forstå som bevis på en gud" er litt tøysete. Mange vet utmerket godt hva de snakker om.

Tydeligvis ikke når de tror at et allmektig menneske har på et mirakuløst vis tryllet frem Jorden...

Selv om man ikke har direkte beviser på noen ting, er det da rett å hoppe til konklusjonen" Gud skapte det?"

Som M@ vil jeg anbefale trådstarter, og andre som har problemer med å "forstå", å sjekke ut Richard Dawkins.
Han er veldig flink til å prøve å forklare et veldig kompleks tema(evolusjon osv.), uten at du må være fysikk-ekspert for å forstå han.