Er det noen her som lider av misantropi?

For meg personlig er dette noe som har utviklet seg gradvis over mange år. Jeg var en gang medlem av AP helt til jeg så hva slags mennesker som dominerer politikken.(gjelder sikkert alle partier)

Hvordan kan mennesker med respekt for seg selv stemme på mennesker som vil styre livene deres og innføre nye lover som begrenser personlig frihet? Det spiller ingen rolle om man kaller disse menneskene grever, konger eller "folkevalgte". De bestemmer over deg, og hvis de føler for å innføre en lov som du MÅ følge så er akkurat det som skjer. Med andre ord, du må følge en ordre skapt av mennesker som ikke har andre kvalifikasjoner en det å si ja.

Du kan nyte alkohol, men ikke cannabis fordi det er dårlig for deg. Hadde cannabis vært lovlig hadde verden gått under. Takk gud for at våre kjære politikere beskytter oss mot oss selv. Når det kommer til alkohol, så heldigvis selges ikke dette på søndager, eller etter 20.00 på hverdager, hadde det ikke vært for dette hadde vi alle blitt alkoholikere. Tenk hva som hadde skjedd hvis man hadde solgt alkohol i butikken etter kl 18.00 på lørdager, da hadde verden gått under. Takk gud for våre politikere.

Hvorfor misantropi når man snakker om kun politikere? Vel politikere er kun halvparten. Resterende 50% er slavene som stemmer på disse menneskene. Hva slags mennesker er det egentlig som frivillig stemmer på noen som gir makt over dem selv? Hva slags menneske med respekt for seg selv stemmer på noen som innfører nye lover som begrenser sin egen frihet?

Uenig?

Spør deg selv, er du herre over ditt eget liv? Du tjener penger (som du betaler skatt til staten for fordi du ikke har noe valg) og du kjøper bil eller hus (som du betaler skatt til staten fordi du ikke har noe valg) deretter etter mange år går du av med pensjon som du har opparbeidet og igjen betaler du skatt av dette (fordi du ikke har noe valg) og når du dør arver dine barn det du har jobbet for et helt liv og skattet av og de igjen må skatte av det du har jobbet for et helt liv. (fordi de ikke har noe valg)


Hvordan kan du stemme på et aristokrati? Hvordan kan du signere ditt navn på at det verste menneske har å tilby kan bestemme over deg? Hvordan kan du oppfatte deg som et individ, når du gir fra deg din egen frihet hver gang du stemmer på disse menneskene som eneste ambisjon er å styre deg? Har du lyst til å utforske ditt eget sinn? Beklager, LSD er ulovlig men ta heller et glass med øl, som gir oss mer penger i kassa. En kasse vi bruker til å styre deg.

Hvordan er jeg fri når jeg ikke kan bestemme over eget sinn eller kropp? Hvis jeg ønsker å utforske virkeligheten med LSd og nektes, er jeg da fri? Det gjør meg til en kriminell.

Misantropi er en misnøye og mistro ved menneskeheten, akkurat slik jeg opplever det. Vi ødelegger planeten og vi påberoper oss retten til å dele inn verden i rett og galt. Vi bomber folk her og der og hevder at vi gjør det rette.

At vi har lover og regler stammer fra den tiden hvor lesekyndigheten var lav, i dag er den høy. Vi trenger derfor færre regler. Det er ironisk at man har et samfunn som er mer og mer individualistisk, samtidig som man har lover som begrenser frihet slik som patriot act og copyright lover samt at google/facebook sparer på alt du gjør. Alt du gjør.

DLF (Det Liberale Folkepartiet) vil jobbe konsekvent for å fjerne velferdsstaten og gi deg full individuell frihet. Dette er det eneste partiet som ikke ønsker å bestemme over andre sitt liv.

Problemet med DLF er at de ikke svarer når folk utfordrer dogmene deres.

Hvis politiet vet at du har LSD blir du arrestert

Jeg vet ikke hva du refererer til her?

Noe som også er viktig å huske på er at du trenger å støtte 100% av meningene eller utsagnene dems. Det viktige her er at du jobber for å få et samfunn som er i rettning av det du ønsker, selv om du gjerne som meg regner deg som anarkist.

Var ikke TS den samme som synes at forsikringsselskaper var dustete? Det vil alltid være en spenning mellom forholdet personlig frihet, og statlig kontroll. Det ironiske er jo at norge er blant de landene i verden som er mest sosialistisk, samtidig som det er her vi har mest muligheter.

DLF er for fri innvandring uten restriksjoner, noe som er dødfødt i et lite land meg få midler til å produsere mat.


Helt riktig. Hva det har med saken å gjøre bør du utdype.





Hva slags muligheter? Har du noe kunnskap om hvordan ting fungerer i andre land annet en hva du får inn med teskje fra "sosial-demokratiet"?

Beklager, men jeg har vanskeligheter med å ta argumentene dine mot skatt seriøst.

De samme skattene som lenker deg til staten lenker også mordere og voldtektsmenn inne i fengsel.
De samme skattene gir deg rett på advokat i en straffesak.
De samme skattene gjør at du ikke trenger å tenke to ganger på å ringe brannvesenet når huset ditt står i flammer.
De samme skattene har betalt utdanningen din.

Tror du skjønner hvor jeg vil hen med dette..

Det finnes helt klart bakdeler med det samfunnet vi lever i, men det er et resultat av et ønske om forbedring over flere hundre år. Og det er helt klart rom for forbedring, men svaret er ikke å melde seg ut av diskusjonen slik som du har gjort.

Ingen grunn til å beklage, det var forventet.


Hvis du må fjerne blindtarmen, er det staten eller din nabo som opererer deg?




Hvordan melder jeg meg ut av diskusjonen når jeg starter en diskusjon?

Føler du at friheten din blir fraberøvet eller fengslet? Er det demokratiet som er problemet eller rett og slett prinsippet at noen har makt over deg? Det er viktig å presisere hvilken grad av resstat og folkestyre som du ønsker for deg selv og andre.

Personlig har jeg alltid sett på stat og lovverk som redskaper for organisering og effektivisering. Jeg mener også at det er faktisk å foretrekke at eksperter tar valg for oss når vi ikke vet bedre, og det er relevant når du nevner LSD. Jeg er ikke lege og det er mest sannsynligvis ikke noen på dette forumet heller, så når vi ytrer en mening om det så er ikke dette nok til å ta et informert valg.

Vi har disse statlige organene fordi de tar beslutninger på en bedre måte enn de valgene vi individer ville tatt på egen hånd med fravær for konsekvenser. Det handler om aggregatet. Det kan fortsatt hende at noen lovverk ikke passer inn i forskjellige tidsepoker, se f.eks pornografiloven. Men i det store bildet så fungerer systemet. Spesielt for Norge hvor du kan betale høy skatt og fortsatt ha ekstremt god kjøpekraft. Dette er derimot en økonomisk forbindelse som ikke er så direkte opplagt, men fordelingsprinsippet i Norge er en av grunnene til at du har det så utrolig mye bedre enn folk flest i verden. Det er et tankekors når du ønsker mer frihet og mindre stat.

Konsekvenstenkning er ifølge politiske filosofer selve utgangpunktet poenget til at vi har en stat. Om du leser klassikerene Hobbes, Locke, Rousseau eller Machiavelli så er saken den samme. I "naturtilstanden" så er vi alle ofre for vold og overgrep mot hverandre, og vi lager sosiale kontrakter for å unngå denne volden, og andre usikkerheter som medfølger av total frihet. Utifra menneskesynet så må man også tenke på hvordan kontrakten påvirker andres frihet dersom de er sterkere svakere, fattigere og el. fysisk eller mentalt handikapet.

Jeg vet ikke hvor stor din misnøye med samfunnet er men det er en forskjell på å ikke få lov til å røyke cannabis og å bli slått ihjel når man er ute på gaten og snakker politikk med vennene sine. (Altså, det er en forskjell på å bli undertrykket og det å bli overbeskyttet via bjørnetjenester og sosiale dogmer, osv.) Demokrati er egentlig ikke så ille, selv om det ikke er perfekt. Men det er det beste systemet vi har fordi det kombinerer personens tro og ekspertråd fra folkevalgte eller mennesker med tillitsverv, f.eks byråkrater, offentlig helsetjenester.

Til å begynne med så fikk ikke alle folkeslag, inkludert homofile eller lesbiske de samme rettighetene som vanlige hvite menn hadde - men de fikk dem allikevel på demokratisk vis. Jeg tror at cannabis vil etterhvert bli lovlig til medisinsk bruk (fordi dette er forsvarlig både på personlig og medisinsk vis), slik det er i enkelte steder i USA, men dette tar tid og du må ha massene på din side til å gjennomføre det. For eksempel i Norge så har vi jo allerede gjort mye fremgang på 100 år med tanke på kvinners rettigheter, homofile og lesbiske, nærmest full legalisering av pornografi, osv.

Men det er så absolutt uenighet blant folk hva som er den rette fordelingen av frihet, og du vil nok oppdage at selv blant de sterkeste liberalistene i Norge så er ikke alle enige om hva for frihet og fordeling vi skal ha. Rawls fordelingsprinsipp er kanskje bedre for deg? Det er oppfatningen at det finnes mange individuelle goder og flere måter å leve et godt liv på som staten må akseptere og unngå å legge seg opp i. Jeg kjenner flere som er fan av Rawls som tilhører den liberale fløyen i diverse partier. Prinsippene deres er gode når det kommer til hensikter, men jeg er nok en mer pragmatisk person selv og godtar å ofre visse ting for å maksimere et sosialt gode. Nå hadde det passet om noen kommer inn med et forferdelig dumt sitat fra Benjamin Franklin angående frihet, siden grunnleggerne av USA er visstnok perfekte mennesker som aldri gjorde noe feil i hele sitt liv.

Ordet misantrop er fra gresk, og kobler ordene 'miso' (hat) og
'anthropos' (menneske). Hat er et sterkere ord enn misnøye.

Slik jeg oppfatter det, vil en sann misantrop ikke kunne ha noen
forventning eller håp om at mennesket kan utvikle seg til det bedre.
Dermed vil et politisk ståsted i ethvert tilfelle være bortkastet.

Jeg føler og mener at jeg blir frarøvet min frihet når jeg hverken kan bestemme over kropp eller sinn. Voksne mennesker bør kunne gjøre akkurat hva de vil så lenge det ikke går utover andre.

For meg selv ønsker jeg retten til å leve slik jeg vil, uten at andre skal ha noe å si. Dette går naturligvis begge veier, folk skal få lov til å leve slik de vil og hvis de ønsker status quo så er det helt greit så lenge andre har mulighet til å melde seg ut.


Helt ok det med eksperter, men det gjelder ikke alle. Noen har kunnskap om emner og kan ta sine egne valg. Når det kommer til LSD, hvor mange i din familie tror du hadde tatt lsd hvis det ble lovlig? Det finnes intet belegg for å hevde at alle plutselig begynner å bruker LSD hvis det ble lovlig. Personlig mener jeg at de fleste voksne hadde hatt gått av å oppleve en LSD trip, men det er kun min personlige mening.

Mindre stat gir mindre behov for skatt. Mer stat, mer byråkrati mer skatt. Statens eneste oppgave bør være forsvar, politi samt beskytte kontrakter i næringslivet.

Mange av lovene som innføres innføres av politikere og ikke fagfolk, hvis man har høye tanker om "folkevalgte" er dette sikkert ok men hvis man har det motsatte gir det kun smerte. Jeg ser heller intet logisk argument for at ikke skal ta konsekvensene av egne valg. Jeg kan snyte nesa mi selv takk.
Hva gjør man hvis staten ikke kan ivareta din sikkerhet? Politet feiler på de fleste punkter. Jeg ser på det som en menneskerett å kunne bevæpne meg selv uten å måtte ta en jegerprøve eller bakgrunnsjekk av politiet. Machiavelli er god lesning men det samfunnet er borte, selv om filosofien der kan/bør overføres til relasjoner mellom nasjoner. Bekymring om mennesker seg i mellom deler jeg ikke, jeg tror mennesker er fullstendig i stand til å danne egne samfunn som er sunne og bærekraftige. Punktene i bekymringen din eksisterer allerede og kommer alltid til å gjøre det.



Helt enig det er en stor forskjell. Men hvorfor skal det være enten eller? Man kan se på demokrati som politisk undertrykking fordi man tvinges inn i en samfunnsmodell som man ikke er enig i. Hvis jeg ikke stemmer på et parti, er det undertrykking hvis jeg må følge dette partiets normer og regler. Jeg har intet valg. Det er tvang og maktbruk. Prisen for å motsette seg dette er fengsel og økonomisk ruin.

Menneskerettighetene utviklet seg ikke pga staters innblanding, men fordi det moralske kompasset er i konstant utvikling. Bare tenk, det er stater som starter kriger og det er stater som begår 99% av mord. Opposisjon mot feks kriger er det folket som står for, folket er i full stand til å følge sin samvittighet uten politikeres innblanding.

Homofiles rettigheter kommer fra sekulæriseringen av samfunnet. Det er ikke politikere som sørger for tomme kirker, det er individer. Sekulærisering er et resultat av at mennesker forandrer seg. Når det kommer til kvinners rettigheter, igejn er det individer og ikke regjeringer som kjempet igjennom de.

Jeg er stor fan av den amerikanske grunnloven. De Amerikanske koloniers grunnlov var et resultat av at de innså hvor farlig det er når man har regjeringer eller regenter som bokstavlig talt bestemmer over folket og som kan starte kriger om de så følte det uten en bredere støtte i befolkningen. Norge har allerede bombet Serbia, Libya og Afghanistan og uten tvil drept sivile. Nok et eksempel på hvor farlig det er når politikere kan bestemme som de vil.

Helt enig, hat er et ganske sterkt ord. Forrakt; synes du det er et ord som er negativt nok? Jeg tror man kan ha en slik forventning etter som det å ikke ha det vil kanskje grense mot nihilisme, altså at folk ikke kan utvikle seg til det bedre fordi de ikke bryr seg om det. I og med at det finnes flere som deler en slik forrakt, gjør at muligheten til forandring eksisterer.

Problemet er at mange handlinger får konsekvenser for andre, indirekte. Noreg er stortsett eit rimeleg fritt land, og du kan stortsett gjere det du måtte ønske.
For ikkje så veldig lenge sidan klaga du over forsikringsselskapa. Du ankalaga dei for å vere uetiske, fordi dei nekter folk forsikring. Det er du langt ifrå den einaste som meiner, og difor har vi innført universell helseforsikring som ikkje spør kva du har gjort eller kor mykje du røyker. Samfunnet har gjort mange liknande val, t.d. angåande utdanning. Er du inkonsekvent, eller har du dårleg hukommelse?

Tja, menneskerettane kom i stand fordi mektige stater såg seg tent med det, som eit felles fundament. Det er stater som går til krig for å forsvare menneskerettane. Det er stater som tvinger andre stater (gjennom vold eller press) til å godta menneskerettane. Det er stater som dømmer for brot på menneskerettane.
Igjen tja. Homofile sine rettar kjem delvis av folkeopinionen, og delvis av at vi t.d. har innført lovgjeving som gjer diskriminering ulovleg - eit rimeleg tydleg signal om at det ikkje blir tolerert. Fortsatt er det diskriminering, men signaleffekten er viktig.

Det samme gjeld kvinners rettar. Det er ein symbiose mellom folkekrav og staten sine handlingar. Det er ikkje alltid staten har gått først, og det er ikkje alltid folkekravet har gått først.

Jeg er noget Misantropisk av meg, det jeg ikke skjønner av innlegget til TS er det ensidige politiker hatet !? Man hater alle like mye ..ikke sant ? For meg fremstår trådstarter kun som en vanlig person med sterk forrakt for politikere, ikke en ekte misantrop

Handlinger i dag kan få konsekvenser for andre, og man skal også ta konsekvensene av egne handlinger. Dette er gjeldene i begge tilfeller.


Hvordan er det relevant for argumentet om mindre stat? Med la oss si 10% inntektsskatt trenger jeg ikke universiell helseforsikring, jeg kunne ha hatt en individuell forsikring slik som man har i USA. Jeg forstår heller ikke denne enten eller tankegangen som ser ut til å være rådende i Norge.

http://www.insweb.com/health-insuran...insurance.html


Mektige stater går til krig ut i fra egeninteresse, alltid gjort kommer alltid til å gjøre. At man har menneskerettigheter i tankene når man rettferdiggjør kriger er en smule naivt ettersom det er utrolig inkonsekvent. Man ignorerte Albansk undertrykking og forfølgelse av Serbere i Kosovo, mens man gjorde kun noe når rollene ble byttet om og den forfulgte ble til forfølger.

Så har man andre saker som folkemord i Afrika som man simpelthen ignorerer fordi det ikke er olje der eller at det ikke har noe geopolitisk betydning.

Det virker som om vi er noe enig? Når det kommer til kvinners rettigheter er det et tankekors at det å "bestemme over egen kropp" innebærer retten til å ta livet av foster. teknisk sett er det ikke egen kropp, det er avliving av en annen....men det er OT.

Hadde det. Til en høy grad. Aldri var det så omfattende at jeg ikke klarte å føle noen sympati med «mine» og jeg skjønte etterhvert at det jeg hata som pest, var psykopati.

Å søke makt over andre for maktens skyld er per def. en sinnslidelse i min bok (når det skjer utenfor soverommet i hvert fall). Sadisme heter det. At så mange har tillit til disse svina er trist, men ikke komplett uforståelig. Øverst på lista over kvaliteter som tiltrekker ... er selvtillit. Hva er dagens politikk om ikke sosialporno? Det snakkes ALDRI fag, forskning eller statistikk, hverken i aviser, TV eller tidsskrifter. Stortingsmeldinger, høringer og komitéer er så triste og nedrige at de ikke fortjener energi. Det er en drøy uttalelse, og jeg er smertelig klar over at det finnes velmenende unntak av den, såkalte, hederlige sorten (Vardøger folkens), men i all min tid på denne jord, så har jeg merket meg den samme tendensen over hele fjøla; Bunnløs sannhetsforakt. Hvorfor blir folk overraska? Hva forventer man av individer som tror de klarer å ha oversikt over fem millioner mennesker?

De kan ikke det og de gjør det ikke heller. Hvor mange % er det som stemmer hvert år? Danmark hadde høyeste deltagelse på 27 år i 2011, med 87%. Dessverre medfører 15 000 timer med indoktrinering en betydelig reduksjon av selvstendighet. Tenk det :O Resten? Vel... Var en artikkel på FI som lista det opp greit. Der sto det at en million rovdyr sitter på toppen, mens ti millioner idioter gjør jobben som stråmenn og hundre millioner feiginger, som aldri finner sammen, muliggjør tyranniet ved sitt opplyste apati. Det synes jeg er en helt kurant metafor.

Det meste bunner i ignoranse, som vanlig, for vår verden er styrt av et fåtall irrasjonelle overbevisninger som det meste annet springer ut av. Gjør det kort nå, men de går som følger:

Statisme

Fra Marquis de Sade til den Grønne Jomfru til dronning Viktoria - 1800-tallet var horenes, drankernes og bankiernes århundre. Så. Utfallet var regjering og parlament og lovforsamling og alt dette her. «Mob rule» er vel rettest sagt. Trenger vi noe av det? Er det én myndighet vi ikke klarer å leve uten? Som ikke ville finnes om ikke det ble tvunget på oss? Kan noen gi meg ett bra argument for bruk av tvang på uskyldige, friske mennesker? Fra en som ikke er sadist, idiot eller kujon?

Nasjonalstaten er en forsvarsunion, der institusjonell militarisme opphøyes til det makabre, for det ansees som det eneste forsvar vi har mot ... institusjonell militarisme. Medaljer og salutter og flagg på kista og jeg veit ikke hva. Flere av de som ligger i bakken har en gang trodd at de drepte på mine vegne. Har du hørt noe så sjukt? Men det er altså hva mange soldater tror og tenker. Kollektivisme er grunnen til det, men for at noen skal kunne få seg til å tro at kollektivisme fungerer på en så kollossal skala som nasjonalstaten, så må det ligge en sofistikert dødekult i bunn, som inflaterer behovet vi har for identitet og fellesskap med våre medmennesker og naturen. Her kommer statismen inn.

Tilstanden, modusen, konteksten, situasjonen - staten. Ikke sant? Du kan ikke peke på staten, for det er bare et konsept, men fordi så mange tror på det, så lever den videre allikevel. Jeg sier den, men vi snakker romantikk, realisme, kald krig, alkoholisme, 200 år gamle regler og kongelige. Dessverre "piggy banker" myndigheter alt de kommer unna med, så på denne lista kan vi også inkludere alt fra breddefotball til Kon Tiki til brunost - det er veldig opp til de som skriver budsjetter og læreplaner.

Det er først når man er overbevist om udødeligheten av idéer at man er mottagelig for nasjonalisme/etnosentrisme/denominasjonssentrisme. Japanske «miyabi» er motstykket til perfeksjonismen bak den vestlige «great chain of being». Paradoksalt nok er den japanske en av de mest etnosentriske kulturene på jorda, men med naboer som Kina, så forstår jeg dem litt og. Milde former av nasjonalisme kan være gunstig, som at fremmede fatter disiplinen du følger, mens andre er ekstremt destruktive, som lojalitet over alt og kunnskapsløs stolthet.

Det er kanskje underforstått, men jeg sier det allikevel; Kontrollregimet vi er fanget i, er til en høy grad konstruert for å stagge dødsangst. Uten et visst monn av orden, får folk hetta når naboene rasler med sabler. Det er også derfor jeg gidder å bruke tida mi på kommentarfelt. Den andre siden av det er at noen vil kontrollere oss for kontrollens skyld. De gode har aldri klart å feste nøyaktig hva det er som gjør en psykopat og de onde har aldri funnet ut hvordan de kan kontrollere individer.

Monoteisme

Troen på tittelert autoritet er latterlig. Troen på en allmektig, metafysisk entitet er vilt skremmende. Hvilke hemninger er det egentlig man har når man tror det er et vesen i eteren som påvirker livet ditt? Hemningsløst uansvarlig, spør du meg, men når alt kommer til alt, så er det mye positivt disse nervevrakene bidrar med, så inntil ateister og gnostikere begynner å handle som de snakker, kommer det til å være en selvfølge at religion spiller en sentral rolle, selv på administrativt nivå. Handler ikke bare om de mest krøllete folka i statskanalen; Det er en del av den luther-evangeliske kulturarven. Og vet du hva? Pris de kristne herrene for at det alltid er åpne dører i Oslo. På akutte hjelpetiltak, og nær kommunikasjon, feiler staten igjen og igjen. Unnskyld, den regjerende, navnløse mafiaen, mener jeg.

Ismisme

Eksistensialismen er en drøy disiplin og jeg kan nesten ikke anbefale folk å dykke ned der uten et klart hode, men når du har filosofert lenge over spørsmål som «Hvem er jeg? Hva er jeg? Hva er denne følelsen lagd av? Hvorfor fikk jeg dette minnet nå og ikke i stad?», så ender man helst opp på et sted hvor man setter stor pris på å eksistere. Oftest lar man det være med det, for det ligger en verdi i livet selv og det synet har jeg ingen kvaler med å forfekte, uavhengig av det at jeg er helt for selvbestemt abort og «aktiv» døds«hjelp» (selvbestemt euthanasi heter det). Å bevare liv for enhver pris er ikke det samme som å leve for de levende.

Hva har eksistensialisme med «ismisme» å gjøre? Altså, det å følge en overbevisning er å dedikere seg til et sett axiomer, eller dogmer om du vil, og etterprøve dem langs livets vei. De er bevist over all rimelig tvil og vil stå fast til ny informasjon dukker opp. Slik tankevirksomhet, om utført etter logikkens lover, får suffikset -ologi. Når man tar skrittet fra logikk til tro, så gjør man en isme ut av en lære. Skillene mellom rene ismer og filologiske fag handler mye om selektiv hukommelse og personlige preferanser - uten god kjennskap til egne tilbøyeligheter, så er du dømt til å forbli et barn når det kommer til de store spørsmålene. Da er du en ... ismatist, sånn som Common. Om du er en teknisk orientert ismatist, så er du en ismatiker, sånn som Chuck Schuldiner. Semantikk er gøy, ikke sant?

Eksempel: Tidligere var jeg overbevist om at en stat var nødvendig, for hvem skulle vel beskytte meg fra Russland om ikke Forsvaret var der? Siden jeg er en som krever fundament for reisverk, så ble jeg aldri blindt lojal og jeg jobbet hardt for å bekrefte mine sympatier. Til min sorg lyktes jeg vel med det og jeg må nok innrømme at selvbedraget gikk så langt at jeg var en ren statist framfor, det noe mer høyverdige, en tilhenger av statologien. (Så ble jeg konfirmert og fikk PC på rommet.)

Nytt eksempel: En dommer har ikke alltid nok bevis til å avgjøre på et logisk grunnlag. Hva skal man gjøre da, når man har et menneske foran seg som skriker bestialitet og som godt kunne trengt litt samfunnsstraff og bøter allikevel? Er troen sterk nok, så holder det med idealisme... Indisier som det så fint heter. Pga dette er det etter mitt syn fullstendig utilgivelig at avdelingslederen for tingrettsdommere i Oslo er frimurer, og altså en som det stilles krav til at vedkjenner seg den kristne tro. Som jeg ser det, kvalifiserer han bare til å dømme andre kristne, for den intuisjonen han besitter, vil vike betraktelig fra mer verdslige livssyn. Selv dén avgrensningen føles veldig urettferdig.

Tanken om at noen er villige til å drepe for en idé de ikke forstår, er nok ganske fjern for mange, men til gjengjeld har obfuskeringen vært vitenskapelig drevet, og det av folk med store økonomiske ressurser - i årtusener. Dessuten er det ganske etablert etterhvert, dette at vi har rovdyr blant oss. For min del, så får jeg bekreftet for hver dag som går, at de verste av oss har kontroll over maktapparatene, uansett hvor velmenende og moralske de måtte være privat eller framstår for ignorante «velgere», «konsumenter» og »arbeidere«. Skulle bare ønske jeg hadde noen bra svar på spørsmål om forsvar, men ingen kan si noe på at det er mye, mye mer vi kan gjøre for å forebygge. Det beste jeg har kommet på så langt, for å etablere en varig fred, er å spørre alle i verden hva de synes, for jeg føler meg ganske sikker på at de som er villige til å delta i industrielt folkemord er i sterkt mindretall, selv i den ekstremt åndsfattige verdenen vi har i dag. Noe vi i alle tilfeller må finne bedre løsninger på, er hva vi skal gjøre med de som bruker vold uansett hva og da snakker jeg ikke bare om neveunyttige tomskaller, men drevne intellektuelle av den nidkjære sorten. Kanskje friere regler i boksing er et bra sted å begynne..? Barna våre må i hvert fall få lov å leke.

Statlege reguleringer er ein måte å tvinge folk til å ta konsekvenser av handlinger. Viare så er det ein del victimless crimes, der det er svært få direkte offer. Eit konkret eksempel er overfiske. Det er samfunnet som taper på overfiske, og samfunnet regulerer det. Den enkelte fiskar vil truleg tene på det på kort sikt.
Fordi, som du påpeikte i den andre tråden, er det mange som ikkje vil få slik helseforsikring. Fordi det ikkje er lønnsomt å gi dei det. Ved å betale høgare inntektsskatt kan vi gi alle, uavhengig av psykiske problemer og genetisk grums, rett på fri helsehjelp. For meg er det verdt langt meir enn at vi skal ha litt lågare skattesats.

Og godt er det, for det var en glede å lese innlegget ditt. Bravo!

Reguleringer bør ikke påvirke individet, men heller være generelle føringer av samfunnsøkonomisk interesse, slik som kontrakter innen næringsliv eller personen seg i mellom.


Forsikringstilbudet i Norge er relativt fattig ettersom det er liten konkuranse og man har en universiell helseforsikring som fjerner mye av kundepotensialet. Hvorfor betale dobbelt opp?Hadde man hatt kapitalisme hadde tilbudet vært bedre, for kapitalisme er simpelthen tilbud og etterspørsel. Der det finnes etterspørsel vil det finnes tilbud. Alle som leverer en tjeneste overlever på fornøyde kunder. Det er derfor det bare er rike mennesker som kan overleve visse krefttyper det offentlige i Norge ikke har råd til å behandle. Er man rik setter man seg på et fly til Sveits eller USA.

Kapitalisme er tilbud og etterspørsel med det føremålet å tene pengar. Ingen har interesse av å forsikre nokon som med stor sannsynlegheit er eit tapsprosjekt. Ingen har heller interesse av å gi vekk forsikringer til folk utan arbeid (som også er god indikator på kostnad for uføretrygd).

Det er ikkje få i USA som ikkje kan få helseforsikring. 15.7% har ikkje det, og det er neppe frivillig dei avstår frå tilbodet.The Atlantic har ein artikkel om det: http://www.theatlantic.com/health/ar...rplane/262857/
Der kan vi m.a. lese:
Med andre ord betaler høgtlønna mindre for same dekning som eit lågtlønna. Det er det motsette av det offentlege helsevesenet - der dekninga er flat, og avgifta stigande med aukande løn. Med andre ord grunnleggjande usosialt. Antakeleg vil det resultere i at lågtløna vel lågare dekningsgrad - som ikkje er heldig mtp. at dei oftare vert sjuke.

Kort sagt ser eg på det norske systemet, der tilgangen er styrt av behov, og finansieringa av evner langt betre enn alternativet, og det grip direkte inn i dine spørsmål om uetiske forsikringsselskap.

Det er heller ingen god grunn til å anta at norske forsikringsselskap er meir uetiske enn amerikanske; tvert imot. Og konkuransen er til stades, men det e rikkje lønnsomt å tilby forsikring til alle.

Akkurat, tjene penger. Man tjener penger på flest mulig kunder, ikke dyre produkter. Forsikringsselskaper regner ut risiko og man får tilsvarende pris, det er noe helt annet en rett ut nekting.

Det er helt vanlig at man får forsikring gjennom arbeidsgiver, og at det er en del som ikke har det i dag henger sammen med økonomiske nedgangstider. Systemet i USA er ikke perfekt, det er heller ikke vårt. Men systemet i USA er svært sårbart for politisk inngripen, noe som har forekommet ofte de siste tiår.


Har man forsikring får man snar behandling. I Norge dør folk i helsekø, og man ligger på gangen rett etter store operasjoner. Ikke akkurat et bra tilbud? Det er usosialt også i Norge, de rike får alltid et bedre tilbud. De kjøper seg ut av det systemet vi i dag har.

Det er lønnsomt og nei det har ingen ting med min tråd om uetiske selskaper å gjøre. Tilgangen i Norge er ikke styrt etter behov. Hadde det vært det hadde vi hatt flere sykehus, ikke færre. Når man legger ned fødeavdeliger og nybakte mødre sendes hjem i bleie rett etter fødsel faller alle argumentene fra.
Et kapitalistisk system vil ha tilbud til alle, noen får bedre tilbud naturligvis men alle får. Forskjellen er at våre sykehus lider av enten underfinansiering eller politisk involvering.

Norsk helevesen er inneffektivt og byråkratisk
http://www.dagsavisen.no/samfunn/men...-av-byrakrati/
http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=568512
http://avis.dn.no/artikler/avis/article7640.ece

http://www.abcnyheter.no/nyheter/hel...ater-enn-leger

Penger ut av vinduet, drevet av folk uten kompetanse.

Ikkje nødvendigvis. Du kan alltids få det i Noreg også tipper eg, om du spesifikt ber om det, men antakeleg er premien så høg at det i praksis vil vere å nekte folk tilbodet. Grunnen til at dei ikkje gir tilbod er at det ikkje er verdt å bruke ressursar på noko svært få vil kjøpe.

Forsikringsselskap vil tene mest pengar om dei slepp å ha kundar som nyttar forsikringa. All den tid det er ganske mange friske, koster det ikkje spesielt mykje å oversjå dei ti prosenta som kanskje treng det mest.
Tala har ikkje endra seg veldig mykje. Det har gått frå 13% i 1999, til 15-16% i 2011. I enkelte aldersgrupper har det gått ned. 2-3% variasjon er ikkje spesielt relevant til ein prinsippdiskusjon.
Kanskje, men er løysinga på det å utrydde det? Er ikkje ei anna løysing å sjå kva vi kan gjere for å forbetre dagens system - som trass alt fungerer langt betre enn det amerikanske systemet? Det er skilnad på å ta to paracet og å hogge av seg hovudet.

Korleis vil det å introdusere ledd som skal ha profitt gjere ting billegare?

Det er umogeleg av eit par grunner.

For det første så vil det i praksis føre til at alle som tener snittet eller betre vil melde seg ut, fordi dei har lågare sjans for å bli sjuke, og betaler i praksis for dei som er arbeidsledige. Da vil systemet kollapse. Så ei grunnleggande forutsetning er at du ikkje får lov til å melde deg ut.

Neste problem er fastsettjing av satsane for ting. Skal det bli brøkdel av skatten, iht. budsjettet? Eller kva ein kan anta at det hadde kosta å tilby tenestene? Skal det inkludere indirekte nytteverdi du har av tenestene - t.d. reduksjon i sjansen for å bli rana på åpen gate som følge av at vi har eit helsevesen som rehabiliterer rusmisbrukarar? Eller kva med infrastruktur betalt over skattesetelen? Korleis skal det fastsettjast i verdi? Sjølv om du ikkje har bil eller nyttar mobiltelefon har du nytte av infrastrukturen. Kva med utdanning? Sjølv om du ikkje har tatt utdanning har du nytte av at andre har tatt utdanning finansiert over skattesetelen. Korleis skal vi fastsettje slike verdiar? Kva med kollektivtransport? Skal ein måtte vise likningsattest for å få ta kollektivtransport? Kort sagt så er det lite gjennomtenkt å anta at det å la folk trekke seg ut vil fungere.

Tho - du har sjansen. Men då må du flytte. T.d. Singapore og ein del statar i USA praktiserer rimeleg flat skatt, så det er fritt fram for å flyttte.

Flaskepost

For det første, så feiler ikke politiet på de fleste punkter. Politiets desidert viktigste oppgave er å forebygge kriminalitet ved å spre frykt for konsekvenser. Det er vanskelig å tallfeste effekten av dette, men jeg kan love deg at den er signifikant.

De holdningene du representerer i forhold til skatt og helsevesen ville i praksis fordømt vanskeligstilte og svake individer. Hvem som helst, uansett forutsetning kan på et tidspunkt trenge et sikkerhetsnett. Du sier ganske klart at dette ikke er noe du ønsker å bidra med.

Du ønsker ikke at staten skal forsørge borgerene med utdanning. Hvem skal da ta denne oppgaven? Heldige individer ville blitt tatt hånd om av ansvarlige personer. Mange ville falt helt utenfor. Hvilken gruppe du selv ville havnet i ville i grunn vært helt tilfeldig.

Du kan beholde skattepengene dine for deg selv, mister Flaskepost. Du skal til og med få beholde den kunnskapen og tryggheten andre mennesker har skjenket deg, på bekostning av seg selv.

Det er nettopp slike ytringer som gjør andre mennesker om til misantroper.

Hvorfor ikke ta resonnementet ditt helt ut? Hvorfor skal jeg tvinges til å betale for politi, forsvar og justis? Hvorfor skal det være mitt problem at andre ikke evner å beskytte seg selv?

Er det ikke en som ikke liker ander folk på grunn av høy iq ?
kunnskapsrik?
Noen kluss med det offentlige ?

Derfor holder seg gor seg selv og ordner opp ting på engenhad
Feks firma i skatteparadis
Hytte langt inne på finmarksvidda
Bat et øde sted på sørlandskysten

Jeg tror det du lider av er politikerforakt, og det kan man jo skjønne at enkelte lider av i dagens samfunn. Penger, grådighet, smålighet og umoral har infisert politikken som de har infisert resten av samfunnet. Jeg må bare selv innrømme at jeg har mistet noe av troen på politikken i Norge, og forsåvidt også troen på samfunnet, og menneskeheten forøvrig.

Hva gjelder misantropi, så kan du godt si jeg delvis lider av det også. Misantropi vil da si et hat ovenfor menneskeheten. Jeg sier delvis, for vi stakkars mennesker vet jo ikke alltid helt hva vi gjør. Mennesket er en ape med instinkter som av og til tar overhånd for våre rasjonelle og siviliserte evner. Er det imidlertid apens skyld at den er født med disse instinktene?

Uansett, er så lite jeg får gjort med det. Det eneste jeg kan gjøre er å sørge for meg selv. Noe jeg har intensjoner om å gjøre. Systemet, menneskeheten og samfunnet maler videre uansett hva jeg måtte mene. Når vi tar en kikk rundt oss, så er det jo også tross alt ikke så ille heller. Vi lever relativt sivilisert her i landet, selv om jeg tror hardere tider venter oss. Nettopp pga menneskets dumhet og mangel på vilje til å tenke rasjonelt.

Relativt enig. Men du sier at vi ikke har det så ille, men kan det bli bedre? Jeg mener at ineffektivt demokrati er en blindvei. Bare tenk, før klarte man å bygge veier, idag?

http://www.tu.no/bygg/2012/10/04/ska...km-dobbeltspor



Godt spørsmål. Et politivesen (som ikke er politisk styrt men styrt av samfunnet) har en funksjon. I et anarkokapitalistisk samfunn finnes det fortsatt et behov for politi og et rettsvesen ettersom et samfunn fortsatt trenger det objektive.

Nå hopper jeg av den politiske bølgen og velger heller å se på begrepet Misantropi.

Jeg ser på meg selv som en misantropist. I mitt hode er et menneske kun verdt sin vekt i karbon. Alle drømmer, følelser og idèer er noe jeg mener er kun skapt i den menneskelige hjerne. Og all "følelse" vi har av viktighet eller betydning er noe vi har kun har fordi alt annet er skremmende.

Jeg begynte for en stund siden å sette meg inn i hvordan menneskelig psykologi fungerer. Bruker mye av min energi daglig til å lese mikrosignaler i ansiktet til folk, lese løgner og tilpasse meg. Når man har gjort dette en stund så lærer man seg etterhvert et "handling-respons"-mønster. Det gjennomsnitlige individ ville blitt skremt over hvor lett det er å manipulere folk og plante idèer. Med mindre du er veldig bevisst over hvordan det folk sier til deg påvirker tankemønsteret ditt, vil du mest sannsynelig ikke engang merke at idèen er plantet. Og selv om du vet det, er det ikke sikkert du får gjort noe med det i det lange løp. Tenk inception, bare at det er mye lettere i våken tilstand; alt man trenger å gjøre er å formulere seg på en måte som pirker forsiktig i nysgjerrigheten.

Når man leser folk, ser man fort at folk lyver hele tiden. Og jeg mener HELE tiden. De lyver ikke bare om store ting eller hvite løgner. Og i de aller fleste tilfellene lyver personene for seg selv. Èn vanlig løgn er f.eks. å si at man liker en person og tro på det selv, men likevel kan personen sittte med forrakt. Det omvendte er også vanlig. (Hint: gruppementalitet).

Det er og vanlig å lyve for seg selv og andre for å bevare verdighet. Mange av de som sier "Det var ikke min skyld!"(forskjellig formulert fra individ til individ selvfølgelig) tror oppriktig ikke at det var deres skyld. Selv om det var det, og sannheten er egentlig VELDIG åpenbar. (Som: Dytte en jente så hun brekker et ben. Tilfeldigvis hadde hun osteoporose og dermed var det "hennes feil").

Poenget mitt er at den menneskelige psykologi er full av feil (eller "bugs" for den datainteresserte). De spesifikke eksemplene nevnt i innlegget mitt berører kun toppen av isfjellet og jeg er sikker på at enhver person med litt selvinnsikt klarer å se at det er mange ulemper med hjernen vår.

Tanken er som følger: Hvis mennesket som individ er fult av feil, hvordan vil disse feilene utspille seg på det større plan?

Jeg er klar over at jeg bare er et menneske selv, men før forskningen er kommet litt lengre innen genterapi så må jeg forholde meg til det. Dermed har jeg ikke noe annet valg enn å rasjonalisere det. Og i de aller fleste tilfeller fører rasjonalisering til selvbedrag, dette er ikke noe unntak.

Og tro det eller ei, jeg er faktisk lykkelig

Informasjonen jeg brukte i innlegget er en god kombinasjon av hardt fysisk lesestoff og subjektive observasjoner, eller livserfaring om du vil. Har derfor ingen konkrete kilder å komme med akkurat nå, men om du vil undersøke på egenhånd er http://changingminds.org et godt sted å begynne. Det skal merkes at man kan finne ting ved seg selv og andre som man ikke liker.

Jeg har sett en stor økning i Marxisme i flere politiske forumer. Tror flere begynner å se på verden på den måten du har begynt å se den på. Hvis ikke, så kan du heller lese deg opp i anarki.

DLF er for fri arbeidsinnvandring - men ikke uten restriksjoner. De ønsker f.eks å avskaffe alle offentlige trygde- og støtteordninger for innvandrere. Dette for å motivere til større arbeidsdeltagelse og for å forhindre at personer kommer hit kun for å utnytte våre godt beryktede velferdsordninger.
I Norge produserer vi forøvrig under halvparten av det vi spiser.

Følte dette måtte presiseres.

Du er stor i kjeften, men er du klar for å nekte statlige goder som å bo på sykehus når du tar overdose, eller risikerer livet ditt på en annen måte ? Er du klar for å stå uten hjelp fra brannvesenet når huset ditt brenner?
Du sier at det er et annet medmenneske som hjelper deg, ikke staten, men det er felleskapet som betaler kirurgen som opererer på deg.

Det vil naturligvis være en del svinn når man har et så stort apparat som staten for å fordele skatten til fellesskapets beste, men det er den beste løsningen vi har til nå.