Jeg synes ikke folk som har tatt yrkesfag har noe å klage på hvis de ikke kan studere, da de var femten tok de et valg og det var å ta yrkesfag og være ferdig med skole når de er 18 år. Mens de som tok studiekompetanse tok et valg og det var å studere. Jeg synes derfor at yrkesfag folk burde få reste plassene etter at alle som hadde tatt tre år med studiekompetanse hadde forsynt seg.

http://www.udir.no/upload/Eksamen/Vi...ikk_R2_H10.pdf

Etter hva du sier, så regner jeg med at det der er lett for deg Shantibaba?

Kan vel også nevne at man kan få ganske mye av matte, teknologi og forskningslære, kjemi og fysikk på studiespesialiserende.
vg1: 5t naturfag og 5t matte
vg2: 5t matte, 5t fysikk, 5t kjemi. 5t teknologi og forskningslære
vg3: 5t matte, 5t fysikk, 5t kjemi og 5t teknologi og forskningslære.
Totalt 50 relevante ukestimer over 3 år. De som tar studiespesialiserende "kan" ha veldig god utgangspunkt for videre utdannelse innen det emnet.

Hah det er det som er greia her. Dere har ikke aning hvor mye mere arbeid det egentlig er å gå denne veien. 2 år læretid, 5 uker ferie. 8 timer hver eneste dag!! ingen friminutt eller halve dager. Imens dere har en hel hau med tullete fag som ikke en gang angår disse linjene vil i mine øyene si at dere faktigst går den lette veien. ?

Det hele bobler ned til holdningene deres om yrkets fag. De er virkelighetsfjerne når det kommer til noen typer linjer og dere stigmatiserer.

Vi sier ikke at dere ikke har retten til å komme inn uten å lære det vi har lært.

Det blir for tåpelig argumentasjon. Om du trur studier er dans på roser, så er du i gang med å få deg eit lite sjokk. Og arbeidslivet generelt er jo slik du omtaler det, så eg ser ikkje heilt kva du sutrer over.

Og at vi har fordommer er purt bullshit. Fordommane her er det stortsett du som har stått for, og du illustrerer tydleg at du ikkje har peiling på nivået på almennfag (ikkje at eg hevder det er veldig høgt, men det er milevidt høgare enn yrkesfag), og du har ikkje peiling på kva ingeniørutdanning inneber.

Og når det gjeld siste avsnittet ditt så er det jo tvert imot det vi seier: du har for lite kunnskaper innan realfag. Og eg har gått yrkesfag. Eg har gått forkurs. Eg har bachelor i automasjon.

Han bruker tåpelig argumentasjon, jeg bruker tåpelig argumentasjon imot. Det er tåpelig, enig i den.

Du og noen andre her som selv har gått ingeniør her har det for seg at jeg tror det en dans på roser fordi jeg argumenterer inntakskravene til videre utdanning. Det blir litt tåpelig syntes jeg.

Så du gikk kjemi og prosess? der må du ha lært utrolig mye om automasjon, fordi det gjorde jeg der i 2 år. Hvis du i tillegg hadde gått lære i 2 år i automasjon hadde du nok lært enda mere. Vi har ikke den samme realfag kunnskapen nei men jeg mener det blir urettferdig og be disse menneskene som er såpass gamle og godt lært opp i faget å måtte gå generell studiekompetanse.

Og husk det jeg sier gjelder bare for noen typer fagbrev og ingeniør linjer. Det må bli mere tilrettelagt for enkelt personer som nevn tidligere av noen andre i denne tråden.

Den skryte posten din tidligere gidder jeg ikke å respondere til engang. Kunne like lett lagd en selv. For din informasjon brukte vi 3kj boka i fysikk og vi brukte også 3kj i kjemi.

En haug med tullete fag vil jeg si er ganske overdrevet, kan si meg enig med spansk (fremmedspråk) selv om det kan være relevant i enkelttilfeller. Men jeg kan se at ganske mange av de andre fagene er mer eller mindre relevant.
F.eks.
geografi - lære om ressurser og hvor man finner ting i naturen,
naturfag - sier seg selv, inneholder kjemi og fysikk
samfunnsfag - lære om hvordan ta mest mulig del av samfunnet, samt lære/påvirke hva som er lov ikke lov å forske/drive på/med,
Engelsk - samarbeide internasjonalt og tilegne seg kunnskap som ikke er oversatt,
historie - for ingeniører er det viktig å holde seg oppdatert og derfor med kunnskap om historie har de lettere å forstå hvordan ting utvikler seg,
RLE - hva som samfunnet mener er greit å drive med og få i seg angående naturlige vs syntesiske stoffer osv,
kroppsøving - bedre form, orker mer ++

Dette er eksempler på hva som kan være relevant i større eller mindre grad i en ingeniørutdannelse/yrke i kjemi. noen av eksemplene er kanskje ikke veldig viktige, men å kalle fagene for tullete synes jeg blir litt drøyt. Og det finnes sikkert mange andre grunner som jeg ikke har nevnt som er relevante.

Det interessante i diskusjonen er vel egentlig det det startet med - om en person som fyller fagkravene skal nektes studier pga irrelevante fag.

Yrkesfag gir ikke nok matte til å gå videre, vi må forutsette at de som skal inn på studiet har R2 eller hva som kreves.

Det er mulig det er en fordel med fysikk, men det er ikke krav for å komme inn i Oslo ihvertfall. Høyskoler har mer opptakskrav, men da jeg hørte med universitet i Oslo holdt det med R1 og fagbrev lab (da dette teller som 3KJ).
Det fins jo også noe som heter realkompetanse, så (nok) yrkeserfaring gir det som trengs for å studere (får man anta).

Og jo, det er fordommer ute og går når man sier at folk velger yrkesfag fordi de er slække. Man er ikke automatisk dum/lat fordi man går yrkesfag like lite som man automatisk er arrogant snobb ved å gå allmenn.

Jeg tror det som frustrerer meg er det å se folk uten genuin interesse for faget komme inn før dem som har ekte yrkesstolthet (fremdeles under forutsetning av at de har tilsvarende faglig kompetanse og uten å si at dette gjelder "alle på allmennfag").

Ja det gjør jeg, og jeg tror det ofte er veldig sant men det er folk som bruker barnslige argumenter mot meg og jeg går til dem sitt nivå dessverre. Jeg er svak.
Hvis du hadde valgt riktig linje i utgangspunktet tror jeg du hadde hatt et litt annerledes synspunkt på saken. Prosess linjen angår i stor grad automasjon og fysikken rundt det. Jeg er ganske sikker på at du hadde oppdaget at du kunne lært mye du hadde fått bruk for igjennom studiene hvis du bare hadde valgt riktig fag.

Hmm det litt forskjellig er det ikke? Alle ingeniørutdanninger krever ikke dette? Mann må jo bare gå allmenn og på de fleste så krever de 2FY og 3MX (som yrkets faglinjene egentlig dekker). Resten går på studiepoeng og at du har generell studiekompetanse.


Vi har realfag også bare ikke like mye, men gjengjeld har vi 10 ganger så mye teori om fek.s kjemi og fysikk fagene i mitt tilfelle. Og læretiden og fagbrevet og hele den prosessen er det veldig mye lærdom i.

Poenget mitt er at vi har virkelig større eller samme utgangspunkt for å gjøre det bra på ingeniør skolen.

Natta

Synes slashdot har sagt mye klokt, men det er en ting jeg synes er litt underlig med opptakskravene til NTNUs linje Industriell kjemi- og bioteknologi. Uten at jeg er helt sikker, vil jeg anta at dette kanskje er landets "beste" kjemiutdannelse, men man trenger likevel ikke kjemi for å komme inn, bare matematikk R1+R2 og Fysikk 1.

R2 og Fysikk 1(+2) skal riktignok være vanskeligere enn kjemi, men jeg synes fortsatt at det er ganske underlig.
http://www.ntnu.no/studier/mtkj/opptak

Uansett kva ein skal studere på høgskule -og universitetsnivå så krevst det gode basiskunnskapar, med det meinast i hovudsak dei fem grunnleggande ferdigheitene.

Å kunne:
1. rekne
2. lese
3. bruke digitale verktøy
4. kunne uttrykke seg skriftleg
5. kunne uttrykke seg munnleg

Eg trur mange som kjem frå vidaregåande får sjokk når ein ser mengda med ord og informasjon som skal lærast, det tar nok dei fleste eit år å bli komfortabel med nivået og arbeidsinnsatsen som krevst. Ein kan argumentere for nytteverdien av dei forskjellige faga individuelt, men tenk på at ein går gjennom ein modningsprosess med arbeidet i til dømes norsk.

Diktanalyse er ikkje berre analysering av dikt for diktet sin del, ein lærer seg å tenkje kritisk, uttrykke abstrakte tankar/idear, tolke tekstar og meiningar, skrive korrekt og presist norsk. Dette er eigenskapar som er nyttige uansett kva ein skal arbeide som, og er i alle fall nyttige når ein skal hanskast med arbeidsmengda som ventar i studiet.

Ein vil tene mykje på å skaffe seg studiekompetanse, eventuelt forkurs. Det å gå direkte frå yrkesfag trur eg kan bli for hardt for majoriteten, eg trur ein rådgjevar frå vidaregåande ville sagt det same.

En ting jeg ikke kan ser er tatt opp her vedrørende studiespesialiserende er at det er ikke kun fagene man tar som gjør at man er bedre egnet for høyere utdanning.

Et av de viktigste elementene ved å studere forskjellige fag er at man utvikeler nye måter å tenke på. Evnen til å kunne søke forskjellige kilder, skille mellom gode og dårlige kilder, det å kunne se en sak fra forskjellige perspektiv; Det er det som gjør det egnet til å ta høyere utdanning.

Det er nok mange som har gått yrkesfag som ville vært bedre egnet til å drive med et ingeniørfag ved oppstarten av et semester. Men evnen til å ta til seg kunnskap og virkelig studere vil nok være mye høyere hos de som har gjennomført studiespesialiserende.

Når man begynner på høyere utdanning, for eksempel en bachelor grad, da vil man også oppleve at man må lese og studere mye som virkelig kjedelig og irellevant for det man ønsker å drive med. Men evnen til å studere disse emnene og lære seg den grunnlegende kunnskapen vil gjøre at man er bedre rustet til å gjøre det bedre når man begynner å spesialisere seg senere i utdanningsløpet.

Kort sagt:
Evnen til å studere og ta til seg ny kunnskap er viktigere enn fagkunnskap når man skal starte på høyere utdanning.

Det er jo ein tanke unikt av deg å påstå at eg har valt feil linje, all den tid du ikkje har kjennskap til kva eg jobber med. Men det får så vere. Det er uansett eit mykje lågare abstraksjonsnivå enn det som er tilfellet på ingeniørlinjer, så hovedfordelen eg hadde frå elektro / elektronikk var som sagt at eg kunne utføre koblinger rimelig raskt, og bli ferdig med labøvinger i elektro på halve tida av det andre brukte.
Yrkesfaglinene dekker ikkje 2FY og 3MX. Om du tviler så får du opne det eksamenssettet som var lenka til tidlegare, eller svare kjapt på kor mange av dei begrepa eg nemte i det du tok for å vere skrytepost du kjenner til.

Og jo, alle offentlege utdanninger har ei ordning for dei med realkompetanse, men mangel på formelle papir.
Problemet er at den teorien er ikkje like djuptpløyande, og kan ikkje i samme grad basere seg på matematikken bak, men må heller velje enkle forklaringsmodeller. Om du tar ingeniørutdanning trur eg du vil oppdage at antagelser du har om kjemi faktisk er feil, sjølv om det er ei svært nyttig tilnærming å jobbe ut frå. Iallefall er det mønsteret med automasjon - å autotune en PID er ikkje å designe en PID for å sei det enkelt.
Og poenget mitt er at du har ikkje det. Mangelen på matematikk og fysikk vil gjer at du rimelig kjapt blir hekta av i samtlige fag som inneholder den biten. Og det er grunnpoenget her: vi stiller fagkrav for å sikre at folk har høg nok fagleg standard til at det ikkje er bortkasta. Om du kan pensum for 3MX kan du melde deg opp til privatisteksamen, og få dokumentert kunnskapen du har på ein kjapp og effektiv måte.

Det er da slik for folk som går almennsfag og. Min plan var hele tiden å gå statsvitenskap på universitetet. Dermed i løpet av tre år på vgs. hadde jeg 4 fag av relevans: Samfunnsfag i første, det mer sosiologirettede samfunnsfaget i andre og samfunnsfaglig engelsk og politikk og menneskerettigheter i tredje. Dessuten også relgionsfaget i mer eller mindre grad.

Det betyr ikke at jeg synes alt det andre er bortkastet. Jeg skal love deg at jeg ikke syntes det da jeg satt på skolebenken, men i ettertid må jeg si at almennkunnskaper, som det så fint heter har kommet meg til gode på mange måter. Og dessuten her på universitetet hvor jeg akkurat er ferdig med mitt 4. semester har jeg hatt mange fag som ikke har noen direkte relevans til det jeg skal drive med etter endt utdanning, og dermed føles dørgende kjedelige de og. Jeg tviler på at kjemi eller noen andre fag er noe annerledes.

Det kan jeg vel. Jeg sier ikke at du ikke fikk noe relevant erfaring fra elektro som du driver å ramser opp her. Greia er nettopp det at du ikke vet hvor mye du hadde lært nettopp fordi du ikke gikk automasjon linjen, hadde du gått kjemi og prosess i 2 år og så gått den spesielle linjen for automasjon og attpåtil 2 år i nordsjøen som læring i automasjon fek.s. Tror jeg du hadde sett litt annerledes på hvorfor du hadde behøvd mere studiekompetanse for å komme inn på automasjon. Jeg sier ikke at det ikke hadde hjulpet deg men det hadde vært urettferdig og unødvendig.

Men du kan ikke se den siden. Og det er helt greit, vi får bare være uenige her. Du har et syn om at riktig yrketslinjer er mindreverdig fordi det kanskje ikke fungerte for deg. Det er forståelig.

Du fortjener svar på resten men jeg føler jeg allerede jeg har tatt for meg mye av dette. Jeg gidder ikke å komme inn i en pisse konkurranse om ting vi husker fra videregående, jeg ser poenget dit. Og det er et kurant på poeng men det ødelegger ikke alle argumentene mine. Alt har flere sider.

Eg har ein del med folk med yrkesfagleg bakgrunn i jobben å gjere, og ser at dei er flinke praktisk, men dei mangler teorien som skal til for å designe et kontrollsystem. Dei har ikkje det abstraksjonsgrunnlaget som ein får gjennom ingeniørutdanning.
Nei, det har eg ikkje. Eg seier derimot at det er langt ifra samme abstraksjonsnivå, og langt ifra samme realfagskunnskap. Men det er ikkje å sei at det er mindreverdig. Det er å sei at dei faktisk ikkje kan gjere samme jobben som ein ingeniør, fordi dei ikkje har samme kunnskaper. Til gjengjeld er det jo ei viktig gruppe når det gjelder igangkjøring, testing og alt slikt.

Det verkar litt som du vil ikle deg ei offerrolle, og framstå som mindreverdig, men det er det jo ingen her som har sagt. Det som har vore gjentatt er at yrkesfag ikkje gir samme realfagskunnskapen, og så vidt eg kan sjå har ikkje du motsagt det så langt - du har bare ignorert temaet.
Poenget er ikkje å ha en pissekonkuranse. Poenget er at det eg har nemt er ting som er ei forutsetning å kunne for å ha utbytte av ingeniørstudiet. Og det er ting som meg bekjent ikkje er pensum på nokon yrkesfaglege linjer, og ei heller gjennom læretida, og er ein konkret begrunnelse på kvifor du ikkje skal få gå ingeniør utan å dokumentere at du har kunnskap i dei emna. Har du kunnskap så kan du ta 3MX som privatist for å dokumentere det.

Grunnen til dette er at alle linjene som har kjemi har et noenlunde felles kjemifag det første året. Dette går gjennom kjemi 1 og 2, og litt til, men på en fjerdedel av tiden.

Dette høres rart ut spør du meg. Lærer man teorien for å designe et kontrollsystem på allmenn? Nei det tror jeg ikke det, det hadde du kanskje lært på automasjons linjen eller i læretiden. Har hørt nettopp det motsatte fra min erfaring i arbeidslivet til ingeniører. De vil ha folk som har fagbrev og batchlor.
Det du blander sammen her er at du tror jeg sier at de med fagbrev kan gjøre ingeniør jobbene. Dette stemmer jo ikke, det er faktigst litt sånn i bioingeniør yrke men det er overhode ikke det jeg sier. De skal jo selvfølgelig gå ingeniør linjen fullt ut som alle andre.

Jeg gjør nok det. og det blir litt dumt der ser jeg. Det er fordi dette er personlig og folk er uenige med meg. Da begynner diskusjonen ikke sant. Du kan gjenta at yrkesfag ikke gir den samme realfagkunnskapene til kuene kommer hjem.
Men vi har så mye annen teoretisk lærdom som er relevant som dere ikke har lært. Mye mer vil jeg påstå.

Men greit, innrømmer jeg tar feil på akkurat det her ok? De trenger akkurat 3MX matte men ALLE de andre fagene blir feil.

Paradoksalt nok er du nærare det i 3FY enn på yrkesfaglege linjer. Du toucher innom differensialligninger, og du toucher innom å sjå på responser i systemer ut frå ein startkondisjon. Det er eit grunnlag du må ha for å forstå meir djuptpløyande reguleringsteknikk, og det er det du ikkje ser: fysikk og matematikk frå almennfag er eit grunnlag for alle viare studier. Og det er noko eg tviler på at du hadde fått med deg i ei læretid som består i å jobbe med systemer designa av andre...

Og om valet sto mellom nokon som hadde bachelor eller fagbrev og bachelor ville eg også valt den med fagbrev, men ei forutsetning for å få bachelor i ingeniørfag er jo at ein har tatt ingeniørfaga, og da har en både litt praktisk kunnskap (fra fagbrev) og teoribakgrunnen for dei praktiske vala. Så du set opp eit falskt dilemma her.
Og for å ha forutsetninger for å gjennomføre ei ingeniørutdanning må du ha kunnskaper innen matematikk og fysikk.
Om eg tar feil, så bør det jo vere ei veldig smal sak å bruke ei ukes tid på å ta privatisteksamener i dei faga for å dokumentere kompetansen, så kva klager du over då?
http://www.samordnaopptak.no/info/ge...ealkompetanse/

Har kun skummet gjennom meningene i tråden her, men jeg tror du misforstår litt om hvordan ingeniørutdanningens løp foregår, Shantibaba.

Mye av høyere utdannelse har praktiske innslag hvor yrkesfaglig kompentanse er midt i blinken, men det er ikke til å stikke under en stol at det er et *tungt* teoretisk studie også. Dette gjør altså at det er en naturlig overgang fra allmenn til høyere utdanning, da du har "pakken" med basisforståelse innen problemløsning, abstrakt tenkning og kunnskapsinnhenting. Det er derfor du har diktanalyse og samfunssfagprosjekter på videregående. Du lærer å innhente informasjon, sortere den, kritisk gjennom gå den, og presentere den på en måte som er forståelig for andre med mindre forståelse enn deg på en interessant/kreativ måte. Ex.phil. er en sanity check på dette senere, og prosjekt/master-oppgaver vil sannsynligvis aldri dreie seg om noe du vil jobbe med for resten av livet, men står som et evig bevis på at du klarer å takle store problemer som blir kastet på deg.

Du hevder, at det er urettferdig at de som har mestret et teoretisk studie burde ha mindre rett til å fortsette et *spesialisert* teoretisk studie, fordi gruppen med personer som allerede har erfaring innenfor de praktiske delene av studiet "vet hva de vil" og dermed passer bedre inn. Det er kanskje litt bakvendt at prioriteten ikke er noenlunde lik - i alle fall om studiene er ca. 50/50 teoretisk/praktisk - men jeg vil mene at sannsynligheten er mye større for at en person med dokumentert teoretisk bakgrunn har større sjanse for å komme seg gjennom løpet enn en som har jobbet noen år med praktiske maskiner.

Å tilegne seg praktisk erfaring betyr å bruke teorien man har lært til noe praktisk (i den virkelige verden). Det betyr ikke at det omvendte er sant.

Da trur eg du har litt forvridd bilete av ingeniører. Dei eg kjenner jobber stortsett i ei eller anna form med design og utvikling. Det er mange som ikkje gjer det, og det er heller ikkje design på banebrytande nivå (les: det finst titusenvis andre som kan gjere nøyaktig samme jobb, og det er stortsett gjort i varianter tidligere), men like fullt er det ein del av det en ingeniør kan ende opp med etter studier.
Eg snakker om det praktiske arbeidslivet...
2 timer matematikk i to år - med kva pensum?
For det første er det ikkje veldig mange av ingeniørstudia som krev fem i samtlege fag for å komme inn, tvert imot diverre. For det andre vil eg påstå at om du ikkje har betre enn fire i matematikk og fysikk så har du for lite kunnskaper.

For det tredje så var det jo du som påsto at yrkesutdanning og læretid gir kunnskapen som skal til, og da burde det vere ei smal sak å bevise det gjennom privatisteksamen. Kan du pensum er ei uke på å forberede seg rimelig grei tid, er det ikkje? Så har du kunnskapen, eller har du ikkje?

Hvor kom det i fra?

Når jeg startet på elektronikkingeniørstudiet, så var det enkelte som hadde yrkesfaglig utdannelse innen elektronikk med påfølgende lærlingtid, samt påbygning og/eller forkurs. Disse hadde ingen spesielt stor fordel i ingeniørutdanningen, fordi det pensumet og den praksisen de hadde på yrkesfag var ekstremt overfladisk i forhold – selv i det mest grunnleggende rene elektronikkfaget. De vet for eksempel at en kondensator gir en 90 graders faseforskyvning, men de har ikke den minste formening om hvorfor. I vår klasse var det utrolig nok bare én som falt av, og den personen hadde både yrkesfalig utdanning i elektronikk og erfaring fra arbeidslivet.

Det er ingen her andre enn deg som har snakket om at yrkesfaglig utdanning er "mindreverdig". Det eneste som påstås er at yrkesfag i utgangspunktet dessverre ikke har i nærheten av nok matematikk- og fysikkunnskaper til å kunne gjennomføre ingeniørstudiet. Du er nødt til å ha 2FY og 3MX (eller R2, som det ser ut til å hete nå) for å forstå undervisningen.

Et enkelt spørsmål du har blitt stilt mange ganger, men unngår å svare på: Kan du nok matematikk og fysikk til å mestre 3MX/R2- og 2FY-eksamen? Kan du derivasjon, integrasjon, grenseverdier, sannsynlighetsregning, vektorregning, komplekse tall, rekker, differensiallikninger, etc? Kan du Newtons lover, anvendelse av bevegelseslikningene, trykk og oppdrift, statikk, termofysikk, gasslovene, elektrisitet, mekaniske bølger, lysbølger, interferens, og atomfysikk? Dette er ting du bør og må kunne for å skjønne undervisningen.

tastaturet mitt. hode mitt? siden du nettopp leste dette hihi

Kan gi deg et eksempel. I faget som bioingniør utfører du bare relativt simple analyser for forskere. De er med på faglige diskusjoner, utrede metoder og møter. men egentlig er de bare glorifiserte fagarbeidere. Dette jeg sier nå har ingenting med hva de lærer på batchlor å gjøre, det er egentlig bare et trappetrinn til enda videre utdanning. Men slik er verden i dag. Vi skal ha folk til og arbeide, og i visse fag felt blir fag folka glemt og ingeniørene tar over jobbene fordi de er så mange.

Det er nesten litt synd men sånn men slik er det innenfor det fagfeltet.

Igjen jeg sier ikke at det er sånn overalt. Andre linjer som bygg ingeniør er det ikke nok å ha vært snekker for og komme inn men jeg vet om mange som er slik.

Vi må kunne se at det trengs forandringer i dette systemet. Jeg skjønner at alle her inne vil forsvare den veien de hår gått. Og jeg gjør det selv.

Fordi de er så mange?? Det har seg tvert i mot slik at det er en stor mangel på ingeniører i Norge.

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/n...elag/1.7502304

Det er ikkje nødvendigvis forsvar av systemet å påpeike at vi ikkje er einige i di vurdering.

Poenget er at studiene ikke nødvendigvis har så utrolig mye å gjøre med den fremtidige jobben din. At bioingeniører kun gjør A og B betyr ikke at det ikke kunne vært lurt å vite om C og D også. Det er også derfor en del personer går inn for å ta et studie - nemlig å få bred kompetanse på fagfeltet sitt. Hadde de kun ville lære minimumet som skal til for jobben hadde de vel tatt retningen du gikk, nemlig gjennom yrkesfag.

Høyere utdanning er forbeholdt de som er interessert i å lære bredden av et område, slik at de kan være rustet mot fremtidige, vilkårlige utfordringer. Kanskje ser de også løsninger på utfordringer som andre, mer praktisk anlagte personer ikke får løst.

1 fyr som falt ut som hadde yrkesfaglig bakgrunn ja. Kanskje forje året var det en som hadde gått almenn. Det er din erfaring okey.
Det syntes da jeg. Og jeg er uenig i det, jeg mener at pga. en rekke argumenter at de har nok kunnskaper til å komme inn på de spesifikke studiene. Og det er jo ikke bare 2FY og 3MX noen folk er uenige om at vi må ha. Det er flere her som sier at det er i sin full rett at vi må ha hele den generelle studiekompetansen som er realiteten i dag.

Ingen som har sagt. Ja jeg ser at det bør bli mere tilrettelagt for enkelte yrkesfag. Men jeg mener fortsatt at dere trenger 3MX og 2FY. Noe som jeg fortsatt mener er feil i enkelte tilfeller men kom igjen da. Vær litt ydmyk.

Selvfølgelig. Fysikk Lærerne vår fulgte 2-FY boka, han måtte melde oss opp som privatist for og få den i vitnemålet til og med, siden det ikke er automatisk lagt inn i Kjemi og Prosess. Samme var det med naturfag, vi viste allerede så mye om økosystemer og kjemi at han like så godt ga oss 5 timers pensum som allmenn har med våre 2 timer. Også en stor feil skole systemet kan ta på sin kappe mener jeg. Sikkert over 20 timer i uka lærte vi om kjemi og fysikken lovene rundt det som Atomfysikk, celler, gass-kromatografien, pH, ioner, proteiner, celler, enzymer, dna, magnetisme, kinetisk teori osv osv. Jeg kan holde på i evigheter. Igjen dette blir bare en pissekonkurranse som jeg ikke gidder å ta part i. Har vært innom alt du nevner der så vidt jeg kan huske.

Og ikke glem læretiden. Vi jobber faktigst med faget og alt vi gjør må vi også kunne det teoretiske bak. Halvparten av læretiden er lagt opp til lærdom det står i loven. 2 Studiepoeng. Jahh, Vi kan vel være enige om at det kunne verdt litt mere for de relevante linjene videre.

Dere skjønner tydeligvis ikke hvor mye disse elevene lærer under utdanningen demmes. Det kan godt hende at det ikke er slik for alle linjer og jeg tok kanskje litt feil om elektronikk. men det var jo dit diskusjonen gikk siden jeg diskuterte med en som hadde gått der. Men han hadde jo attpåtil valgt en helt annen ingeniør linje så jeg ser på det han skrev som litt virkelighets fjernt.

Det har eg påpeikt over at er feil, i form av at du har mogelegheit for å bli tatt opp på realkompetanse. Og som andre har påpeikt så er norskfaget ei fin øving i framstilling og analyse av kunnskap. Er det eit problem eg ser med folk eg jobber med så er det at dei faktisk er for dårlege til å oppfatte innhaldet av ein tekst, eller formidle meiningane sine skriftleg.
I så fall bør du rekne deg for heldig, for det er langt ifra snittet på yrkesfag. Hadde du tatt fram 2FY-pensum på ei tilfeldig elektro-klasse tipper eg minst halvparten hadde slitt solid, på grunn av manglande evner eller manglande interesse.
Jo takk, eg har visse anelser om det, og eg har jobba saman med folk som har yrkesfagleg bakgrunn.

Viare så tar du totalt feil når du hevder eg har tatt ei ingeniørutdanning som ikkje har noko med yrkesfagleg utdanning. Eg har vel 30-40 studiepoeng reguleringsteknikk, og 20-30 studiepoeng elektro/elektronikk, så eg ser ikkje heilt at det ikkje er sider av samme fag? Eg trur heller det er du som undervurderer breidda i ingeniørutdanninger.

Viare så har eg ikkje anna å sei enn at om du har kunnskapen så fell jo grunnlaget for diskusjonen bort - for da kan du vitterlig ta privatisteksamen i faga, eller gå forkurs. Forkurs ved mange høgskular har ikkje oppmøteplikt, så om du har fagkunnskapen burde det ikkje vere problem å gjennomføre det som sjølvstudium ved sidan av anna jobb, berre du møter opp til eksamen?

Grrr. Dere gjør det så personlig og teit for meg. Dette har ikke noe med min fremtidige jobb har det? Jeg forklarte hvordan det i realiteten var i et enkelt yrkesfag i arbeidslivet. Sier jeg at at det ikke er lurt å vite om C og D? Din dumme ku. De har jo gått ingeniør selvfølgelig kan de C og D. Det er flott, skal du gjøre analysen så er det viktig å kunne det.

Du ser på oss som "praktisk anlagte personer". Som ikke interesserer seg noe for den faglige bredden som du kaler det. Det er bare tull. Og det gjør liksom en elev på allmenn?

Du hang deg opp i feil detaljer her. Poenget var at de som hadde yrkesfaglig utdanning ikke hadde annet enn en raskt forbigående og marginal fordel over de andre, noe som viser at ingeniørfagene går vesentlig mer i dybden og krever større forståelse for matematikk og fysikk en man normalt har etter yrkesfag.

Det er en forskjell på å ha "vært innom" det og faktisk kunne det. Hvis du faktisk kan alt det, så er du et sjeldent unntak, og man kan ikke legge opp reglene etter sjeldne unntak. De aller fleste som har gått yrkesfag kan ikke nok matematikk og fysikk til å kunne gjennomføre de grunnleggende ingeniørfagene.

Jo, det er akkurat det vi gjør. Jeg har studert med flere selv som har gått yrkesfag. De lærer mye praktisk, men det er i sammenlikning med ingeniørutdanningen så overfladisk at fordelen blir rimelig marginal utover det å kunne se ting i sammenheng.

Det er det da ingen som har sagt. Hvorfor er du så forferdelig hårsår? Det eneste vi sier er at yrkesfaglig utdannelse har for lite matematikk og fysikk til å mestre en ingeniørutdannelse uten påbygning, og at fag du ser på som irrelevante faktisk er relevante. Det burde vel vi som har fullført ingeniør- og sivilingeniørutdanningen vite ganske godt, eller?

Da tror jeg vi sier stopp for denne diskusjonen.