Tipper du bor i en gammel bygård. Sentrums/østsiden av Oslo? Her er det ofte intet mer enn avispapir og en trebjelke i mellomgulvet.
Her jeg bor kan man nesten høre hva naboene prater om. Vært i en krangel i over et år med naboen over meg angående bråk og det har endelig roet seg, men det var et jævla langt år. Psykisk påkjenning. Man sitter å tenker på det hele tiden. "Begynner han å bråke snart nå? Nå kommer'n. Da er vi i gang. Nok en natt uten søvn."
Det er stygt å si det, men heldigvis har jeg ingen av utenlandsk opprinnelse over/under/ved siden av leiligheten min. Hører fra naboer hvor ungene er oppe til 2 om natta og løper rundt. Eller at de flyr rundt å skriker i bygården til langt på natt. Oppdragelse? Hvor er den?
Her jeg bor kan man nesten høre hva naboene prater om. Vært i en krangel i over et år med naboen over meg angående bråk og det har endelig roet seg, men det var et jævla langt år. Psykisk påkjenning. Man sitter å tenker på det hele tiden. "Begynner han å bråke snart nå? Nå kommer'n. Da er vi i gang. Nok en natt uten søvn."
Det er stygt å si det, men heldigvis har jeg ingen av utenlandsk opprinnelse over/under/ved siden av leiligheten min. Hører fra naboer hvor ungene er oppe til 2 om natta og løper rundt. Eller at de flyr rundt å skriker i bygården til langt på natt. Oppdragelse? Hvor er den?