Sitat av
DumDiDum
Kortsiktig, definitivt.
Ikke bare kortsiktig. For det første, når er det ikke lenger et kortsiktig perspektiv? Fem år? Ti? Tjue? Hamas har drevet denne strategien i 27 år. Islamsk jihad har drevet den i 35. Dersom dette skal være smart på lang sikt – når målet er gode levekår, fred og en selvstendig palestinsk stat – burde vi ikke da snart se denne positive virkningen begynne å manifestere seg? Denne taktikken har bare medført elendighet, aller mest for det palestinske folk, og det er ingen grunn til å tro at det skal snu.
Ta uttrekningen i 2005 som eksempel. Israel trakk seg ut militært og fraflyttet alle bosetninger. Grenseovergangene var åpne, det var ingen blokkade og det forelå lovnader om blant annet bygging av havn og flyplass på Gaza. Mange mener fremgangen i sistnenvte var kritikkverdig treg, men det ble bråstopp i prosessen i det Hamas bare noen måneder etterpå bortførte en israelsk soldat og angrep en grensestasjon. Grensene ble da også stengt. Etter den israelske uttrekningen trappet Hamas også kraftig opp sine rakettangrep, noe som i 2007 resulterte i blokkaden av både luft, sjø og land. Og hver gang de trapper opp angrepene sine gir de Israel en unnskyldning til å gå til motangrep. Dette er konsekvent og forutsigbart.
I tillegg er det helt tydelig at Israel nekter å gå seriøst inn for en palestinsk stat så lenge Hamas kjører på med angrep. De gir Israel en ypperlig anledning til å fortsette sin bosetningspolitikk hvor de spiser seg inn på palestinsk land. Skal det være noe håp om å etablere en palestinsk stat, og skal det være noe håp om å normalisere levekårene på Gaza med åpne grenser og fri ferdsel i luft og sjø, så må Hamas slutte med angrepene. Men så er Hamas heller ikke interessert i en tostatsløsning, jamfør for eksempel sitt charter; de vil utrydde Israel og opprette en islamsk stat fra Jordan til Middelhavet. Det er, som du sikkert er enig i, ikke bare Israel som har ideologisk interesse av disse landområdene.
Sitat av
DumDiDum
Dette er å akseptere argumentasjonen til en bølle. Den sterke parten straffer den svake hardt, brutalt og nådeløst når den svake gjør motstand, og dermed blir det ett tilsynelatende logisk gyldig argument at handlingene til den svake aldri har ført til noe godt.
Nei, det er ikke å akseptere argumentasjonen til en bølle, for jeg argumenterer ikke fra bøllens perspektiv eller på vegne av bøllen. Argumentet står uavhengig av rettmessigheten til den eventuelle bøllens reaksjoner. Å kalle meg umoralsk hvis jeg godt gjemt i en folkemengde og vel vitende om hva som vil skje stadig roper ukvemsord til en voldelig psykopat, slik at han gang på gang banker opp og plaffer ned horder av uskyldige mennesker, er ikke å akseptere argumentene til en psykopat eller uskyldiggjøre psykopaten. (Uten øvrig sammenlikning med Israel.) Det er å holde meg rettmessig ansvarlig for å handle på en måte jeg visste fikk grusomme følger. Og i Israel-/Palestinatilfellet vet vi at det finnes måter å gjøre motstand på som ikke medfører hard, brutal og nådeløs straff, samtidig som de voldelige angrepene mot israelsk sivilbefolkning bare forverrer situasjonen. I tillegg vil flertallet – 70% – av palestinerne på Gazastripen at Hamas skal slutte å skyte raketter og at motstanden bør være fredelig. Og i tillegg til det igjen gjemmer Hamas våpen og medlemmer i bomberom, folkemengder, kritisk infrastruktur og skoler, med ledelsen på luksushotell i Qatar, mens det i ekstremt stor grad er sivilbefolkningen som tar støyten. Uavhengig av hvor umoralsk Israels gjengjeldelse er, så er det ingen tvil om at handlingene til Hamas medfører enorme mengder lidelse for sivilbefolkningen i form av forutsigbar israelsk bombing og blokkader, i sterk kontrast til det fredelige alternativet.
Sitat av
Unsub
Israel-Palestina konflikten omhandler den Palestinske søken etter å bli en nasjonstat. Det som hindrer denne prosessen er Israel sin strategiske annektering av land som er viktig for en Palestinsk stat og en Israelsk uvilje til å forhandle om en Palestinsk stat.
Det dreier seg også selvsagt om levekårene og lidelsene til innbyggerne på Gaza, og hvilke fremgangsmåter som er mest og minst trolig å lede til opprettelsen av en selvstendig palestinsk stat, og hva som bare leder til ødeleggelse og elendighet. Det er du selv som har påstått at Hamas' strategi er attråverdig, legitim og produktiv, men når motargumentene til dette kommer så blir du bemerkelsesverdig unnvikende.
Og ja, Israels ideologisk motiverte annektering av land gjennom bosetninger og utposter er et stort hinder på veien mot en selvstendig palestinsk stat, og det internasjonale samfunnet burde presse Israel beinhardt for å få praksisen til å stoppe og bosetningene fraflyttet. Men det gjør ikke Hamas noe bedre.
For øvrig skjønner jeg ikke hvorfor det skal være så vanskelig å forstå, enn hvor tydelig det påpekes, at man ikke trenger å støtte Israels Palestinapolitikk eller bombing av Gaza for å være mot Hamas, eller støtte Hamas fordi man er mot Israels Palestinapolitikk. Men dette falske dilemmaet virker å være så solid fastspikret hos enkelte, at de støtter Hamas på tross av at de aktivt går inn for å drepe sivile, åpenbart er et enormt hinder på veien til en palestinsk stat, tok makten som enehersker på Gazastripen gjennom et voldelig kupp, trekker levekårene til Gazas innbyggere ned i søla, bruker menneskelige skjold, oppfordrer og indoktrinerer barn gjennom barne-TV til å drepe alle jøder, offisielt forfekter utryddelsen av Israel og opprettelsen av et shariabasert teokrati fra Jordan til Middelhavet, bruker sivile hjem og kritisk infrastruktur og
skoler som utskytningsbaser og våpenlagre, prioriterer smugling av våpen over mat og medisinsk utstyr, forbeholder bomberom til Hamas-medlemmer og raketter og fører en voldelig taktikk som 70% av Gazas innbyggere er i mot.