Sitat av
seven_up
panserjohan, de fleste er vel enige i at utdanning lønner seg i det lange løp, ingen benekter dette?? Poenget må jo være at det skal være like muligheter for alle til å ta en master.. noe jeg mener det ikke er for alle om man har to foreldre som ikke har penger til overs.
Det finnes sikkert de som greier seg alene i i de større byene uten hjelp, men jeg tror det er ytterst få etter mine egne erfaringer. De fleste får hjelp til noe klær, gaver, litt mat her, en reiseforsikring der, og kanskje også en bestemor som stikker til en 500 lapp en gang nå og da,evt et rom ledig om sommeren, gratis mat hjemme om sommeren osv osv, det er mange muligheter for goder.
Selv måtte jeg fikse noen visdomstenner siste år på master, 4x5000, kunne fort vært at jeg måtte avsluttet studiet om jeg ikke hadde oppsparte midler, evt noen som kunne hjulpet.
Det skaper store klasseskiller når det er ett system som er basert på ekstrajobbing, evt støtte av andre. De som ikke trenger å ekstrajobbe vil ha mer tid/motivasjon til studier..
På en måte er jeg enig, men samtidig ikke helt.
Jeg kan kun snakke for min egen del, men jeg har ikke fått noen hjelp hjemmefra etter jeg flyttet ut. Jeg flyttet "inn til byen" etter forsvaret, dvs 19 år. Hadde lite, og da snakker jeg LITE å leve for de første månedene, men stakk innom NAV, og fikk meg jobb i kassa på Coop. Ikke verdens beste gig, men trengte penger, og fikk jobbe rundt 60-70%. Passa meg bra.
Kom inn på skole 1/2 år etter jeg flytta, og levde på stipend + ekstrahjelpsstilling i butikk. Hadde ca 7-9000 kr utbetalt. Seff minst i Desember/Januar og Juni/Juli da man drar skippertak på eksamen.
Mtp pengene skaffet jeg alt selv, ikke noe hjelp. Grunnene til dette er flere, noe jeg ikke skal komme inn på her og nå. Etter jeg kom inn på master ved NTNU, har jeg i snitt tjent 150 000kr på si. (Siste året på master`n tjente jeg godt over 350 000kr) Jobbet som selger/butikkmedarbeider etc. Kjøpte meg leilighet, bil osv. Alt handler om prioriteringer, og jeg kan ikke si jeg var mindre sosial av dette. Festet like mye. Billig sprit, billig øl, billig mat etc.
Må også si at studietiden har vært enormt positivt i det aspektet at jeg kan leve på 200kr på ei uke om det kniper om. Jeg kan rett og slett skru helt av forbrukskranen.
Mtp at alle har muligheten til master, mener jeg at alle har det.
Lånekassen, bi-jobb, kollektiv osv. Det er ikke pengene men viljen det står på. Btw kompis, det er nå satt at det er maks en egenandel på 1000kr pr visdomstann for studenter. Om noen er privligerte å får penger av pappa, tenker jeg faen heller, det har ingen ting med meg å gjøre.
Jeg tjener mine egne penger, jeg er min egen sjef med stoltheten og streetsmartheten som følger med.
Sist endret av panserjohan; 21. desember 2010 kl. 13:33.