Det virker som det er en god del utfordringer på dataingeniør studiet, noe som gjør meg litt usikker. Jeg har ikke de dårligste karakterene(5/4 i R1 og 4/3 i Fysikk), men har kanskje litt lett for å gi opp når det er noe jeg ikke får til. Men det prøver jeg å endre ved meg selv. Hvilken innstilling burde man ha før man går inn for å studere dataingeniør? Hadde dere mye kjemi? Var pensumet på engelsk eller norsk?

Samtidig som jeg er litt tiltaksløs til tider, vet jeg at jeg kan få til ting hvis jeg bare vil. Har sett gjennom fagplanen til HiØ, og det virker som et veldig interessant studium, nettopp fordi området er relativt ukjent for meg fra før. Jeg har IT på skolen, men der driver vi for det meste med kode i SQL, og med få og enkle tabeller. Det er noe jeg faktisk ønsker å lære om, i motsetning til f.eks. historie. Litt vanskelig å vite hva som er det rette valget.. får når man begynner på en utdanning ønsker man jo å kunne fullføre den.

hm, ja si det.. det får du nesten finne ut av selv... Selv begynte jeg fordi jeg hadde lyst til å tjene cash, men det er vel kanskje litt feil holdning
Nei, vi hadde ett fag som varte et semester. 10 studiepoeng. Tror det var 4undervisningstimer i uka eller noe. Prosjekt og avsluttende eksamen.
Det samme kan sies om fysikk og matematikk, bortsett fra at her var det obligatoriske oppgaver i stedet for prosjekt.
Begge deler, men faktisk overraskende mye norsk.
Som du sier, studieplanen er svært interessant og spennende. Man lærer svært mye og du kommer til å få en totalt ny forståelse over hva som ligger bak. Selv var jeg ikke sånn kjempeinterressert i programmering og teknologi egentlig. Jeg bare visste at jeg hadde en bra betalt jobb når jeg var ferdig og det holdt egentlig for min del. Men, jo mer skole jeg gikk jo mer interessert ble jeg.
Det er noe med det at jo dyktigere du blir i noe, jo morsommere blir det. Jeg som egentlig ikke kunne noe om datasystemer fant meg snart i å diskutere ruby over python eller hva som var værst av silverlight og flash. Jo mer jeg lærte jo mer into it ble jeg.
Etterhvert var det ikke et spørsmål om å ikke fullføre, men om jeg i det hele tatt skulle slutte. Jeg tok meg selv i å sikle på master og doktorgrader innen emnet liksom.
Jeg gikk inn i studiet som rock 'n' roll og kom ut igjen som nerd.

Dette gjelder selvfølgelig ikke for alle, vi hadde et frafall på 100pers i løpet av første året eller noe, men vi som ble igjen vi gikk løpet ut og mange lenger. Jeg tror mange ikke er klar over hva studiet inneholder. Mange gamere som "kunne mye om data", men som fikk en liten reality-check feks.

Selvsagt skal du ikke gi opp på grunn av en (god?) mattekarakter. Jeg hadde 4 i R2 og fikk A i diskret matematikk og B i calculsgreier.

Selv synes jeg det er litt mye ingeniør og litt lite data på dataingeniørstudiene; det vil si ganske mange fag, f.eks kjemi, som bare skal gjennomføres for å bli ingeniør og har lite med programutvikling å gjøre. Eventuelt kan du jo se på forskjellige informatikkstudier, på HiB har de i hvertfall kjørt nesten helt samme løp som dataingeniørene bortsett fra at de ikke har like mye matte osv.

Anvendt datateknologi tror jeg det het på HiOA. Da fikk man fag som "menneske, maskin og interaksjon" i stedet for fysikk feks.
Og ja, det trengs matte, fysikk og kjemi på ingiørutdannelsen. Men, at det ble mye ingeniør og lite data synes jeg blir noe feil å si. Selv hadde vi ett fag i året som var ingeniør og resten var datafag. Det er da en helt okei mengde imo. 5studiepoeng i semesteret eller whatever det blir er da helt overkommelig.

Går selv på dataingeniør og kan si med sikkerhet at du må jobbe med matte1 mye. Har ikke gjort det selv og når eg først begynte å jobbe med det, lå jeg så langt bak at det gikk utover de andre fagene igjen. Er vell personlig i den kategorien som en gammel gamer som begynte med data fordi jeg var sånn greit interessert i det, selv om jeg misliker matte sterkt. Vurderer nå og begynne på en bachelor innen informasjonssikkerhet eller lignende, da jeg kjenner meg selv såpass at jeg vet at jeg ikke kommer til å ta meg nok sammen til å klare ingeniørfagene, iallefall ikke i førsteomgang.

Jeg vurderer å ta en mastergrad som dataingeniør. Jeg står mellom enten 3 + 2 år på HiB, eller 5 år på UiA.

Er det noen fordeler eller ulemper med noen av de?

Må man være mye på skolen eller er det mye selvstudier? I mange utdanninger er det oblikatorisk tilstedeværelse, jeg liker ikke det.

Jeg kan ikke si hvordan det gjøres på andre skoler men på HiOA så var det vel 1eneste obligatorisk møtedag i året; første skoledag. Alt annet kan sies å være valgfritt(dog passe kjekt å møte opp på eksamen ol.).
Selv gikk jeg fort uker i strekk uten å møte opp på skolen uten at det var noe problem.

Hvis du førte inn maple delen er jo det nok til å bestå. Men på min skole måtte man ha hvertfall 35% av examen riktig for å bestå. Uansett så hjelper det nok å møte opp til timene for de som greier å våkne tidlig ja

FANTASTISK!!! jeg skal bli dataingeniør

Altså.. Det er sikkert tett å spørre om, men hvor "hardt" og "vanskelig" er det å bli dataing?

Altså jeg er en person som har typ 2-3 i matte, og jeg husker relativt lite fra VGS-matten, vil jeg da slite som en gud på Forkurs? (Var desverre ikke den som var mest skoleflink og skoleinteressert, merker jo hvor dumt det var nå i etterkant.)

Har jeg i det heletatt nubbsjangs, eller må jeg i så fall gjøre matte 20 timer i døgnet om jeg hopper på forkurs?

Bruskork1: Du må nok stå på en del på forkurset, men fordelen er at god innsats der glatt dekker over tidligere synder. Tar du året seriøst og får en god forståelse for stoffet (ikke bare en levelig karakter), er du godt rustet for all matten som kreves på dataingeniør senere. Jeg er faktisk glad for at jeg fikk min matte såpass intensivt i løpet av et år på forkurset, for det var mye lettere å jobbe aktivt med det når det er et stort antall timer med det i uka.