Ok, da er det bekreftet.. Du aner virkelig ikke hva du snakker om. Mesteparten av det du sier gir ikke mening i det hele tatt..
Ja det er et lineært område til transistoren som man bruker. Derfor har man Hvilestrøm for
å heve arbeidspunktet (i klasse AB, fikser Crossover Distortion). Særlig over verdien på 0,6V.
Hvilestrømmen for å heve arbeidspunktet i en klasse AB-forsterker har
ingenting med det lineære område til transistoren å gjøre.
En klasse B forsterker har to komplementære transistorer, NPN og PNP evt. N-channel og P-channel, koblet som emitterfølgere, og forsterker hver sin halvperiode av innsignalet. Det er et spenningsfall over base-emitter-koblingen til en bipolar transistor på ca 0.6V, som gir et dødt område i ±0.6V i inngangssignalet, ettersom transistorens base-emitter-spenning må overgå denne spenningen for å lede. Potensialet på emitter, ved bruk av emittermotstand (belastningen/høyttaleren), vil følgelig være Vinn-0.6V, og altså ha en
spenningsforstekning lik 1, sett bort i fra spenningsfallet. Man kan forspenne transistorbasene med likestrøm og dioder med en motstand i serie fra/til drivspenningen, via basene, til inngangen, for å forminske spenningsfallet, og hvis man velger forspenningsmotstander små nok til at diodene leder konstant, har man en klasse AB forsterker, fortsatt med
spenningsforsterkning A=1. En emitterfølgerkobling med A>1 er en umulighet, og det bør du vite.
Mener du at en Klasse A er dårligere enn en klasse AB? Vel det tviler jeg sterkt på. Og jeg mente aldri lineært område med FORSTERKNING.
En klasse A forsterker har (nesten uten unntak) en spenningsforsterkning over 1, og det er her forvrengningen kommer inn i bildet. Hvis du ikke har et lineært område i "FORSTERKNING", hva er det da som minsker forvrengningen? Ingenting. Når det er snakk om lineære områder hos transistorer, menes forholdet mellom Id og Vds er lineært, og er nærmest utelukkende benyttet i felteffekttransistorer. Grunnen til forvrengning, sett bort i fra klipping av signalet, er en ulineær forsterkningskurve. Altså forholdet mellom Vgs og Id (evt Vbe og Ik). For bipolare junction-transistorer er kurven eksponentiell, mens for felteffekttransistorer er den parabelformet. FETs gir altså mindre forvrengning, men også lavere forsterkning.
ehhh Spenningsforsterkning 1?
Nettopp.
Vel hvis Transistoren bare er for Strømforsterkning så er det dårlige greier (inngangs signal 1V/1mA forsterker med spenningsforsterkning 1=1V ok så kommer strømforsterkningen (150 hfe), 1V og 150mA). Den blir jo spenningsforsterket før, noe som kan gi forvrengning. Som i en Darlington-Transistor, de fungerer bra.
Transistoren kan ha en hfe/hFE på uendelig, men er den koblet som en emitterfølger får den ingen innvirkning på signalet. Darlington-transistorer, eller Darlington-koblede transistorer har som funksjon å kvadrere forsterkningen. Altså β·β=β².
Jeg sier at man MÅ ha spenningsforsterkning på en eller annen måte i et klasse AB trinn.
Men det kan du altså ikke.
Ehhh Man kan trygt si at klasse AB er bedre enn B, bare se på Crossover distortion-en!! Det skjærer en i hjertet å se sånt.
Hvert til sitt bruk, men en klasse B har crossover-forvrengning, det har ikke klasse AB, som du sier.
Hvis man ser på forsterkere generelt så er Klasse A forsterkere bedre enn andre klasser. Særlig fordi de bygges i high end audio systemer der alle komponentene som er rundt den er valgt med omhu og er av høy kvalitet, Selvfølgelig kan du komme med en japse forsterker av klasse AB og si at den er bedre enn en Klasse A forsterker som er lagd med deler funnet i skrothaugen.
Klasse A-forsterkere er noe av det vanligste for spenningsforsterkertrinn innen audio, da de er av de som gir lavest forvrengning
av forsterkere med Av > 1. Å si at et klasse A trinn er bedre enn et klasse AB trinn pga komponentvalg er virkelig ikke spesielt gjennomtenkt. De har dessuten forskjellige hensikter.
Husk det er mindre komponenter og dermed er det færre ting som kan gå galt. Bygg en A klasse, velg gode komponenter, Match opp med gode høyttalere så er du berget.
Mindre komponenter betyr like gjerne færre ufullkommenheter som er kompensert for. Man bygger ikke en forsterker med få komponenter fordi da kan mindre gå galt... Hva slags utgangspunkt er det..? En klasse A forsterker kaster effekt ut av vinduet hvis du kobler den rett til lasten uten et effektforsterkningstrinn, som for eksempel klasse AB.
En klasse A forsterker er ment som en spenningsforsterker, og man bruker da en effektforsterker i tillegg for å øke virkningsgraden. Dette vil, med mindre trinnet er bygd feil, ikke tilføre mer forvrengning. Klasse A rett på last, er bare tull.
Og forresten, Hva om utgangsimpedansen er 8 Ohm til en 8 ohms høyttaler? og virkningsgraden er 25%, hvordan kan man putte på en høyttaler-trafo og få samme utgangsimpedans med en virkningsgrad på 50%? Eller så må vi ha en stor utgangsimpedans fra en Klasse A forsterker for deretter å putte på en trafo for og få den ned til 8 Ohm.
Dette lurer jeg på, takker for svar fra de som KAN svare på de.
Et klasse A trinn med utgangstransformator må bygges med det i tankene. Den kan ikke ettermonteres uten inngrep i kretsen. Man bruker da selve høyttaleren som kollektormotstand, men har denne koblet gjennom en impedanstransformator. Vinningstallet angir impedanstransformasjonen, og kretsen må bygges deretter.
Ikke bare det, Klasse A er bare den beste. Frekvensen/sinus kurven/signal/osv som går gjennom trinnet får minst støy/distortion, best reproduksjon av inngangs-signalet enn andre forsterkere. Både i teori og i praksis.
Utsagnets ugyldighet har jeg allerede påpekt. Du sammenligner trinn på feil premisser.
Så er spørsmålet om Klasse A rørforsterker er bedre enn Transistor trinn eller om man bruker MOSFET-er osv. Det er en annen historie.
MOSFETer er en type transistorer, i underkategorien felteffekttransistorer. Det som skiller disse forsterkningselementene fra hverandre i denne sammenheng (bortsett fra fysisk virkemåte), er karakteristikken. Den parabelformede karakteristikken til FETs og pentode-/tetroderør (samme karakteristikk for alle tre elementer), samt for trioderør gir en harmonisk forvrengning, mens bipolare transistorers eksponentialformede karakteristikk gir disharmonisk forvrengning. Men du som snakker om "forsterkning i transistorens lineære område som ikke er lineært hva forsterkning angår" og er ekspert i forsterkerteknikk/-elektronikk, vet vel dette godt.
Forresten, se bort fra post nr 11 (Misvisende informasjon=Løgn) jeg er enda i læringsfasen om elektronikk så jeg klarer av og til å blande div uttrykk å mixe det med andre. Gjerne korriger meg eller refs meg for mine kunnskaper som kan være helt på jordet.
Hva som er post 11 vet ikke jeg, men at du blander sammen mye rart, det er sikkert, og at du kanskje burde være litt mer ydmyk med dine påståelser burde snart gå opp for deg.
(men jeg står fast på A-klasse, har en hær av audiofile folk bak meg til og forsvare det)
Kan som sagt ikke sammeliknes slik du gjør, og du burde heller finne ut
hva som eventuelt gjør klasse A trinnet så bra, ikke bare nikke, smile og grunnløst påstå videre når "hæren" din sier det. Forsterkerklassene er forsterker
trinn, og en audioforsterker har nesten alltid en kombinasjon av trinnene for å være hensiktsmessig. Med mindre det er kun en preamp, eller kun et effekttrinn, osv.
Sist endret av Provo; 15. mai 2007 kl. 18:46.