Går veldig mye på hvilken innstilling du går inn med når du starter å røyke, cannabis er en rus som kan være både hjernedød og kreativ om en annen.
Det er med andre ord ekstremt individuelt hvordan man blir påvirket, går du inn for at du skal finne på mye kjekt mens du er fjern så blir disse tingene det du liker med rusen. Denne følelsen kan minne mye om den man fikk når man var et nysgjerrig lite barn som ble engasjert og glad av å gjøre alle slags ting.
Har du en slik holdning er du også stadig på utkikk etter nye ting som du kan gjøre for å få slike "gudd feelings".
Tingen med denne holdningen er at man utvikler seg fordeom man er ruset, livet blir ikke satt på vent bare fordi du vimser rundt fjern og fornøyd.
Dette er en meget positiv egenskap cannabis har så lenge det du gjør i ruset tilstand ikke blir umulig å gjøre når du er edru pga. kjedsomhet, finne balansen er vell nøkkelordet.
Er du derimot av typen som aldri er keen på å gjøre noe mens du er fjern, så er situasjonen litt annerledes.
Det er klart at viss man ligger dag ut og dag inn i godstolen dritfjern uten å gjøre noe som helst nytenkende og dagens oppgaver er å sende bongen videre når du er ferdig med trekket, lage mekk, hente drikke slik at du ikke blir torturert av cottonmouth. Viss du føler deg litt en dag fresh så tar du ansvaret for å være helten går på butikken med svarte solbriller og handler munchies til alle de andre som var for fjerne til å bevege seg utendørs.
Når man selv i tillegg til kompisene har en slik livsstil over lang tid blir dette på mange måter direkte destruktivt viss man ikke går inn for å gjøre hverdagen spennende med forskjellige aktiviteter og gjøremål.
Det å sitte rett opp og ned, høre på spaca musikk mens man kikker forundret på det bildene som henger på veggen dag inn og dag ut mens leiligheten sakte men sikkert transformerer seg til en søppeldynge blir man rett og slett ikke smartere av, man blir faen ikke det!
Man blir nødvendigvis ikke dummere men livet blir satt på pause og dette skaper en situasjon som på flere måter kan være vanskelig å komme seg ut av viss man drøyer det for lenge.
Kan sammenligne det med å komme seg ut av senga tidlig på morran når vekkerklokka ringer, man har ikke lyst fordi det er lettvint og behagelig å bare ligge i senga å dulle seg inn i dyna og slappe av uten noen verdens bekymringer.
Etterhvert som klokka går tvinger man seg selv ut av dyna for å starte dagen, dette kan være "hardt" og noen gidder ikke alltid å ta dette steget.
Når man utvikler en slik vane der man bare driter i å stå opp blir det lettere og lettere å skippe dagen til fordel for å sove lenge.
Eksemplet kan være vanskelig for noen å fatte, men det jeg vil fram er hvordan psyken fungerer i slike situasjoner, hehe..
Når det kommer til talen som Randy holdt i Southpark berører den sistnevnte gruppe da dette ofte er en gruppe som kan slite med motivasjon og likegyldighet overfor livet generelt, men denne gruppen er slettes ikke alle og det finnes mange som beviser det motsatte av det han sier.
Dette er igjen problemer som kan gå videre til å utløse depresjoner som gjør at man blir dratt ned og føler at det eneste som hjelper er å ta et trekk fra bongen.
En ond sirkel, rett og slett..
Sist endret av Kimbobo; 5. september 2011 kl. 19:13.