Amfetamin er et syntetisk narkotikum og ble fremstilt første gang i 1887. Amfetamin ble i 1927 tatt i medisinsk bruk, og fordi det utvider luftveiene kunne det bl.a. brukes til behandling av astma og forkjølelsessykdommer. Det tok ikke mange årene før det ble oppdaget at amfetamin også ga en psykisk oppkvikkende virkning.Fordi det virker nedsettende på appetitten, fikk det også en viss utbredelse som slankemiddel. Stoffet ble også blant annet brukt av amerikanske soldater under andre verdenskrig, da soldatene ble mer utholdende. Etter krigen hadde mange land, deriblant USA, Tyskland og Japan problemer med soldater som var avhengige. I Japan brøt det etter krigen ut epidemier av amfetaminmisbruk. Man begynte også å skjønne hvorfor så mange fly falt ned uten å bli skutt ned.[trenger referanse]


Amfetamin brukes i dag fortsatt til medisinsk behandlingen av ADHD [trenger referanse]. Amfetamin er et sentralstimulerende stoff. Det finnes flere hundre amfetaminforbindelser og amfetaminlignende stoffer. Foruten amfetaminstoffene har særlig fenmetralin (Preludin), og metylfenidat (Ritalin) vært mye brukt og misbrukt.


Amfetamin er det vanligste stoffet etter cannabis. I narkomiljøet kalles det stort sett "speed", en betegnelse som opprinnelig er knyttet til det nært beslektede stoffet matamfetamin. Men det brukes gjerne andre uttrykk for at det skal bli vanskeligere å forstå for utenforstående, blant annet "Fart". "joggesko" eller "Pepper".

Framstilling & Bruksmåter

Mesteparten av det illegale amfetaminet i Skandinavia er amfetaminsulfat som framstilles i laboratorier i Nord-Europa, særlig Polen og Nederland. Tilvirkningen er relativ enkel og krever ikke særlig grad av teknisk utstyr.

Amfetamin i ren form er et hvitt, luktfritt pulver, men illegale kvaliteter,som man som oftest får tak i her i landet er imidlertid forurenset, det er lett å se at det er laget i illegale laboratorier. Det inneholder gjerne løsemiddelrester og forurensinger som gir en gul, brun eller rosa aktig farge, gjerne med en klumpete og fuktig konsistens, og en stikkende lukt. Illegal amfetamin blir gjerne «tynnet ut» med andre stoffer for å få større utbytte, så det er ofte vanskelig å vite hvor mye amfetamin det er og styrken på det.

Vanligste måten å innta stoffet på intravenøst. Men det sniffes, spisse og drikkes også. Og vanebrukere tar ofte stoffet med sprøyte. Sniffingen, snorting slik at stoffet går gjennom slimhinnene i nesen og inn i blodet derfra. Sniffer man over lengre tid vil man få blødninger/sår. Svelging av stoffet, dropping, gir en svakere og senere virkning.En brukerdose ligger på 20-150 mg, alt etter inntaksmåte. Røyking er ikke noe man gjør med amfetamin, da temperaturen ødelegger stoffet.

Virkninger

Virkningen av amfetamin, som av andre stoffer, avhenger av mengden, tidligere stofferfaringer, omstendighetene som stoffet tas under og eventuell kombinasjon med andre stoffer. Amfetamin påvirker hjernen, men også hjerte, lunger og andre organer. Virkningen har mange likhetspunkter med kokain. Hvor lenge rusen varer avhenger selvsagt av kroppsvekt, kjønn, hvordan stoffet inntas og hvor mye man tar. Dette, i tillegg til om man har brukt stoff før, omstendighetene rundt, og om man kombinerer amfetaminet med andre stoff.


Rusen varer vanligvis fra 3-6 timer, men kan vare et døgn om dosen er stor. Rusen kan opprettholdes ved å ta flere doser etterhvert som den forrige rusen begynner å ebbe ut. Gjør man dette, og gjerne går i flere døgn uten søvn, vil risikoen for å bli psykotisk øke

Kortidsvirkning

Virkningen kommer raskt etter inntak men forsvinner i løpet av få timer. Ved lave doser fører bruket til økt følelse av våkenhet som følge av økt pulshastighet og åndedrett, foruten økt blodtrykk og utvidede pupiller. Større doser kan medføre feber, svetting, hodepine og svimmelhet. Meget store doser kan gi hurtig og uregelmessig puls, kramper, koordinasjonstap og kollaps. Dødsfall kan inntre som følge av karvirkninger, virkninger på hjertet og høy feber.

Følelsen av økt energi, manglende tretthet og velvære er typisk for amfetaminbruk. Ved økte doser blir en pratsom, rastløs og opphisset, og brukeren kan innbille seg å være overlegen og mektig. Mange blir aggressive og fiendtlige.


Langtidsvirkninger

Langtidsvirkninger oppstår etter gjentatt bruk over lang tid. Fordi amfetamin også nedsetter appetitten, vil kroniske brukere spise for lite og utvikler derfor ofte sykdommer som har sammenheng med vitaminmangel og dårlig ernæring. Søvnløshet og det faktum at amfetamin i større mengder har hallusinogene virkninger, vil kunne utvikle amfetaminpsykose, en sinnslidelse som på mange måter ligner på paranoid psykose. Som regel dreier det seg om en akutt psykose som går raskt over, men det finnes også tilfeller som grenser opp til en schizofren psykose. Sykdomsinnsikt mangler og virkelighetsoppfatningen forskyves. Syn, hørsel og sansebedrag kan inntre, særlig hos sprøytemisbrukere. Til tross for en viss sykdomsinnsikt i innledningen, kan det begås uoverlagte handlinger for å unnslippe "forfølgerne". De fleste opplevelser under paranoia huskes etterpå. Symptomene forsvinner gjerne 1‑3 døgn etter siste injeksjon. Enkelte amfetaminmisbrukere blir svært aggressive under anfall, og voldelige handlinger under rusen kan være årsak til mange amfetaminrelaterte dødsfall. Voldsom død ser ut til å være vesentlig mer vanlig blant brukere av amfetamin enn blant ikkebrukere av samme alder og kjønn. Såkalt "flashbackfenomener" kan forekomme etter bruk av amfetamin, med gjenopplevelse av rusfenomener også i stoff frie perioder.

Toleranse & Avhengighet

Regelmessig bruk av amfetamin over 1) tid fører til at dosen må økes noe for å oppnå samme virkning. Amfetamin utvikler likevel ikke samme økning av toleranse som f.eks. opiater. Vanligvis oppstår ikke sterke fysiske abstinenssymptomer etter bruken. Plager som verking i muskler og ledd, angst, urolig søvn og drømmer er likevel vanlige ettervirkninger. Søvnforstyrrelser avtar etter hvert, men kan holde seg i inntil 6-8 uker.

Den psykiske tilvenningen er viktigere. Personer som injiserer amfetamin, beskriver ofte en enorm lykkefølelse, et kick, som kan oppleves allerede etter den første sprøyta. Etter hvert kan all interesse blir konsentrert om stoff og bruken av stoff, og kontakten med det vanlige samfunnet kan bli av liten betydning. En amfetaminmisbruker "som er på kjøret", kan holde på uten stans i 8‑10 døgn. Til slutt vil sult, utmattelse og nedslitthet ta overhånd og gjøre det umulig å fortsette. Da kan innleggelse på sykehus være nødvendig.

Avvenningen etter misbruk av sentralstimulerende midler utløser ofte depresjoner, som kan oppfattes som psykiske abstinenssymptomer, men som nok også har forklaring av de mange livsproblemene som stoffmisbrukere står overfor. Depresjonen kan bli dyp, og det er fare for selvmord i denne fasen.

Amfetamin og graviditet inntak av større mengder amfetamin under svangerskapet kan føre til at det nyfødte barnet får en overirritabilitet og abstinenssymptomer i forbindelse med avvenningen.