Sitat av
Joey
Det med at dei ikkje vakna når bilen rulla forsto eg kom av det sedativet dei tok før dei byrja heile greia. Cobb sa jo det at det ikkje var nok med å ta sitt eiget liv for å vakne sida det stoffet var så sterkt.
Det med gravitasjonen stussa eg også på, men er glad det var slik det var. Hadde ikkje vore bra viss alle nivåa hadde vore vektlause. Eg svelgjer ein kamel og tenkjer at det er heilt greit.
Litt bumping og risting i bilen mens den rulla osv er jo et mye svakere kick enn når bilen kræsjer i vannet, eller når eksplosjonen dytta heisen. Bilen rista jo kjempemasse når han kjørte rundt og skøyt folk, og det oppfattes kun som et lite jordskjelv i den neste bevisstheten.
Angående gravitasjonen synes jeg ikke det er så rart at den ikke følger med til neste nivå. Som vi har fått vite ganske ofte, så skal det veldig mye til for at man faktisk får overført følelser, lyder og andre ting til den neste bevisstheten. Det eneste som skurrer er at de blir såpass vektløse som de blir i hotellrommet, for der er jo gravitasjonen akkurat den samme som i verdenen "over". Men så igjen er jo den vektløse tilstanden på hotellrommet grunnmuren for hele hotellromsplottet, samt en sinnsykt kul slosscene, så derfor er det tilgitt fra min side. Til og med den skadede japaneseren er ikke så skadet lenger i den neste verdenen, fordi bare en liten brøkdel av hva du opplever i forrige bevissthet følger med deg til den neste.
MEN noe som irriterer meg litt mer er at de har med det ørlille faktumet at du
kan føle smerte i drømmen. Altså, dette vet vi jo alle at ikke stemmer med ekte drømmer. Ah, nå kom jeg på grunnen til at de føler smerte i drømmene i filmen: I virkeligheten bruker vi klype-i-armen metoden for å sjekke om vi drømmer. Hvis det ikke gjør vondt, er det en drøm. Det er flere situasjoner i filmen hvor personen trenger å være overbevist om at det er virkelighet mens det egentlig er en drøm. Hvis personen bare trenger å klype seg i armen for å ta en reality-check, hadde dette også ødelagt for plotet flere steder.
Alle logikkbrister i filmen er der for at storyen skal kunne gå videre, og det takker jeg Gud/Nolan for! Finnes ikke en bedre måte å filmatisere spørsmålstegnsetting av virkeligheten på.. :')