Situasjonen er ganske kompleks. For å forstå livsstilen må man forstå at romfolket er outsidere både ved valg og tvang. De har ikke noe spesielt sted de hører til, de har rutinemessig blitt behandlet veldig dårlig oppigjennom historien og det er ikke begrenset til nazismens utryddelsesforsøk, for å si det sånn.
Livsstilen har alltid hatt en del innslag som er på kant med loven, men tidligere har de også hatt muligheter til å jobbe rundt om i Europa. Generelt sett er mye av maktstrukturen og kjønnsrollene middelalderske, hvor jenter giftes bort i svært ung alder og familieoverhoder styrer penger og tidsbruk. Dette er ikke unikt for romfolket, men kan også finnes igjen i undergrupperinger blant ulike innvandrere som kommer fra landsbygda ol og er en stor utfordring generelt sett. Hvordan skal man integrere noen som ikke vil integreres? Kan man gjøre det? Her er det ofte store lidelser for barn og særlig jenter som nektes utdannelse og muligheten til å velge livsform selv.
Skole og integrering blir sett på med skepsis fra innad i gruppa, og det er mange forskjellige grupper med romfolk som seg i mellom er uenige i det meste. Noen er småkriminelle. Noen er lovlydige - merk f.eks. at det tallet som sirkulerer hvor politiet fant ut at 67 av 69 romfolk i sentrum var kriminelle så var de aller, aller fleste tatt inn for "aggressiv tigging" og lignende paragrafer som ærlig talt ikke er kriminalitet i den allmenne forstand - i alle fall ikke i mine øyne. Det er ikke et argument for at de er kriminelle bare fordi adferden er kriminalisert, og er dermed ikke likestilt med ran og tyverier. Og noen er storkriminelle. Dessverre. Det er ikke så lett å vite hvilke kategorier folk faller i, og det kan selvsagt være glidende overganger når det blir trangt om tiggeplassene og folk faktisk ikke får inntekt i det hele tatt. Det er også store kulturforskjeller i forhold til hva kriminalitet er, med et fundamentalt forskjellig syn på eiendomsrett, familie og velferdsordninger.
Jeg tror problemet er at Europa har det dårlig nå, og da blir det umulig for romfolk å finne "småjobber" og klare seg ellers i Europa. Så de kommer til Norge, et av de siste landene som tillater tigging. Det er klart det ikke er holdbart at det kommer store mengder tiggere til f.eks. Oslo fordi det er svært begrenset hvor mange tiggere vi har kapasitet til, og da blir det vanskelig å vite hva man skal gjøre. Hvis jeg hadde betalt i dyre dommer for å komme til Oslo og jobbe og/eller tigge i et land hvor jeg ikke forsto språket og ikke hadde noe sosial kapital, og det var umulig å livnære seg på tigging, ville jeg nok tydd til kriminalitet, jeg óg. Det er mange som sier at de må få seg jobb, men i Norge er det faktisk veldig vanskelig å få seg jobb uten å kunne språket og så videre. Vi har mange interiørdesignere fra Spania som leter etter jobb også, for å si det sånn.
Å ville sende romfolket ut av landet er en helt legitim mening - jeg tror det fort kan bli svært uverdige tilstander hvis vi f.eks. skal tvinge romfolk til å jobbe for småpenger eller la dem sette opp leire slik at mengden kommer ut av kontroll - men å si at de har samme muligheter som alle andre er ærlig talt pisspreik.
Det er ingen lette løsninger på problemet og så lenge romfolket er fast bestemt på å være et annerledesfolk så er det vanskelig å prøve på den vanlige "assimilering og integrering"-taktikken vi i Norge liker å fremme. Personlig tror jeg at vi burde ha et tiggeforbud fordi det med enorme valutaforskjeller gjør at tigging, både uorganisert og organisert, blir lønnsomt, slik at det tiltrekkes folk til det ikke lenger blir lønnsomt mer. Det burde ikke være folk med tilgang på velferdstjenester som skal tvinges til å tigge heller. Det er ikke slik at Norge kan bli en "amerikansk drøm" hvor falske forhåpninger fører til utnyttelse og tragedier.
Vi gjør mye for å bedre situasjonen lokalt, så da tror jeg at å legge til rette for omreisende i Norge
ikke er fornuftig så lenge vi ikke samtidig har en plan for langtidseffektene av ta ansvar for gruppene. Akkurat nå skor lånehaier seg på å sponse transport til Norge og vi kan fort lage langt flere personlige tragedier enn vi aner ved å gjøre kortsiktige tiltak.
Europa synker og vi kan ikke handle med hjertet først, men vi kan heller ikke handle
hjerteløst.