Sitat av
uppdali
Litt tendensiøst. Muslimane i England er oftast sosialt fremmendgjorte innvandrarar med låg sosioøkonomisk status. Sjølvsagt går dei åt ekstremismen. Likeså fattige kvite som blir med i Vigrid, utan at det har så mykje med norrøn mytologi å gjera.
Hvordan avgrenses «normalt religiøse»? Skal engelske ekskluderes? Skal mennesker med lav sosioøkonomisk status ekskluderes?
Om du har statistikk du mener er bedre, mer representativ osv. ville det såklart vært interessant å se den.
Sorry bro, men du er ikkje undertrykt såleis. Med unnatak av mindre sektmiljø er det fåe valdelege, religiøse gruppor som presser vilja si på resten utanom vanlege demokratiske vegar. Om ateistar vil ha meir å seia i verdispørsmål, som dei jo gjerne mun, lyt dei få mange born og vinne kampen om demografien.
Jeg antar at du med «mun» mener «vil». UiO sin ordbok kom ikke opp med noen treff for «mun».
Jeg tror de færreste ville tolket posten min til å ligne på noe som «ateister blir undertrykt like mye som Nord-Koreas befolkning», men hey, mulig jeg tar feil (:
Poenget var prinsippet. Å la være å ta opp et tema, noe som kunne ført til økt uro rundt tema, fordi det allerede var uro rundt et tema.
Om du synes sammenligningen med Nord-Korea var søkt e.l. vil jeg påpeke at brgz dro inn krig.
Det er ikkje poenget. Det litle korstoget som 68-arane og halvsløgge Dawkins-frelste fører har i beste fall ført til ei radikalisering av elles moderate religiøse. Eg syner åt «culture wars» borti Amerika. Mange av venene mine borti Texas er i beste fall berre kristne i kjeften, men dei stemmer lell for rabiate republikanarar. Folk går i forsvar fort, må vita.
At folk, hvertfall i starten, får en nær instinktiv forsvarsreaksjon er da helt naturlig når det gjelder slike ting.
Hvorfor dette skulle være noen grunn til ikke å ta opp tema (merk: dette dekker sannsynligvis ikke hele TS sin førstepost) ser jeg ikke.
Religionen speler no ei rolle. Eg trur ikkje datamaskinar forsvinn med det fyrste heller, sjølv om dei har "oppstandi". Det er sjølvsagt mogleg at dei går bort, men lite sannsyn er der så lenge folk finn bruk for dei.
Setningen jeg siterte virket som en ugjennomtenkt påstand av typen «dette er noe som aldri kan forandres på». Unyansert og på vaklende grunnlag.
Prøver ikke å definisjonskrangle, men «religion» er et meget vidt begrep. Utvikling i en retning TS vil synes er tilfredsstillende, det tror jeg i stor grad er oppnåelig. Om man i lange tider framover vil kunne forsvare påstanden din? Oh yes.
For all del, dei fleste tankar er no tenkte alt — katolske eller ikkje. Men det er vanskeleg å koma unna at det var katolikkane som var den mest påverknadsdyktige krafti bak menneskerettane. Det er ikkje reint tilfelleleg at dei var tidleg ute med å hetse Hitler.
Adolf Hitler ble aldri ekskommunisert fra den katolske kirken. Akkurat som alle andre ledende medlemmer av NSDAP (bortsett fra Göbbels da. Som gifta seg med en protestant. Den jævel'n). Vatikanet feiret bursdagen til Hitler helt til slutten. De var tidlige ute med å hetse Hitler, men også tidlig ute med å slutte?
Dette med menneskerettigheter må du gjerne komme med kilder for. Det jeg kommer på i denne forbindelse er nok noe nærmere vår tid (ekstremt skadelige utsagn om kondomer, beskyttelse av barnevoldtektsmenn, oppfordring til etnisk rensning)