Sitat av
Apraksin
Det er mulig å bevise Gud vitenskapelig, men vitenskap kan teoretisk aldri komme til konklusjoner som ikke i ettertid kan trekkes i tvil. Igjen de berømmelige 99,99 % sannhet. Kunne man gi de totale 100% sannhet ville du ha absolutt sannhet, en sannhet som er uforanderlig og permanent. Vitenskapen kan konkludere med 100% sikkerhet at månen ikke er av Norvegia, men den kan ikke konkludere med at månen ikke vil være av Norvegia i morgen.
Hvorfor må noe som er 100 prosent sikkert være permanent? Det er 100 prosent sikkert at jeg skriver dette innlegget nå, men innen du leser det har jeg sluttet. Vi kan også være 100 prosent sikre på at månen ikke i sin helhet består av Norvegia i det vi står og ser på den, selv om det skulle endre seg i morgen.
Igjen, poenget er at det
er prinsipielt mulig å bevise Gud. Det er et viktig poeng, fordi det belyser problemet med den store mangelen på bevis. Slik du omtaler saken virker det som at du ikke ser den prinsipielle forskjellen i at Gud kan bevises, men ikke motbevises, og det er dette som er poenget.
Sitat av
Apraksin
Forøvrig, skulle Gud plutselig finne på å bevise seg selv kan man vel neppe si at det er vitenskapen som har bevist Gud?
Det har vel ingen sagt heller? Dessuten er ikke vitenskap en entitet som vagger rundt og beviser ting for oss. Vitenskap er en samling av metoder, tenkemåte og kunnskap. Hvis Gud entydig åpenbarer seg vil vi ha vitenskapelige bevis for at Gud eksisterer. Det finnes også andre, mer aktive, metoder å gå frem på. Igjen er prinsippet at "Gud eksisterer ikke" er en falsifiserbar hypotese som kan angripes vitenskapelig.
Sitat av
Apraksin
Det er greit, her har jeg misforstått. Så lenge det er Gud innenfor Abrahamisk teologi kan man behandle det vitenskapelig, teologien altså. Alle reelle gudehypoteser er imidlertid ikke observerbare (eller du kan ta det som et filosofisk spørsmål).
Kan du komme med et eksempel på en gudehypotese av en viss betydning og utbredelse som ikke angår det observerbare på noe vis? Jeg sier ikke at det ikke er mulig å konstruere; jeg sier at gudepotesene man ser i praksis angår det observerbare.
Sitat av
Apraksin
Etter det jeg kan lese på wiki er Sam Harris som du trekker frem, en tilhenger av Advaita Vedanta. En indisk filosofi/religion med et klart konsept om gud, dog av en helt annen form. Hvordan stiller du deg i forhold til Harris syn på empirisk undersøkelse av spirituelle opplevelser innen østlig filosofi/religion?
Du har nok misforstått her. Eller det vil si, noen andre har enten misforstått eller feilrepresentert han. Sam Harris har gjort det ekstremt klinkende klart at han ikke har noen form for gudstro, og jeg har aldri sett han nevne Advaita Vedanta utover en sluttnote i The End of Faith. Harris dro til østen og studerte meditasjon i 11 år sammen med buddhistiske og hinduistiske mystikere i ganske ung alder, og er av en oppfatning at de "spirituelle" opplevelsene og den subjektive innsikten i egen bevissthet man kan få med meditasjon er verdifull erfaring og kunnskap såfremt man forkaster de metafysiske forestillingene som ofte henger på. Han er altså en tilhenger av meditasjonspraksisen og mye av etikken som ligger i for eksempel buddhismen, men avfeier de overnaturlige aspektene ved det. Han utbroderer dette synet i kapittel 7 i The End of Faith (hvor Advaita Vedanta nevnes i en parantes i sluttnote 12 til kapittelet, side 293 – den går over flere sider, så jeg gjengir den ikke her).
Jeg er litt usikker på hva du forventer av type svar på spørsmålet. Han er utdannet og praktiserer som doktor i nevrovitenskap, og det er derfor naturlig at han ønsker å foreta empiriske undersøkelser av hjernen under spirituelle opplevelser. Hvis jeg må synes noe om dette, så må jeg vel bare si at det er interessant og potensielt viktig for bevissthetsforskningen.
Sitat av
Apraksin
Jeg ordla meg nok feil her, men jeg regnet da heller ikke med at du skulle lese mine poster som fanden leser bibelen.
Jeg har ikke noe annet valg enn å forholde meg til det du skriver. Hvis jeg skal begynne å anta at du mente noe annet enn det som står er vi raskt inne i stråmennenes verden.
Sitat av
Apraksin
Dette er etter mitt syn semantikk, jeg tipper du skjønte at jeg ikke mente religiøs tro når jeg sa tro.
Kall det gjerne semantikk, men det er en veldig viktig forskjell på de to som det ser ut til at du er mer opptatt av å undergrave enn å påpeke. Det er to helt forskjellige typer tro, i så stor grad at det burde ha forskjellige ord for å belyse det – slik man på engelsk har ordet "faith" for å referere til overnaturlige overbevisninger i mangel av, eller på tross av, bevis.
Sitat av
Apraksin
Angående negativ, det er lingvistikk, man kunne like gjerne sagt troen på at det er feil å tro (med mindre Harris kan generalisere for alle ateister da). Imidlertid flisespikk.
Det er ikke bare et spørsmål om lingvistikk. Jeg er enig i at forskjellen mellom negativ og positiv ateisme i stor grad er en illusjon, men det, og sitatet, belyser et viktig poeng om ateisme i sin helhet: ateisme er en tro slik som skallethet er en hårfarge og å ikke spille golf er en hobby. Ateisme er å ikke akseptere en påstand om en gud før påstanden kan forsvares med bevis. Ateisme er
mangel på tro. Det er altså å kalle ateisme for en tro som er et spørsmål om lingvistikk.
Sist endret av Provo; 29. januar 2012 kl. 08:27.