Sitat av
optimus111
Om riksantikvaren finner ut at det kan være noe spennende der, så blir marken ev. skilt ut og tatt i beslag/kjøpt av staten.
Dette er bare tull.
Sitat av
murloc
Jeg studerer arkeologi. Det skjer ofte at folk bare skuffer det vekk. Hvis en privat entreprenør bygger et stede det viser seg å være ting eldre en 1536(mener jeg) er det automatisk et kulturminne. Da må arkeologer komme å grave å registrere alle funn, dette går på entreprenørens regning.
Gjenstander fra før 1537 (reformasjonen) er
automatisk fredede kulturminner. Funn skal registreres hos Riksantikvaren, som avgjør om det skal foretas utgravning. Dette betyr
ikke ekspropriering av området. For faste kulturminner (f.eks. runesteiner) inngår en omkrets på fem meter rundt objektet som vernet. Løse kulturminner (redskaper, osv) er statens eiendom, og blir selvsagt overført til museum. Grunneier kan såklart fortsette å bruke tomta.
Det er ikke riktig at grunneier skal betale for utgravningen, men utgravning fører selvsagt til forsinkelser i eventuelle byggeprosjekter, og i noen tilfeller også
andre utgifter eller problemer for grunneier.
Ifølge
kulturminnelovens §11 skal grunneier få erstatning for inngrep i grunnen. I praksis er dette svært usikkert fra tilfelle til tilfelle. Derfor sier mange ikke fra om ting de finner. Å få et byggeprosjekt eller årets høst utsatt, uten erstatning, kan bli svært dyrt.
Selvsagt vet ingen hvor mange oldtidsfunn som er "fortiet" av privatpersoner. At Norge har mistet en god del av sin forhistorie på grunn av disse dustete reglene, er helt klart. Stortinget ba regjeringen utrede en
lovendring i 2005, men ingenting har skjedd.
Vegvesenet, som ble nevnt her, er staten, og altså på lag med Riksantikvaren. De har ingenting å tjene på å jukse med slikt. Private byggefirmaer, derimot, har selvsagt mer interesse av å få blokka ferdig før boligbobla sprekker, enn å bidra til kunnskap om vikingtiden. Dessverre.
Sist endret av Ramaskrik; 19. mars 2013 kl. 17:04.