@ Rest1Peace
For å fastslå en diagnose overfor en pasient med flere mulige årsaksforhold, som eksempelvis psykiske lidelser ved
løsemiddelskade, rusutløst psykose,
organisk psykose INA (uspesifisert), psykose INA (uspesifisert), epilepsi eller
polynevropati, vil legene (psykiatere) foreta noen standardiserte forundersøkelser for å kunne ekskludere (utelukke) differensialdiagnoser, dvs. diagnoser som har visse likheter med foreløpig hoveddiagnose. Dessuten kan undersøkelsesresultater også avdekke underliggende deldiagnoser, som f.eks stoffmisbruk, diabetes,
blyforgiftning, osv. Disse undersøkelsene kan vi enkelt kalle for
nevrologiske undersøkelser, eller om du vil - noe ukorrekt - medisinske undersøkelser/fysiske undersøkelser.
Psykolog/psykiater/lege vil i første omgang kartlegge pasientens sykdomshistorie (
anamnese), og ut fra denne informasjonen bestemme hvilke medisinske (nevrologiske), eventuelt nevropsykologiske, og andre relevante undersøkelser som må utføres/iverksettes før en videre utredning av symptomer og tilstand kan gjennomføres. Slike forundersøkelser bestilles normalt sett ved et sykehus, og standard i en psykoseutredning er
blodprøver,
urintester og
CT- eller
MR-
undersøkelse.
Blodprøvene testes for underliggende sykdom som kan være deskriptiv (beskrivende) for visse symptomer, som
epilepsi (sammen med nevrologiske tester),
diabetes, osv. Dessuten måles leververdiene ved hjelp av blodprøver for å utelukke andre sykdomstilfeller som
hepatitt,
alkoholmisbruk,
hemokratose,
kreft,
kyssesyke,
medikamenter,
idosynkrasi (overfølsomhet for stoffer og medikamenter, e.l.), osv.
Urintest iverksettes ved behov, dvs. ved mistanke om rusmisbruk eller andre nærliggende tilfeller som kan avdekkes i urinen. Primært utføres urintester ved en psykoseutredning med øye for å avdekke type rusmidler pasienten kan være påvirket av, har vært påvirket av, eller fortsatt metaboliseres i kroppen og dermed antas å kunne være en påvirkende årsak til visse symptomer.
Sist - men ikke minst - av de standardiserte testene vel og bemerke (nevropsykologiske tester er ikke standard ved psykoseutredning med mindre legen spesielt bestiller en slik test i henhold til pasientens
anamnese, mens slike tester er standardisert ved eksempelvis AD/HD-utredning), er de medisinske (nevrologiske) tilleggstestene som CT- eller MR-undersøkelse, eventuelt også - for å ekskludere
differensialdiagnoser - EEG obligatorisk. Dette er undersøkelser for å avdekke fysiske eller nevrologiske skader på organer, i dette tilfelle hjernen, enten ved hjelp av "avbildning" som CT- og MR-undersøkelse, eller ved å registrere den elektriske hjernaktiviteten i hjernen, som ved en EEG-undersøkelse. På denne måten kan man skille mellom [COLOR="DarkSlateBlue"]årsaksmessige psykoser[/COLOR] (som kan påvises av en årsak), som
rusutløste psykiske lidelser og
organiske psykoser, og [COLOR="DarkSlateBlue"]funksjonelle psykoser[/COLOR], som
schizofreni,
paranoid psykose eller
bipolar lidelse, for å nevne noen.
"Bensinpsykose", som det her blir omtalt i denne tråden, er nært underliggende
rusutløste psykoser ved løsemidler. Hva man egentlig ruser seg på med bensin er hydrokarboner, spesielt
n-heksan. En fullstendig yrkesmedisinsk utredning er som regel påkrevd for å skille
løsemiddelsyndrom fra psykiske lidelser, som f.eks
rusutløste psykiske lidelser. En annen ting med løsemiddelutløste symptomer, er såkalt
amnesi som kan oppstå i etterkant av misbruket. Dette kan være symptomer som forbindes med
toksisk encefalopati. Det spesielle med toksisk encefalopati er at "diagnosen forutsetter at funn ved nevrologisk og nevropsykologisk undersøkelse bekrefter at det foreligger hjerneskade, uten at en kan finne annen organisk årsak og at tilstrekkelig eksponering for giftstoffer kan påvises."
Toksisk encefalopati må derfor utelukkes ved hjelp av nevrologiske og nevropsykologiske tester som potensielt differensialdiagnostisk med organisk psykose, eventuelt rusutløst psykose ved løsemidler eller alkoholpsykose. En slik nevrologisk undersøkelse er EEG, som måler hjerneaktiviteten på forskjellige steder i hjernen, og avdekker unormal høy eller lav hjerneaktivitet på det området - under stimulering eller uten. Andre tilfeller som CT-, MR- og EEG-undersøkelser hjelper å avdekke, er
polynevropati. De viktigste tegn til denne tilstanden er kjennetegnet ved
sensoriske forstyrrelser og
parestesier. Sensoriske forstyrrelser kan sees på flere former av psykose, likeså
parestesi - som de fleste forbinder med kokainpsykose (maur som kryper under huden), og
motoriske forstyrrelser - som kan gjenkjennes i blant annet
kataton schizofreni (
katatoni).
Hvis vedkommende pasient under anamnese-intervjuet røper å ha vært i langvarig kontakt med løsemidler som bensin, i tillegg til rusmidler, vil det være logisk å bestille en EEG-undersøkelse, spesielt hvis vedkommende er ung. I første omgang, hvis en ser for seg symptomene som oppstår når man ruser seg på løsemidler, da spesielt med heksan (bensin), bør det klarlegges om pasienten har oppnådd en mental nevrologisk skade eller hjerneskade som følge av å ha blitt utsatt for løsemidler, samtidig som det er viktig å få ekskludert visse differensialdiagnoser som eksempelvis
epilepsi. Den mest vanlige metoden for å påvise epilepsi er via EEG-undersøkelse.
I en frisk hjerne er hjernecellenes stoffskifteprosesser og samspillet mellom hjernecellene stabilt regulert, og en vil ha et regelmessig EEG-mønster. Ved et epileptisk anfall vil det komme karakteristiske utladninger. Disse utladningene er litt forskjellige ved de ulike anfallstypene.
Også utenom anfall vil det hos mange pasienter forekomme unormale elektriske spenningsforandringer som kan sees på EEG. Slike utladninger representerer ofte en form for små epileptiske anfall, men de vil vanligvis ikke merkes av pasienten eller andre.
Kilde
N-heksan forårsaker som sagt
perifer polynevropati og denne tilstanden kan forveksles med visse psykotiske eller pre-psykotiske symptomer - uavhengig årsak. Men en annen ting med "bensinpsykose" er faren for utsatt blyforgiftning. Blyforgiftning fører også - lik eksponering av n-heksan i kroppen - til perifer polynevropati. Dette er veldig alvorlig, og legen/psykiateren er - hvis pasienten opplyser bensin som årsaksforhold til sine psykiske plager - nødt til å nevrologisk teste vedkommende for utsatt blyforgiftning. Dette skjer ved å måle aktiviteten i hjernen ved hjelp av EEG-undersøkelser. Kort forklart:
"Alpha and beta activities of the EEG were more common in subjects with higher long term exposure to lead."
Jeg er ikke så stødig på dette området, men jeg mener at hjernebølgene kan inndeles i rytmer, som består av
deltarytme (0-3 hz),
thetarytme (4-7 hz),
alfarytme (8-12 hz) og
betarytme (13-35 hz). Registrering av
alfa- og
betarytme sees vanligvis hos normalt fungerende individer. For ikke å svømme på dypt vann og drukne, kan jeg heller kort fortelle at jeg tror "høyere hjerneaktivitet" i dette tilfelle betyr
diffuse forandringer. En skiller mellom
diffuse (utbredte) og
fokale (lokaliserte) EEG-forandringer. Diffuse forandringer er oftest meget langsomme bølger som opptrer likt over begge hjernehalvdeler, i motsetning til fokale forandringer, som kan lokaliseres til en bestemt part av hjernen. Med høyere hjerneaktivitet anser jeg det som at aktiviteten på de to hjernehalvdelene registreres noe høyere enn forventet - ut i fra diffuse forandringer.
Det er også registrert høyere hjernebølgeaktivitet ved psykotiske symptomer, da vil jeg tippe på at dette ligger i delta- og thetarytme, og spesielt som fokale forandringer (lokaliserte). Testresultatene til
twisted shroom indikerer derfor ingen tegn til epileptiske anfall, ei heller årsaksmessig psykose (som organisk psykose), og dermed kan en "bunch" med nevrologiske lidelser ekskluderes. Via en utredningsveileder, intervjumal og observasjoner - samt vedvarende varighet av psykotiske symptomer - kan dette ha bidratt til at psykiateren(e) har stilt diagnosen schizofreni, når løsemiddelskade eller andre organiske og såvel årsaksmessige forhold som rusindusert psykose er ekskludert. Siden det er fremlagt en hypotese om at blyforgiftning kan være en medvirkende årsak til schizofreni - i hvertfall
forårsake schizofreni-lignende symptomer - kan det godt tenkes at legene har vurdert årsaksforholdet dithen at blyforgiftning, evt. bensin (løsemidler) var den
utløsende årsaken til en allerede latent psykoselidelse, aka
schizofreni.
Avhengig av hvilke symptomer som var fremtredende under observasjon, hvilke symptomer pasienten selv berettet overfor psykolog/psykiater, og forholdene som er blitt vurdert av legene, evt. miljøet i samråd med leger (psykiatere), vil jeg tippe på at en av to schizofreni-former er aktuelle i denne sammenheng:
Hebefren schizofreni (kjennetegn: ungdomsløvsinn; tilbaketrekning fra kontakt, svikt i arbeid eller skole, endring i døgnrytme og avvikende atferd for øvrig, atferd som ofte av utenforstående i begynnelsen kan oppfattes som latskap eller ungdommelig protest; disorganisering [tankeforstyrrelser], negative symptomer)
Paranoid schizofreni (kjennetegn: paranoia; vrangforestillinger ved klar bevissthet er nøkkelsymptomet. Forfølgelses- eller forgiftningsforestillinger, som oftest av andre vil bli oppfattet som klart meningsløse og lite plausible, er vanlige, foruten andre symptomer forenlig med schizofreni; delusions [vrangforestillinger], positive symptomer)
Eventuelt:
(Uspesifisert schizofreni: kjennetegn - schizofrene symptomer ikke karakteristisk nok til å tilfalle de andre underliggende underkategori av schizofreni; mulig dominert trekk av desorientering og negative symptomer)