Sitat av
TheGloryHole
Utroskap er ikke en uvane vi fikk av å se på Animal Planet, det er en vane vi har lagd. Dyreverdenen gjør det naturlige, nemlig å pule så mye som mulig, for å få barn.
Det er i beste fall en voldsom overforenkling og strengt tatt galt, og ikke bare fordi de fleste dyr har bestemte og ofte korte paringsperioder. Siden tråden omhandler årsaker til at man er utro kan jeg jo ta den biologiske delen når vi først er inne på det.
Mange dyrearter er promiskuøse, men slett ikke alle. Biologisk sett skiller man hovedsakelig mellom to typer monogami: sosialt monogami og seksuelt monogami. Det første omhandler hvordan man samhandler sosialt, for eksempel med oppdragelse av avkom, beskyttelse av territorie også videre, mens sistnevnte går på eksklusivitet i seksualpartner. De fleste dyrearter som er sosialt monogame er ikke fullstendig seksuelt monogame, og sidesprang forekommer. Det er ikke så vanskelig å tenke seg hvorfor. Det kan være klokt for en art å "satse på" monogami, siden det gjør at to foreldre er involvert i oppdragelsen av avkommet, noe som i mange tilfeller gjør det sikrere at avkommet overlever på en god måte. Siden hunnen er den som enten føder eller legger eggene, er det også hun som har den desidert største innsatsen og mest å tape, og det kan være taktisk smart å kreve at hannen skal delta i forberedelsene og oppdragelsen av avkommet i stedet for å bare befrukte og stikke av. Det er videre da en fordel for hannen å akseptere kravet og være monogam (eller i det minste seriemonogam), siden det er vanskelig å spre sine gener på annet vis når dette er den universelle regelen. Hunnen vil kreve at hannen er monogam for å bidra til oppdragelsen av avkommet hennes, og hannen vil følgelig kreve at hunnen er monogam så han ikke bruker tid og energi på å oppdra andres avkom.
Samtidig kan det være taktisk smart av hannen og forsøke å "spille systemet" ved å fordele sin tid på to eller flere hunner uten at de vet om hverandre. Eller, som også gjelder hanner som ikke har funnet en hunn å være monogam med, befrukte en hunn som har en annen hann som lures til å oppdra hans avkom. Hvorfor skal hunnen han befrukter godta dette? Fordi avkommet vil, hvis det blir en hann, være en tilsvarende luring som kan spre sine gener med flest mulig hunner med minst mulig innsats (og hvis det blir en hunn, bære de genene til neste generasjon). Begge kan derfor ha noe å tjene på å begå utroskap, og det er å forvente at noen vil forsøke å spille det monogame systemet.
Hvis vi kaller disse to typene "luringer" og "trofaste", så kan man se – og analysere spillteoretisk – at den evolusjonært stabile strategien gjerne vil være en miks av luringer og trofaste. En overvekt av trofaste vil gi en fordel av å være luring, og en overvekt av luringer vil gi en fordel av å være trofast siden omgivelsene i utgangspunktet favoriserte monogami; det vil altså finnes et likevektspunkt av andel luringer og trofaste, og hvor dette punktet ligger for en bestemt populasjon vil avhenge av mange faktorer. Det trenger heller ikke å være slik at enkelte individer er hundre prosent luringer og de andre hundre prosent trofaste (selv om de kan forekomme), men at man har innslag av begge deler i varierende grad i forskjellige individer.
Her ser vi altså at vi har biologiske forklaringer på hvorfor vi er sosialt og i stor grad seksuelt monogame, hvorfor vi reagerer sterkt mot utroskap, hvorfor utroskap likevel forekommer, og hvorfor enkelte har denne hangen i større grad enn andre. Men, det sier ingenting om moralen bak det å være utro. Selv om vi har biologiske drifter betyr ikke det at det er moralsk å følge de driftene. Utroskap er dypt sårende og medfører ofte omfattende negative konsekvenser for de det angår, og det kan ikke forsvares moralsk på noen måte.
Og for ordens skyld, hvis det skulle være noen tvil, så finnes det også tilfeller hvor partene er både sosialt og strengt seksuelt monogame.
Sitat av
ompapa
Hva er dette en stil på videregående? Jeg sa hvor jeg hadde leste det og ba tvilere google. Jo det er kilde godt nok du er tross alt ikke læreren min.
Nei, det er ikke en skolestil, men det er heller ingen barnehagekrangel. Det er et forsøk på en seriøs diskusjon, og seriøse diskusjoner følger visse normer. Hvis Cityofdreams eller du vil gjøre et argument ut av påstanden din om denne undersøkelsen, så er det normal debattskikk at dere hoster opp den konkrete informasjonen med direkte kildehenvisning og ikke overlater denslags til motparten. Det kalles
bevisbyrde, og bør etterfølges hvis dere ønsker at bidragene deres skal bli tatt seriøst.
Sist endret av Provo; 18. juni 2012 kl. 16:45.