Dersom du komponerer din egen religion, hva er det da som hindrer deg i å kalle det kristendom?

Selvfølgelig er det ingenting som hindrer deg i det, men det var langt fra poenget mitt. Det eneste grunnlaget de kristne har for sin tro, er bibelen. Hvis de kristne kan tolke poengene i bibelen hvordan de vil, og velge og ignorere de punktene de ikke liker, hvordan kan de da "tro" på det i bibelen? Da blir det jo ikke basert på "religiøse fakta" (ikke det samme som vitenskapelige fakta), men heller ditt eget hode. Det blir liksom ikke "kristendommen", hvis du skjønner hva jeg mener.

Det blir litt som med jus. Hva er vitsen med et regelverk hvis det ikke er rom for å tolke den? Hvordan skal ellers tvilen komme den tiltalte til gode?

Jeg kan ikke se hvordan jeg flytter ansvar med religion. Jeg velger å tro at jeg påtar meg ansvar i stedet. I hvert fall hvis jeg skal utøve nestekjærlighet som det er påbud om i bibelen..

Mulig noen har sagt det før meg, men jeg synes du selv sier det ganske tydelig med ordene: så hadde nok ikke blitt kristen da, med mindre noen fortalte meg om det.

Hvis du må bli fotalt om det og ikke oppdager det på egenhånd, får ikke det deg til å stille spørsmålet hvem har funnet på dette?
Jeg ser ikke ned på deg fordi du er kristen, men for meg er religion mange, mange flere spørsmål enn svar og det er for meg helt ubegripelig at du finner trøst i noe så trist som religion, men deg om det.

Jeg tar utgangspunkt i det jeg vet, det jeg vet er at hver dag er unik. Ingen dager har en dag som er nøyaktig lik den forige, dette skyldes blandt annet bevegelse, bevegelse fører til forandring. Liv er også under konstant forandring, liv kan ikke eksistere uten forandring. Jeg ser på liv som en følge av forandring over tid, ikke ett produkt av en bevisst handling. Men det er bare sånn jeg ser på det, sikkert bare svada for de fleste, men like fult min måte å tenke på.

Tatt litt på spissen kan vi si at alt vi vet i dag er en gang blitt fortalt! Hvis du har levd hele ditt liv under fattige kår er ikke spørsmålene du stiller deg selv hvem som har funnet på dette, men hvorfor det er sånn? Dette er i prinsippet det samme spørsmålet som pioneerene innen vitenskap, politikk og økonomi også stilte seg da oppdagelser i gjeldende grener ble gjort! Informasjonen ble videre spredd blant lærde og menigmann til nok anerkjennelse ble oppnådd til at kunnskapen fant aksept hos majoriteten. Intet annerledes er det for religion, som på samme vis har spredd sine budskap slik de nevnte gjeldende grener i akademiet gjorde det.

Uten en anerkjennelse visner oppdagelser bort til noen andre oppdager det samme. Hvis samtiden aksepterer det, blir oppdagelsen stående som en sannhet inntil noen kan motbevise det! Her er problemstillingen den at det hittil ikke har latt seg gjøre å motbevise religionenes budskap, og i tradisjons tro blir de stående som en gyldig sannhet blant de troende til det motsatte er bevist! Dette er intet annerledes enn den praksis som utøves ellers i vitenskapen, politikken og økonomien, dvs av akademiet - dog med noen ørsmå forskjeller i revideringen (revidere = se på nytt).

Hvis du tar utgangspunkt i det du vet, så vit at du kan ikke vite alt - men du kan vite noe nytt! Troende lærer noe nytt hver dag, ikke på grunn av bevegelse, men på grunn av erfaringer! Det kan dog ikke sammenlignes med vitenskapelig empirisk erfaring, fordi religiøs erfaring ofte er vanskelig å bevise tilfredstillende nok. Troende legger derfor ikke særlig vekt på å bevise deres erfaringer siden det ikke lar seg bevises. Siden det heller ikke lar seg motbevises, er det derfor ingen grunn til å stille seg spørsmålet om hvem som har funnet på alt dette! For en troende er svaret like selvsagt som eureka er for en vitenskapsmann.

I kristendommen er det Gud; samme med Jødedommen (egentlig Jahve); i Islam er det Allah og i Buddhisme er det Buddha. Hinduisme vet jeg dessverre ikke. Hvis ikke svaret er tilfredsstillende nok, så kan man neppe kalle seg troende. Er man ikke troende er det lite vits i å stille seg spørsmålet om hvem som har funnet på alt dette, siden svaret mest sannsynligvis er like spekulativt som inntrykket av de troendes svar. Hvis du synes religion gir mange flere spørsmål enn svar, kan det være fordi du ikke har forstått religion godt nok! Det er normalt at det man ikke forstår, gir ingen svar - bare spørsmål..

For deres tro skulle ikke bygge på menneskelig visdom, men på Guds kraft.
Likevel forkynner vi en visdom for dem som er modne. Men det er ikke en visdom som tilhører denne verden og denne verdens herskere, de som går til grunne.

Nei, vi forkynner et mysterium, Guds skjulte visdom. Før tidenes begynnelse hadde Gud bestemt at den skulle føre oss fram til herligheten.


Om dette taler vi med ord som Ånden har lært oss, ikke med ord som menneskelig visdom har lært oss. Det åndelige tolker vi med ord som hører Ånden til.

Slik menneskene er i seg selv, tar de ikke imot det som hører Guds Ånd til. Det er dårskap for dem, og de kan ikke fatte det, for det kan bare bedømmes på åndelig vis.

Er dette virkelig tekst noen sliter med å skjønne eller tro på? Uansett om du er religiøs eller ikke? Jeg syns det er rart at noen mener religion er noe annet enn vitenskap og omvendt? I min oppfatning er det bare forskjellige måter å snakke om samme tingen på...

Bare en liten kommentar.. Er det ikke snodig hvordan bibelsitater og andre forkynnende utsagn ofte starter med ordet "for"? Akkurat som det impliserer at setningen er en årsak til et annet, men ikke nevnt, forhold - og at dette kunstige og ufullstendige årsak/ukjent-virkning-forholdet deretter brukes til å forklare hva som helst? Det blir en slags universalårsak til en enorm mengde spørsmål og problemstillinger, uten at det egentlig er noen faktisk forklaring på noe som helst - kun en diffusering og avfeining, ofte av typen "ikke still spørsmål, for du er for dum til å forstå svaret".

Ingen beskyldninger, og ingen disrespekt, kun en observasjon av den underliggende psykologien som later til å være ganske gjennomgående blandt en del rimelig engasjerte religiøse, og kanskje spesielt i utsagn med en noe forkynnende tone slik som dette.

Diffusering igjen.. Modne for hva? Å akseptere noe det ikke finnes et fnugg av hverken bevis, indisier eller forklaringsmessig behov for? Å tro på dette selv er helt greit, men når man begynner å kalle alle andre for umodne så begynner det å helle over mot arroganse.

Før tidenes begynnelse? Du vet at før og etter er relativ posisjonering i tid? Før tidenes begynnelse blir dermed litt vanskelig.. Hvis du skal skrive debattinnlegg så foreslår jeg at du lar slike innlysende logiske brister ligge utenfor.

Hvordan foregikk egentlig denne læringen? Vil ikke denne læringen være en del av din menneskelige visdom? Hvis du, med din menneskelige hjerne og menneskelige sinn og forståelsesevne kan forstå betydningen av disse ordene, hvordan kan det da ha seg at du ikke kan forklare de til oss andre? Og sist, men ikke minst, hva slags ord er det du snakker om?

Kan ikke fatte det, sier du, men du sa nettopp at du kan fatte det! Ånden hadde jo lært deg det! Og hva mener du med at det bare kan bedømmes på åndelig vis? Hva slags "åndelig vis"?

Seriøst?? Hvis du i det hele tatt vurderer å pirke i overflaten av hva du har sagt så raser alt sammen som et korthus! Det er null fundament i dine uttalelser! Det reneste svada! Jeg har ingen problemer med å respektere religiøse og deres tro, men jeg har store problemer med å respektere en så dundrende elendig diskusjonsstil.

Vitenskap forholder seg til det som er bevist eller kan la seg bevise. Religion angår ting som ikke er mulig å hverken bevise eller motbevise. Det er to helt vidt forskjellige ting som svært sjelden berører samme tema med mindre man er religiøs fundamentalist som bl.a. tror på ting som skapelsesberetningene og Noas ark i bokstavlig forstand.

For å svare så enkelt som jeg kan, vil jeg bruke et så dårlig eksempel som at når et barn hører: Å være eller å ikke være...Er ikke de "modne" for å "se" hva kanskje en voksen person legger i disse ordene..

Åja, så vi er ikke intellektuelt kapable til å forstå problemstillingens natur.. Er det det du mener? Relativt sett er vi på nivå med barn, mens dere religiøse er på nivå med opplyste og filosofisk funderende voksne mennesker? Slår det deg ikke som snodig at tilhørere av andre religioner sier akkurat det samme om sin religion? Slår det deg ikke som arrogant og nedlatende å inneha en slik holdning til de som ikke deler din tro?

For øvrig er det flere spørsmål til deg i posten min, så føl deg fri til å svare på de. Alle spørsmålene er relevante og oppriktige, og manglende svar vil tolkes (av meg, i det minste) som manglende evne til å gi et svar.

Skal ta med tid til resten av spørsmålene...etterhvert..Nå skal det også sies at jeg bare ville påpeke at jeg tror jeg forstår hva de mener og hva hvilken følelse de prøver å uttrykke..

Jeg syns også det virker som alle andre religioner og vitenskaper formidler det samme, bare på forskjellige måter.. Litt som at jeg tror vi alle har samme mål, men ikke samme vei til målet..

Jeg føler meg på ingen måte bedre enn noen eller noe annet i verden.

Ok, først ok fremst, du har misforstått meg fullstendig..Jeg har kun skrevet det nederste av posten min selv, det andre var et stykke fra bibelen som jeg tilfeldigvis hadde liggende på maskinen. For jeg er ikke eier av min egen bibel..

Og pga det vil jeg tillate meg å kun svare på det som jeg selv hevder...

"Er dette virkelig tekst noen sliter med å skjønne eller tro på? Uansett om du er religiøs eller ikke?" Ok, denne setningen kom rett å slett fullstendig feil ut...Noe som skjer litt for ofte med meg..Skal ta lærdom...Hva prøver å si er: Jeg syns alle religioner og vitenskaper egentlig snakker om det samme, og det overrasker meg at ikke flere gjør det samme, for jeg er ikke alene selv om jeg ikke har 1 fast religion eller en stor vitenskapelig teori som jeg setter som bombesikkert..

"Jeg syns det er rart at noen mener religion er noe annet enn vitenskap og omvendt? I min oppfatning er det bare forskjellige måter å snakke om samme tingen på..."

Lest fysikkens tao? Jeg er ikke så flink å forklare meg, men jeg føler litt at den forklarer hva jeg prøver å si.. Hvordan vi i vesten forklarer ting med vitenskap, mens østen har valgt en annen måte, men til syvende og sist opplever vi det samme...

Håper dette gir det tilfredstillende svar...Om ikke skriv litt mer på mitt nivå så blir det lettere=)

Med min dårlige måte å debattere på er du lett unnskyldt=P

Hmm, hva om jeg prøver å si at alle de tingene vitenskap kan forklare (til nå) er ting som er basert på materie? Og at jeg tror det finnes ting som ikke er basert på materie? Som at for at noen i oss skal være basert på tid må det nesten være noe som ikke er..

Er sikkert på jordet her, men jeg er et like usikkert mennesker som resten av dere, og jeg ser bare at vi alle leter etter forksjellige måter å finne oss selv eller meningen med vårt liv...Noe jeg forøvrig tror "gud" eller whatever du vil kalle det også gjør, kanskje gjennom oss og all ann materi? Jeg vet ikke jeg bare lurer, men jeg tror fortsatt ikke at religioner og den slags er vissvass selv om dagens samfunn har rævkjørt alt som en gang hadde verdier...

Vitenskapen tar også for seg ting som ikke er materie. Det finnes mange masseløse partikler, og stråling, som angår vitenskapen. Vitenskapen angår alt som vi kan vise at eksisterer uavhengig av hva det er laget av.

Den forsto jeg ikke.. Hvordan basert på tid? Selv om noe er basert på et eller annet, så betyr ikke det at det må eksistere ting som ikke er basert på det samme. Ofte er det bare snakk om menneskelig kategorisering, og hvis vi har en kategori for alt, kall den for anledningen "splink", så vil ikke det automatisk medføre at det må eksistere noe som ikke er basert på splink, for det vil jo medføre at splink ikke omfatter alt lenger, og at vi trenger en ny kategori for alt. Og vi går plutselig i sirkel.

Jeg mente bare at siden det er noe som er basert på tid, må det være noe som ikke er...I oss og utenfor oss..Siden jeg tror alt har en motsetning..

Se på det som å holde med et politisk parti. De færreste holder med et parti der de er enig i absolutt alle sakene partiet kjemper for. Man må se på de store linjene, og de store sakene.

Det å være kristen handler ikke om å tro på alt som står i Bibelen. Det handler om å tro på Gud, og tro på at Jesus Guds sønn døde for våre synder. Omstendighetene rundt dette står beskrevet i Bibelen, og kan selvsagt tolkes. Det er derfor det finnes like mange retninger innen kristendommer som det finnes kristne mennesker. Men selvfølgelig finnes det hovedgrupper, som protestanter, katolikker og en rekke mindre menigheter.

Alle mennesker har en slags dragning til noe åndelig og det er Gud. Alt på jorden har ikke skjedd av seg selv og med bibelen så har alt en mening, så Gud finnes og er en herlig person.

For å være kristen, må du tru på det som har sjedd. At Jesus Kristus døde på korset og oppstod fra de døde og at Gud finnes.

Livet får en helt annen mening når man er kristen, og man setter mer pris på ting isteden for å klage og aldri finne fred.

Noe med det å være kristen er at man får et liv etter døden, men det gjør IKKE de som ikke trur på Gud. Det er liten pris å betale for stor herlighet.

Det vil ALLTID finnes en dritt sekk eller fler som skal kverulere det jeg sier her, og vil prøve å motsi meg osv.. Men det driter jeg i, jeg vil å skal være kristen for retsen av livet mitt. Jeg taper ingen ting på det, og det er vært det.

Kristendom er ikke en teori, og hvis du engasjerer deg med å be litt dypt så vil du kjenne at det er noe som rører med deg, og du vet at du ikke er alene i det sekund. Det er den hellige ånd som rører med deg og er med deg.

Er du kristen vil Gud passe på deg, i bra og dårlige situasjoner. Dette har jeg selv opplevd en sterk gang selv.
Du får ganske enkelt englevakt som det heter og når du trur noe dumt skjer, så er det noe som gjør at det går bra eller du er heldig å slipper "billig" unna får å si det sånn.


Hvis alle hadde hoppet fra et stup, hadde du også gjort det?
Er det uten grunn at de som ikke har det så bra, trur på Gud? mens de som har det veldig bra (eks Norge) ikke trur noe særlig på Gud?

For dere som MÅ ha bevis for å tru, er egentlig dumme. Meningen med tru er at den som tror, skal få belønning.

Bibelen er egentlig ganske komplisert og inneholder mange skulte koder. Noen av de er fantastiske og viser at bibelen er bygt på en unik måte som ingen mennesker hadde noen gang klart!

Så for dere som trur på noe annet.

Finnes det noe negativt, så finnes det alltid noe positivt.


Enkelt sett, valget er ditt. Du er ikke perfekt, og blir tilgitt for dine feil. Be til Gud om det.
Men den som utnytter Gud sin herlighet og nåde vil bli straffet og vil ikke komme i paradis.


Det spiller ingen rolle om kompisene dine trur på Gud, eller hva en dust trur han vet om noe han ikke har opplevd.

Spm, er. Trur du på Gud? Er du villig til å tru på Gud å gi han en sjanse til å vise hvor mye han kan oppleve?


Tenk deg selv når du er i en dårlig situasjon, da kanskje det hadde vært greit med litt tru? Og vite at han hjelper deg?



Ønsker ingen kommentarer eller PM på dette. Det er for mange faktorer som spiller inn. Så, ja. Gud finnes for deg!

http://img.chan4chan.com/img/2009-02-24/1235514750825.jpg

Fordi bibelen gir deg lettvindte svar på noe så må det være sant?
Nei, alt på jorden har ikke skjedd av seg selv. Det er derfor vi har evolusjonsteorien.

Så du kan drite i å følge de ti-bud så lenge du tror?
Jeg er ikke kristen, og jeg er kjempe fornøyd med livet
Hvordan vet du at man får et liv etter døden? Det er en stor pris å betale for å gi opp sin kritiske sans spør du meg.
Jeg er den "drittsekken"! Hvorfor skriver du i denne tråden? Du vil ikke at andre skal "kverulere" eller motsi deg, altså du åpner ikke for en diskusjon.
"I hverdagsspråket brukes teori ofte for å betegne en «ubekreftet antagelse»." Altså er alt som står i bibelen en teori. Det siste der er kristent propaganda, så ser ikke poenget med å svare på det.

Dette skjer med så og si alle mennesker, enten man er kristen eller ikke. Dette fenomenet kaller vi flaks på norsk!
Good and bad things happen, learn to live with it.
Tok ikke den første metaforen.
De som ikke har det så bra har større nødvendighet for å tro på noe større enn seg selv. At alt har en mening osv, av den grunn at de ikke har det så bra. Det du skrev talte mot din egen sak.
Ja, du har helt rett. Man er dum når man vil ha bevis på at noe har skjedd.
Damn, du er opplyst min unge mann.
Show me.
Noen andre kan svare på dette hvis de vil, jeg har ikke tid nå.

Men det fikk du uansett! Ikke skriv på et diskusjonsforum neste gang du ikke ønsker kommentarer eller PM på posten din. Mange faktorer som spiller inn? Din arroganse og manglende kritiske sans?

Jeg kan kalle meg selv kristen. Vist jeg ikke hadde vokst opp i en katolsk familie hadde nok ikke vært like kristen nå. Men jeg tror nok jeg hadde følt at noe manglet. Så jeg tipper da at jeg hadde blitt kristen til slutt.
Får meg så er ikke kristendommen noe du velger, jeg synes mer det er noe du er vist noen kjønner meg:P

Jeg tro at når det kommer til det “store spørsmålet”, så har vi alle et slags bilde av hva det er, vi har bare ikke noe ord son er dekkende nok. Noen velger å kalle det Gud, noen kaller det Allah og andre igjen kaller det big-bang. For meg blir alt sammen ord som prøver og forklare begynnelsen, noe vi som sagt, alle har et bilde på. Hvis vi ser bort i fra det bildet vi alle har og tenker oss en bil, ikke noe problem og se for seg en bil, alle har jo sett en bil. Vi vil selvsagt ikke se for oss den samme fargen alle sammen og heller ikke den samme modellen, men vi kan alle se for oss en bil. Hvis vi prøver å tenke oss tilbake i tid, si for eksempel ca 2000 år. Det var på denne tiden ingen som viste hva en bil var, men dersom vi tenker oss at det plutselig en vakker sommerdag på torget når alle er samlet for å bytte dagens varer, kommer det plutselig en bil susende forbi folkemengden for så forsvinne i horisonten. Det ville da ikke være noen som ville kunne forklare nøyaktig hva dette var, for ingen har sett noe lignende. Noen ville kanskje kalt det en slags vogn med fire hjul som brølte og luktet svovellignende, mens andre ville kanskje kalt det for en djevelsk demon, og spekulasjonene rundt hva det faktisk var ville eksitert den dag i dag. Problemet ligger i at det var ingen som hadde sett en bil før, og den ble borte før noen fikk muligheten til å undersøke det nærmere. Sånn føler jeg at det er med begynnelsen også, vi har på en måte alle sett det for oss, men på lik linje med bilen, forsvant den i horisonten og vi har ikke lenger muligheten til å se nærmere på den. Og siden vi ikke helt forstår begynnelsen begynner vi forklare det bilde vi ser for oss at begynnelsen er. Og her ligger sånn som jeg ser på det problemet, når vi alle skal forklare noe vi har “sett”, men ikke helt forstår, blir det ganske fort mange versjoner av begynnelsen. Det jeg da foreslår er at hvis vi slutter å snakke om det vi ikke forstår men heller kaller det for en begynnelse, noe vi alle vet har funnet sted hva vår eksistens angår. Og hvis vi kan enes om at alt hva oss angår hadde en felles begynnelse, så kan vi kanskje også enes om å ta for oss hva begynnelsen var når vi vet nøyaktig hva det var. Vi kan selvfølgelig utveksle meninger om hvordan vi ser for oss begynnelsen, men ingen kan per dags dato si nøyaktig hvordan det hele startet, for det var ingen av oss som var der, men siden vi er her, kan vi med sikkerhet si at en gang startet det hele. Så hvis vi tar utgangs punkt i at ingen vet, noe ingen gjør, så må vi prøve å finne det ut gjennom forskning og eksperimenter, noe vi driver med den dag i dag. Dette blir etter min mening den eneste riktige fremgangsmåten, det blir selvfølgelig gjort feil underveis, men det er jo som sagt fordi ingen vet, men det veldig mye vi har funnet ut, underveis. Så for meg handler det egentlig bare om å akseptere at vi faktisk ikke vet hvordan det hele begynte og at framtiden er ubestemt.

Sa jeg at det var få av de som forstod? Jeg kan ikke se det, men om du tolker det slik så var det ikke slik det var ment..

Jeg har ikke sagt at jeg forstår alt nei. Jeg har heller ikke sagt at jeg tror det.

Jeg sa at jeg visste noe mer enn slik som han la det ut.

Du kan godt si at Gud har opplyst meg, men skal du forstå det så man først vite hva Gud er. Og jeg ser ikke på meg selv som at jeg tror på Gud. Jeg vet om Gud, men jeg vet ikke alt. Jeg kjenner mine foreldre, men jeg forstår de ikke til enhver tid.

Å tro er å ikke å vite. Derfor blir orderne "jeg tror på Gud" veldig feil i manges ører og dermed vil ikke folk la seg knyttes til en trosretning. Noen velger heller å holde seg til vitenskapen for den kan de iallefall slå i bordet med. Men det er jo ikke så enkelt at det er bare det vi ser som eksisterer..

Om du ikke forstår hva jeg skriver og synes alt virker som en selvmotsigelse så trenger du jo ikke å tro på meg eller prøve å forstå meg.

Jeg er ikke verdens beste til å ordlegge meg fordi ord strekker desverre ikke alltid til. Så om det er mer du er usikker på så er det bare å spørre så skal jeg svare deg så godt jeg klarer

Det er godt mulig at vi bare misforstår hverandre nå, på samme måten som jeg prøver å forklare i et tidligere innlegg. Det jeg har slått meg til ro med er at vi kan ikke vite alt, noen ting må være uvist. vi kan med stor sansynlighet forutsi hva som kommer til å skje, men aldrig helt sikkert. Usikkerheten øker med hvor langt fram i tid vi prøver å se. Håper ikke dette ble for uklart, jeg er heller ikke den flinkeste med ord, og det som høres bra ut i mitt hode, klinger sjelden like bra i andres.

Jeg vet det, det var derfor jeg tok det opp.. Fordi jeg mener at på en måte så er alt allerede bestemt.. Det eneste vi kan endre med framtiden er hvordan vi tror den blir.. Men framtiden i seg selv er allerede bestemt.

At vi ikke kan vite alt er fult forståelig. Poenget mitt var bare at framtiden i seg selv er bestemt. Ikke at vi kunne vite bestemt hva som skjer hvis det ble noe klarere

Vi er nok enige når det kommet til stykke

Enten misforstår jeg deg helt, eller så er jeg veldig uenig, men kan kanskje om jeg ikke misforstår helt, si meg enig i at noen ting med fremtiden er bestemt. Sett ut i fra at jeg kan med all sansynlighet si at om nøyaktig ett år kan vi med stor sikkerhet si at jorda vil befinne seg på omtrent samme sted som nå, i forhold til sola, men vi kan ikke med like stor sikkerhet si at Jens Stoltenberg vil være statsminister. Er det dette du mener?

Det er vesentlig annerledes kun ut fra en reduksjonistisk synspunkt. Hvis jeg tar utgangspunkt i min egen religion, kristendommen, er budskapenes troverdighet likestilt med vitenskapelige teorier. Et eksempel er 1 Pet 1,22–25. I overført betydning forteller dette bibelsitatet oss om likeverd. Det kan være vanskelig å oppdage første gang man leser det, men jo flere ganger man leser dette sitatet, jo tydeligere kommer budskapet frem. Denne "hypotesen" som du kaller det, er normalt akseptert og nedtegnet i Verdenserklæringen om Menneskerettighetene den dag i dag, og vil - hvis jeg tipper rett - stå slik til evig tid (dog kanskje med noen fremtidige revideringer som sagt).
Kilde: Verdenserklæringen om Menneskerettighetene

Det interessante med slutningen min, er svaret den siste setningen i sitatet mitt. Spør du en troende om hvem som har funnet på alt dette i dennes religion, la oss si kristendommen, bør svaret være ganske opplagt. En trenger ikke å være rakettforsker for å komme frem til den konklusjonen der, og i grunn er spørsmålet ganske retorisk. Feilen jeg gjorde var å svare på det.. Skulle kanskje benyttet meg av et annet ord enn akkurat eureka siden det var noe misvisende, men i skrivende stund var det det eneste jeg fant treffende. I ettertid ser jeg jo hvor treffende det i virkeligheten var - og det var ikke særlig imponerende. My bad!

Kan du med hånden på hjertet si at du har søkt etter svar som religionen kan besvare? Og kan du med hånden på hjertet si at du har stilt de rette spørsmålene? Kan du i siste instans med hånden på hjertet si at du forstår religionen godt nok?

Det ville for eksempel være lite nyttig i å spørre en matematiker om f.eks: Svekket "mineness", som i psykologien spesifiseres som at pasienten opplever å ha mistet eierskapet (mineness) til tanker, følelser, sanseinntrykk og handlinger, slik at disse prosessene virker upersonlige, anonyme, livløse eller på en måte mekaniske. Matematikeren ville neppe kunne lagd noen matematiske modeller som ville forklart deg dette, mens psykologen ville ha forklart deg at du da mao har mistet noe av tilknytningen til selvet. En kan føle seg som et objekt, ikke som et menneske med sjel. Religion har også muligheten til å besvare dette spørsmålet, hvis den med svekket "mineness" søker aktivt etter svaret. Det er også muligheter for at de som ikke har svekket "mineness", men sterk nok tro, vil kunne finne det samme svaret som den ulykkelige. Men i prinsippet er ikke dette et spørsmål som en uten svekket "mineness" ville søkt svar på.

På samme viset som at en lærebok i fysikk ikke legger ved fasit på samme side som oppgavene studenten skal løse, gir heller ikke bibelen - eller en annen religions hellige skrifter - svaret foran nesa på disippelen. Læreboka i fysikk vil kanskje legge ved svarene i slutten av boka, noe som til syvende og sist også blir gjort i religionen. Siden religion baserer seg på lærdom via erfaringer, i hvertfall i den funksjonelle definisjonen av religion, kan man på sett og vis si at fasiten også blir lagt ved til slutt i religionen. Når livet vårt opphører får vi det endelige svaret. Men i min religion, kristendommen, forkynnes det om at visdom må søkes, og ikke tas for gitt. Det er budskapet. Det er tvilsomt om noen er uenige i dette budskapets troverdighet..

Jeg vet ærlig talt alt for lite om hinduisme til at jeg bastant kan påstå svaret om hvem som har funnet på dette til denne religionen, men det lille jeg vet er at opphavet til hinduisme ligger i brahmanismen. Kanskje det var Brahman selv, Skaperguden, som fant på det?

At hinduismen består av flere skoler var jeg derimot fullt klar over

Tirsdagen er ikke bestemt, den er avhengig av alt som skjer fram til da. Og først på onsdag, og ikke før, vil tirsdagen være bestemt, for før onsdag har ikke tirsdagen skjedd. Med andre ord, så kan du på onsdag se tilbake på hva som skjedde på tirsdag. Så igjen bare fordi at du vet at på Onsdag 24.03.10, så hvet du hva som skjedde tirsdag 23.03.10, så er det helt uten noen som helst betydning. Tirsdag 23.03.10 er på ingen som helst måte noe mer bestemt bare fodi du sier at dagen etter, jeg gjentar etter, vet hva som har skjedd. Det blir som å si etter å ha fått igjen resultatene på en prøve at: Jeg skulle hatt beste karakter for jeg kan jo alle svarene nå. Du trenger enten å tenke litt mer over hva du sier eller hvordan du ordlegger deg, for det du sier henger ikke sammen.

Ok. Se for deg en tidsmaskin. Du reiser til neste Onsdag og opplever f.eks at din mor blir påkjørt..
så drar du tilbake til idag. Men når du reiser tilbake i tid så slettes hukommelsen av alt du har opplevd i fremtiden.

Ok. Da vil du altså være her idag, hvor du har sett framtiden du vet at moren din dør, men da du reiste bakover i tid så ble det minnet slettet. Uansett hvor mange ganger du reiser du foretar deg til neste onsdag så vil du alltid se det samme skje. Den eneste måten å forandre neste Onsdag er å vite nøyaktig hva som skjer og ta dette med til idag for så og endre på det som f.eks oppholde henne slik at bilen som kjørte på henne passerer utenatt din mor er der.

Ta også eksempelet fra Matrix hvor Orakelet sier til Neo: "Ikke vær lei deg pga av vasen". Han svarer "hvilken vase?" snur seg og kommer borti vasen som blir tippet ned av bordet og knuses i gulvet. Så sier hun: "Men hva hadde skjedd om jeg ikke sa noe?Hadde vasen da knust?"

Er det noen andre som skjønner hva jeg mener og kunne belyse det hele fra en bedre ordleggelse?

Hvorfor skal jeg prøve å stoppe noe jeg ikke vet om at kommer til å skje, og hvis hukommelsen min blir slettet når jeg reiser tilbake, og jeg hvet om dette på forhånd, da skriver jeg bare en huske lapp, men hvis jeg gjør det, da vil jeg jo aldri se min mor bli påkjørt i fremtiden,. Og om jeg ikke går for huskelappen, nei da husker jeg ingenting når jeg kommertilbak, noe som bringer meg tilbake til: Hvorfor skal jeg prøve å stoppe noe jeg ikke vet noe om?

Ja, og hvis et tre faller i skogen, men ingen høer det, lager det da noen lyd?
Ja, det braker noe inni granskauen.
Jeg håper du en dag innser at du babler deg bort i dine egene selvmotsigelser, men fram til da kommer nok ikke vi til noen enighet.

Som du selv sier. Du kan ikke hindre noe i å skje, når du ikke vet at det vil skje.

Det er ikke slik at jeg mener at det bare er å sette seg ned og ikke gjøre noe fordi alt er forutbestemt. Ser jo nå at mye har blitt satt litt for på spissen.

Fremtiden bestemmes jo ut ifra fortiden. Men du er enig i at det som skjer neste tirsdag har allerede skjedd neste onsdag og på den måten har det vært "bestemt" fordi det var nettopp slik det ble. Men vi kan ikke vite noe om neste tirsdag før den faktisk kommer.

Vi kan endre vår tro på hva framtiden vil bringe, men vi kan ikke forandre det faktiske hendelsesforløp som vil skje. Jeg ser nå at det er litt dypere enn jeg først trodde selv.

Jeg kan jo snu på det.. Finnes det en annen verden helt lik denne, men hvor jeg har tatt andre valg og lever ett annet liv? Hvis ja, hvilket er det ekte?

Jeg tror fult og helt på at jeg kan forandre framtiden, problemet er bare at jeg ikke vet hva den innebærer. Derfor handler jeg slik at den skal bli best mulig. Og som Bibelen taler om :"Det Gode skal seire". Men det vil også si at siden jeg ikke vet hva jeg kan forandre så er det kanskje ingen forandring?

Jeg legger bare temaet litt dødt da det ikke omhandler topic. Send meg gjerne PM. Men jeg vil tro vi ble litt mer enige nå?

Nei, de er vesentlig annerledes i sin natur. Det er to vidt forskjellige ting bygd på vidt forskjellige prinsipper. Vitenskap har som prinsipp at alt skal bevises med den største sikkerhet, mens religion har som prinsipp at du kan ikke vite, du må tro, eller anta om du vil. Hvis du i dette spørsmålet tar utgangspunkt i din egen religion, tar du utgangspunkt i at noe som aldri har blitt bevist på noen måte er sant og riktig, noe som bryter totalt med vitenskaplige prinsipper. Med andre ord, det du sier er "hvis jeg tar forbehold om at dette utsagnet er helt korrekt, er dette utsagnet helt korrekt".

Dette er i grunn akkurat hva jeg mener. Religion og vitenskap er to forskjellige ting. Her har du bladd frem et bibelsitat som snakker om søskenkjærlighet. Likeverd i overført betydning, kanskje, men hva har det med vitenskap å gjøre? At folk flest er enige i at ingen mennesker er mindre verdt enn andre og at dette er diffust nedtegnet i bibelen er ikke en gang relevant til om religion og vitenskap er to sider av samme sak. Det har ingenting med vitenskap å gjøre.

Det er jeg enig i. Og selv om man skulle ta utgangspunkt i at religion bare er oppspinn, vil det fortsatt ikke være snakk om at én person eller gruppe har "funnet på" religionen. Generaliseringen du, kanskje ved en feiltakelse, gjorde, om at det som ikke kan motbevises ikke bør stilles spørsmål ved, var det jeg var uenig i, av innlysende grunner.

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke kan se et eneste spørsmål religion kan besvare, hvor spørsmålet ikke skapes som en direkte følge av et utgangspunkt om at religionen er sann, eller som ikke allerede er besvart av vitenskapen. Altså, jeg kan ikke se at religionen besvarer andre spørsmål enn sine egne. Hvis du mener jeg tar feil, kan ikke du gi meg noen gode eksempler, da?

Du beviser her poenget mitt med at vitenskapen, i form av psykologi og/eller psykiatri, allerede besvarer spørsmålet på en grundigere og mer sammenhengende måte enn det religionen gjør. Kanskje du kan du besvare spørsmålet om svekket "mineness" gjennom religion, men du kan altså også besvare det vesentlig mer grundig og konkret, og løse det, med vitenskap.

Det er nok ikke så mye at jeg ikke forstår hva du mener, som at jeg er uenig i det følgende:

Hvor mye av emnene og detaljene av det som står i fysikkbøkene mine tror du omtales i Bibelen, Koranen, Toráen eller noen av de andre religiøse manifestene? Absolutt ingenting! Hvor mye av detaljene som står utbrodert og forklart i disse religiøse manifestene tror du er omtalt i fysikkbøkene mine? Igjen, absolutt ingenting. Altså omhandler vitenskap og religion svært sjelden de samme temaene, og grunner i forskjellige ideologier. Religion handler om å akseptere tilsynelatende mirakuløse hendelser og entiteter uten å hverken kreve eller ønske bevis eller stille spørsmål om hvordan dette hendelsesforløpet kan forklares i detalj. Religion omfavner det uforklarlige uten ønske om forklaring - kun aksept. Vitenskap er stikk motsatt i den forstand at alle hendelser og fenomener skal forklares og forstås, og først når de er forklart, forstått, testet og plassert i det store puslespillet kan de aksepteres som sannheter. Når vitenskap og religion har to så vidt forskjellige grunnlagsmodeller, og samtidig svært sjelden omhandler de samme temaer og emner, kan man vel trygt konkludere med at de ikke er to sider av samme sak.

Jeg tolker deg slik at du mener begge deler, både religion og vitenskap, er beskrivelser av verden rundt oss, og på akkurat det kan jeg si meg enig, men påstanden om at de essensielt "snakker om det samme", som du tiligere nevnte, er i min mening å dra det for langt - deres fundamentale ulikheter og forskjellige temaer tatt i betraktning. Atlas-og-reise-analogien din finner jeg derfor ikke anvendelig, ettersom vitenskap ikke er en beskrivelse av religion slik som et atlas er en beskrivelse av landområder.

Jeg er også enig i at religion og vitenskap fint kan eksistere side om side, men de er ikke det samme.

Hvordan går religion og vitenskap hånd i hånd?

religion er basert på tro og mirakler og vitenskap er basert på empiri.

Der religion nøyer seg med at gud skapte jorda og livet på jorda med simsalabim krefter prøver vitenskapen å studere utviklingen av alt og hvordan det startet.

I bibelen så er det alerede "dokumentert" hvordan de mener jorda ble skapt. Og det var gud. Har de bevis? nei, men de velger å tro. Det gjør ikke vitenskapen, den vil vite.

Og jeg mener at de er avhengig av hverandre=) Og jeg kan ikke ordlegge meg bedre, så når jeg en dag kan det, skal vi kanskje snakkes igjen=) Du sier lege, jeg sier trollmann=)

okay, legger meg flat. Blir bare oppgitt når folk skal motsi meg. Anyways.

Det er noe i det med kristendom, så hvorfor ikke prøve det når man stort sett prøver alt annet? Hmm? Der har vi et smil, ja.. Noe til? oi, et til ja.. Nei se her, flere..

bra.

Relgion, eller Kristendommen, er ikke basert på tro i den forstand at de ikke vet. Fordi opplever Gud som faktisk gjør mirakler. Disse menneskene lovpriser denne kraften som er "alt-skapende". En ikke troende vil lete etter de naturlige forklaringene på at mirakler skjer. Ser ikke noe galt i noen av delene.

Vær også klar over at Big-bang teorien (kanskje?) ikke er bunnsolid. Så vidt jeg har forstått så er det enda en del ubesvarte spørsmål rundt en slik hypotese. (Advarer om at dette er bare noe jeg har sett på Discovery og lest i noen bøker jeg ikke husker navnet på.)

Jeg liker å se på Gud på denne måten: Gud er som en magiker, han viser triks de fleste ikke kan forstå, men for Gud er det ikke noe "overnaturlig" for han kjenner hemmeligheten bak trikset og hvordan det utføres. Men dette betyr jo ikke at andre kan finne ut hvordan han gjør mirakler, som man kan finne i vitenskapen. Hvem sa at Gud ikke skapte Big-bang?

Problemer er at ordet "Gud" helt har mistet sin mening. I mine øyne er ikke Gud et supersize vesen som våkner ned på meg 24/7. For meg er Gud mer en kraft som finnes i alt levende.

Handler om å tro jo. Selv prester sier det til meg når jeg spør dem om hvorfor de ikke vil vite. "det handler om å tro" sier de. Da de selv innrømmer at ingenting er bevist.

og gud har ikke utført no mirakler de siste 2000-4000 år.
Så hvilken kraft er det de lovpriser? miraklene noen menn som trippa seg på psykadeliske sopper skrev om? Akkurat.

Så klart bigbang teorien ikke er solid. er jo derfor det kunn er en _teori_ og ikke fakta.

Gud er en magiker som viser triks vi ikke kan forstå? når var sistgang han viste noe i det heletatt?

Hvem sa at gud ikke skapte bigbang?

Anntar du at alle som ikke tror på jesus kristus er ateister?
Jeg har aldri rejecta tanken av en gud/skaper. Det ville vært ignorant av meg da jeg og resten av verden vet så lite om alt i universet.

Men jeg rejecter lett den guden de abrahamske religionene presentarer for meg.

For alt vi vet så kan jo vitenskap være skapt av en skaper også.

Da tenker jeg på evolusjonssystemet.

Vi mennesker har jo skapt nanoroboter som utvikler seg på samme måte som evolusjonen. Først lærte de å gå av seg selv og så lærte de å gå trapper av seg selv også. De lever og forsker som oss mennesker og alle andre dyr.
Ta fjellgeiten som et eksempel. Hvem lærte den å klatre fjell?

Så hvis vi har greid å programmere roboter til å tilpasse seg og utvikle seg selv. Så da er det kanskje en sjanse for at noen har gjort det samme med oss som lever i dette universet.

Dette er ikke en teori jeg står for, men poenget er at vi vet ikke hva svaret er.

Så det kan for all del være jesus kristus, men den teorien slo ikke ann hos meg.

Om alle atomer har kommet fra ett originalt "førsteatomet", så kan vi med forenkelt språk si at alle andre atomer er et produkt av dette "førsteatomet".
Og da syns jeg at det er logisk å trekke den konklusjon at for mange tusen år siden brukte de andre ord på det de opplevde. Men at vi alle kommer fra gudeatomet og bare er atomer sprunget ut fra det er vel alle enig om? Eller vi er alle guds barn som kristendommen bruker...

Ja nå er du inne på det

Gud har utført mirakler i nyere tid og det skjer hver dag. Det er bare om du vil velge å tro at alt er tilfeldigheter eller ikke.

Noen eksempler på mirakler (lister kun opp ting jeg har opplevd selv da dette er det eneste jeg vet er bevist for meg): økonomi som ordner seg selv, muligheter som oppstår fra ingenting, situasjoner som jeg sitter dypt i men kommer meg lett unna..

Noe litt mer konkret: Ei bestemor som hadde uhelbredelig kreft, ble ut av intet frisk, legene aner ikek hva som har skjedd, (kan godt hende det er en naturlig forklaring, men omså: jeg opplevde et mirakel). Kjørte en bil da det etterhvert begynte og lyse på bensin, men jeg klarte å kjøre i nesten 5 timer da jeg var i finland og ikke kunne bruke kortet, kan også bare ha vært noe galt med måleren på bilen, motorfeil som har fikset seg selv (kan også være tilfeldig).

Og som jeg sa alt kan godt ha en naturlig forklaring, men hvorfor skal det ikke være Gud?

Det er ikke slik at jeg setter inn Gud der jeg ikke kan forklare ting, men jeg har som sagt opplevd Gud så jeg er jo ikke troende i den forstand.

Men hvorfor skal man ikke tro på Gud? Bare fordi at det er for lett at "han" skapte verden?

Den som har de beste argumentene er jo ikke alltid den som har rett.. Og man bare fordi flertallet mener noe betyr ikke det at det er det som er rett. Og dette gjelder begge veier når det gjelder relgion og vitenskap.

Jeg er en som alltid leter etter gode forklaringer på "mirakler" fordi ejg tror ikek på de. Men mitt problem er: Er alt bare en tilfeldighet? På den ene siden så er det fult mulig, samtidig som jeg ser at det ikke kan være tilfeldigheter.