Da jeg var sammen med min eks så begynte jeg og henge en del med ei venninne og holdt hu med selskap mens hu hadde mykoplasma. Venninna mi hadde også kjæreste på den tiden, men var så lei av forholdet så hu var utro til tider med en annen. Dette visste jeg veldig godt. En dag overnattet jeg der fordi jeg ikke rakk bussen, så på morgenen når kjæresten til venninna mi dro på jobb så kom hu kravlende iført bare en liten t-skjorte inn i min seng og la seg tett inntil meg. Jeg er trofast av prinsipp, og fordi jeg ikke liker å gjøre andre vondt.
Jeg ble sakte men sikkert forelska i venninna mi, fant ut at min eks(daværende kjæreste) bare gjorde meg deppa og det var et ensidig forhold. Jeg slo opp, lå med venninna mi (hu var fortsatt sammen med kjæresten sin), vi pratet sammen om det og hu slo til slutt opp med kjæresten og vi har vært sammen og trofaste i 2,5 år nå.
Det jeg vil fram til med min historie og hva jeg har lært av opplevelsen, er at folk er forskjellige. Jeg hadde ikke vært utro om jeg så hadde fått slengt slurve i tryne, mens andre ikke nøler på en flekk. Madammen min (venninna mi) var utro mye med eksen sin, men har ikke engang tenkt tanken siden hu ble sammen med meg.
Noen reagerer på lyst, andre gjør det på grunn av et dårlig forhold, andre gjør det for et skrik om "hjelp" og andre gjør det fordi de har funnet noe bedre.
Akkurat hvorfor det er så mye utroskap vet jeg ikke, for min del vil jeg tro det handler altfor mye om dårlig kommunikasjon. I et skadelig forhold er det lettere å gå til utroskap enn og faktisk snakke om forholdet. Selvom det finnes folk som bare ikke klarer å dy seg, så står det mye om at forholdet er ensidig.
Jeg ble sakte men sikkert forelska i venninna mi, fant ut at min eks(daværende kjæreste) bare gjorde meg deppa og det var et ensidig forhold. Jeg slo opp, lå med venninna mi (hu var fortsatt sammen med kjæresten sin), vi pratet sammen om det og hu slo til slutt opp med kjæresten og vi har vært sammen og trofaste i 2,5 år nå.
Det jeg vil fram til med min historie og hva jeg har lært av opplevelsen, er at folk er forskjellige. Jeg hadde ikke vært utro om jeg så hadde fått slengt slurve i tryne, mens andre ikke nøler på en flekk. Madammen min (venninna mi) var utro mye med eksen sin, men har ikke engang tenkt tanken siden hu ble sammen med meg.
Noen reagerer på lyst, andre gjør det på grunn av et dårlig forhold, andre gjør det for et skrik om "hjelp" og andre gjør det fordi de har funnet noe bedre.
Akkurat hvorfor det er så mye utroskap vet jeg ikke, for min del vil jeg tro det handler altfor mye om dårlig kommunikasjon. I et skadelig forhold er det lettere å gå til utroskap enn og faktisk snakke om forholdet. Selvom det finnes folk som bare ikke klarer å dy seg, så står det mye om at forholdet er ensidig.