Sitat av
stepry
Jeg synes rett og slett dette er et veldig vanskelig valg. Jeg er en relativt "normal" person, jeg vet at jeg ikke har forutsetninger til å ta et kvalifisert valg basert på min egen kunnskap, men jeg vet heller ikke hvor jeg skal plassere tilliten min.
Det er greit. Jeg skal ikke forsøke å overbevise deg om hverken det ene eller det andre, men jeg kan gjøre et forsøk på å hjelpe deg med å tenke over saken på en strukturert måte.
Når du har et vanskelig valg er det essensielt å være ærlig med deg selv:
Hvorfor er dette et vanskelig valg?
Du har selvsagt besvart spørsmålet litt lenger nede, men husk at du ikke skal overtale meg - du skal navigere
deg selv gjennom dette farvannet. Altså må du være ærlig med deg selv og virkelig vurdere om de årsakene du oppgir er de riktige. Vær alltid åpen for muligheten om at du kan forsøke å lure deg selv. Det er sånt mennesker driver med til stadighet.
La oss se litt på dine pros og cons, for de er ganske interessante. Pro:
Sitat av
stepry
Jeg er redd for langtidsvirkningen av Covid19, kjenner personlig to unge mennesker som har fått hjerteinnfarkt uker etter infeksjon, og har lest om mange andre skremmende potensielle konsekvenser av viruset.
Dette er meget konkrete innvendinger mot sykdommen. Det er også ganske subjektivt. Ingenting galt i subjektive observasjoner selvsagt, men man bør alltid prøve å heve blikket litt og se det i en større kontekst. Her er en ganske lettfattelig avislignende artikkel fra
nature. Det er ikke fagfellevurdert forskningsartikkel, men etter mitt syn fortsatt å regne som et meget seriøst stykke arbeide. Langtidsskader på hjerte og lunger forekommer, og dette samsvarer således med dine observasjoner. Det er liten grunn til å betvile at det som skjedde med vennene dine er reelt, men hvis vi skal vurdere risikoen må vi også vurdere sannsynligheten for at disse konsekvensene inntreffer. Vi kan grave litt mer i litteraturen siden, men ha i mente at akkurat statistikken er et uavklart punkt.
Con:
Sitat av
stepry
Det som gjør meg skeptisk til vaksinen, er at nesten all form for debatt blir sensurert. Vitenheten om hvor redde mennesker (i alle felt) er for å stikke seg ut på den kontroversielle siden av denne debatten, gir meg heller ikke noen betryggelse i forhold hvem jeg skal stole på. Nesten alle ytrer seg selvsikkert med meningene sine, men som alltid, så baserer de aller fleste seg på svært grunne resonementer.
Dette er derimot veldig mye mindre håndfast. Hva mener du for eksempel med sensur? Hvilken informasjon er det du ønsker tilgang på, og hvem er det som har bestemt at du ikke skal få den? Snakker vi om faktisk sensur her, eller er det magefølelsen din som blåser ting litt ut av proporsjoner? I så fall bør du prøve å finne ut hvorfor. Videre uttrykker du frustrasjon over at "nesten alle er skråsikre", men hva mener du egentlig med det? Og disse svært grunne resonnementene - hvilke? List de opp og la oss se på de, da! Hva er sagt, hva mener du er galt med det - på begge sider av debatten.
Ser du forskjellen på de to avsnittene dine? For meg som utenforstående er det veldig lett å se hva som skremmer deg med sykdommen, men jeg vet veldig lite om hva som skremmer deg med vaksina. Det er noe du bør bite deg merke i, for det er et tankemønster man ser ganske ofte: Det skjer gjerne når man egentlig har bestemt seg for noe, men samtidig innerst inne vet at man tar feil og gjerne skulle sett at fakta var annerledes. Det kalles rasjonalisering, og er noe vi mennesker driver med hele tiden. Jeg sier ikke at det er det du gjør! Men vær klar over at hjernen din er jævlig flink til å finne mer eller mindre dårlige begrunnelser som rettferdiggjør det den egentlig føler er riktig, og til helvete med fakta. Vil du tenke over dette seriøst må du være klar over denne fallgruben og bevisst styre rundt den.
Det er ikke lett!
Sitat av
stepry
Hver gang jeg snakker med folk om dette, så er det bare noen få kritiske spørsmål som skal til for finne ut at de ikke har peiling på hva de snakker om (til tross for sterke meninger). Jeg ser uvitenhet og inkompetanse overalt, hvordan kan jeg finne ut hvem jeg kan stole på?
Du kan i alle fall stole på matematikken. Folk er forskjellige og har ulike innfallsvinkler til kunnskap - min er å se på tallene først og prøve å forstå hva de forteller (og hva de
ikke forteller). Jeg vet ikke hvor stø du er i medisinsk statistikk, men her er en aldeles
glitrende video som forklarer hva Bayes teorem egentlig betyr i forbindelse med testresultater. Det er kanskje ikke akkurat det du spør om, men jeg tror du kanskje vil få et bedre utgangspunkt for å danne deg dine egne meninger hvis du blir litt mer fortrolig med de verktøyene som fagfolkene bruker.
Sitat av
stepry
Mitt nåværende utgangspunkt, er at jeg ikke stoler på de som er bastante i den ene eller den andre retningen. Den jeg ønsker skal overbevise meg bør fremstå som ærlig i forhold til hva vi VET, og hva vi enda ikke vet.
Det er et problem som alle vitenskapsfolk opplever. Du kan gi mottakeren den hele og fulle sannhet om forskninga, med alle forbehold og feilkilder og sannsynligheter og ligninger. Det er gjerne det man gjør i fagfellevurderte vitenskapelige artikler, og de er ment for, nettopp, fagfeller. Vi utenforstående har ofte ikke nok kompetanse til å fullt ut forstå innholdet. Alternativt kan man lage et mer populærvitenskapelig sammendrag. Da må man kutte vekk forbehold som kanskje er interessante for forskeren, men som etter deres syn ikke er relevante for den aktuelle problemstillingen. Det har liksom ikke så forbanna mye å si om bropillarenes levetid forventes å være 50 år med den ene modellen og 60 år med den andre hvis hovedkonklusjonen er at brua kommer til å kollapse av seg selv før vinteren er omme på grunn av dårlige kabler. Og du kan ta deg en god faen på at dersom man faktisk gir uttrykk for forbehold og forsiktighet, så kommer det til å bli blåst ut av alle proporsjoner, selv av den mest velmenende journalist: Unntak og avvik er helt enkelt mer spennende enn grunnlinja. Her er en
tegneserie som tar for seg noen av disse problemstillinge.
Sitat av
stepry
Det eneste jeg har, er overveldende usikkerhet, men jeg ØNSKER at noen skal overbevise meg om det "rette" valget.
Det må du dessverre gjøre selv. Det du kan gjøre er å lese hva begge sider sier om saken, og se på kildene deres. Forstår du nok at det de skriver til å finne punkter du stusser over, så er du antakelig rusta til å sjekke kildene deres og se om de understøtter forfatterens syn. Hvis du ser i artikkelen fra Nature litt over, så ser du at de har en ganske lang liste med fagfellevurderte artikler i bunnen. De henter sitt belegg for de påstandene de fremmer i slike artikler, og du kan selv gå til kildene og se hva forskerne har gjort. Skjønnheten i det er at selv om du selv kanskje ikke forstår alt som skrives, så kan du hente kilden og få en kamerat med tilstrekkelig medisinsk kompetanse til å avklare om de preiker piss eller ikke. Det er en nyttig øvelse å gjøre inmnimellom, og det hender man finner ganske mye artig. Det hender at selv universitetsprofessorer drar en spansk en og hevder å finne belegg for sine påstander i artikler som ved nærmere inspeksjon indikerer det stikk motsatte. Like fullt er det alltid bedre å oppgi kilder enn å la det være. Forstemmende mange gir ingen kilder, eller henviser bare til en eller annen nutcase med en blog. Det sier ikke i seg selv om de har rett eller tar feil, men det sier noe om din mulighet til å saumfare påstandene. Det er derfor wikipedia er så fantastisk - det er ufattelig mye piss der, men du kan alltid veldig lett avgjøre troverdigheten til påstandene, siden kildene (eller mangelen derav) alltid slår deg i fjeset.
Oppsummert: Du må velge selv. Vær ærlig mot deg selv, les, og bemerk alt du misliker av påstander. Hvis det er noe konkret du stusser over, så for all del - spør! Jeg hjelper deg gjerne med å vikle trådende fra hverandre, og jeg hjelper deg gjerne med å ekstrahere mening fra en vanskelig og utilgjengelig kilde hvis jeg kan. Men hverken jeg eller noen andre kan diktere deg dine overbevisninger.
Sist endret av Myoxocephalus; 30. desember 2020 kl. 12:40.