Reflektert litt rundt den lille rageranten min. Det gir ikke mening, har jeg tenkt når det der hjar skjedd. For det er noe skikkelig rart som skjer når jeg er på freak og får høre det samme drittet om igjen. Men jeg tror jeg forstår hvorfor nå.
Det er én liten del av livet der jeg ikke kjenner meg selv igjen. I Slutten av 2018, jeg hadde jo totalt mistet evnen til å mentalisere og gjorde masse greier jeg aldri skulle gjort. Altså jeg snakker ikke om utagerende mongoatferd i nattetimene, jeg snakker om en total disconnect fra andre mennesker.
Det å virkelig ikke klare å forstå hva som egentlig skjer, det å f.eks sitte i en shitty sosialbolig og skyte heroin med dronen min, krangle på freak og virkelig ikke forstå hvordan folk kunne oppfatte meg så fucket. Sende syke mails til folk og sånn.
Dere må forstå at av alt dritt jeg noensinne har opplevd, må det være det nærmeste noe reelt traumatisk for meg. Jeg oppførte meg ikke bare, jeg var jo riv ruskende gal den gang.
Og det er som om all den overveldende fortvielden frustrasjonen jeg kjente den gang kommer tilbake når jeg blir konfrontert med noe som i og for seg er så ubetydelig som du får det.
Altså hadde folk stått face to face og sagt akkurat det samme, hadde det vært en god diskusjon. Men i stedet blir jeg så sykt trigget at jeg ikke engang husker detaljer fra det etterpå. Det er ikke sånn jeg er, lenger, ellers i livet.
Men jeg har merket det med damer og, det er som om noen få settinger får meg til å falle tilbake til gamle atferdsmønstre. Det er vel gjerne naturlig, når det er der du har hatt de kjipeste opplevelsene.
Høres sikkert fucket ut å oppleve det som mer traumatisk å krangle på internett enn å ...., vi dropper den, men dere skjønner... men det å kunne gjøre meg forstått og forstå andre, rent objektivt, har alltid vært min redning når jeg før i tiden var dårlig i alt annet. Å miste det er akkurat som den drømmen jeg hadde.
(Jeg drømte at jeg var den første homo sapiens, og at jeg hadde så mye jeg ville si til de andre, men de ville bare jakte på mammuter. Super kvasipsykose stempleghb-drøm. Kanskje det var akkurat det der jeg drømte om. (Og husk at homo sapiens først og fremst var overlegne på kommunikasjon og samhandling, de hadde mindre hjerne, så ikke tenk at det var en sånn "jeg er bedre enn alle"-greie. Jeg klarte bare ikke gjøre meg forstått. ))
(Spørsmålet er selvsagt om det er negativt eller positivt å oppsøke samme situasjoner om igjen. Jeg tenker i utgangspunktet ja, at dette er noe som går over, men det krever eksponering. Får høre med fagfolka til uken. )
Sitat av
Nurse Betty
Hvor lenge har vi vært på sidelinjen og heiet på deg?
Det gjør vi ennå, stå på, du kan klare dette.
Droner eller Rav det virker sikkert på det meste, men for vanlige idioter er det litt vanskelig å forstå.
Lykke til uansett, vi heier fortsatt sel om vi ikke hvet på helt hva.
Klem fra Betty
Hehehe du sier noe der :* Klem++
(haha nå virket det sikkert som om jeg prøver å få det til å se ut som om vi er på flørteren, det var ikke meningen.)
Vi knuller jo bare
(hehe neida)
Sist endret av Tøffetom; 13. juni 2021 kl. 14:20.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.