Har lest om fleinsopp og LSD og blitt fascinert av disse rusmidlene. Jeg er interessert i å prøve dette.
Jeg har hengt meg spesielt opp i noe jeg leste i to artikler i Gateavisa, en om Timothy Leary, en annen artikkel kalt "LSD for nybegynnere":
http://www.pluto.no/doogie/Ga/blekka...ry/leary1.html
http://www.pluto.no/doogie/Ga/blekka/ga155/lsd/lsd.html
Ok, jeg skal være direkte: Jeg har psykiske problemer og det blir derfor kanskje sett på som dumt av meg å eksperimentere med slike stoffer. Ettersom det kanskje ville vært stor sannsynlighet for bad trip.
"LSD virker sterkt psykoanalytisk. Problemer med kjæresten, uavklarte forhold til foreldre eller undertrykte følelser og tanker du ikke helt vil vedkjenne deg, har en tendens til å boble opp i bevisstheten under en syretripp. Dette er jo en god ting, det er gammel psykologisk kunnskap at problemer ikke kan løses før du innser at de er der. Men er du virkelig klar for det akkurat i dag? Dette er det bare du som kan avgjøre. Hvis du er i en periode der du føler deg angsfyllt, deprimert eller nervøs får du heller vente på bedre tider før du tar syre!"
Jeg sliter som sagt psykisk; depresjon, sosial angst, og burde i følge disse rådene vente med å ta syre. Men det er noe med problemene mine som gjør at jeg tror en psykedelisk opplevelse kunne hjelpe meg. Jeg er en veldig grublende og analyserende person og har vel egentlig bestemt meg for at LSD er en av tingene jeg vil prøve før jeg dør. Nå er jeg suicidal, så det må da være bedre at jeg prøver LSD i håp om at det kan hjelpe, enn at jeg begår selvmord! Jeg er 21 år og orker ikke mer av dette livet. Jeg har prøvd all verdens lykkepiller, vært innlagt på sykehus og senest fått elektrosjokk. Elektrosjokk hjalp litt, men langt fra nok..
Så var det noe fra artikkelen om Leary som jeg bet meg fast i (det med uthevet skrift):
"Rakettkarrieren som psykolog skyldtes hans nyskapende teorier om transactional psychology. Det viktigste ved dem i vår sammenheng er at de betrakter alle sosiale roller og atferd som en serie intrikate spill, hver med sine regler, ritualer, strategier og belønninger. En idé som kanskje naturlig sprang ut av det åndstomme og super-konforme livet i 50-tallets USA - et liv den eventyrlystne Leary egentlig avskydde. Under soppens innvirking så han nå disse spillene og rollene med skrikende tydelighet, også i seg selv. Dette var nettopp hva psykologien trengte, tenkte Leary. Psilocybin ville kunne bli et fantastisk hjelpemiddel for pasienter som er fanget i negative, gjentakende handlingsmønstre og har vanskelig for å innse og bryte ut av dem. Og også et fantastisk redskap for å undersøke sjelens underbevisste irrganger"
Jeg vil altså prøve LSD i håp om at det kan hjelpe meg på denne måten som Leary så for seg. Kjenner meg mye igjen i pappa når det gjelder bekymringer og det jeg vil kalle lav livskvalitet, men han ser ut til å være fornøyd med det livet. Jeg derimot, er ikke fornøyd med dette livet jeg lever. Har alltid vært flink på skolen og i idrett og sånne ting, men nå greier jeg ikke det løpet lenger hvis jeg ikke kan føle meg bedre. Når det gjelder erfaringer med dop, har jeg prøvd hasj, speed, kola, ecstacy. Når det gjelder hasj, føler jeg meg som en tulling når jeg er stein; jeg ser meg selv utenifra og ser hvor forvirret og falsk jeg egentlig er til vanlig. En av gangene jeg prøvde E følte jeg virkelig at jeg fant tilbake til det lykkelige barndomssinnet.
Hvis jeg nå skulle prøve LSD, er problemet at jeg ikke kjenner noen som driver med sånt, og som kunne vært min trippepartner. Så jeg ville altså også hatt vanskeligheter med å skaffa syre. Det er kanskje uansett litt dumt å trippe alene, når det er første gang.
Jeg håper på tilbakemelding på mine tanker om å prøve LSD.
Jeg har hengt meg spesielt opp i noe jeg leste i to artikler i Gateavisa, en om Timothy Leary, en annen artikkel kalt "LSD for nybegynnere":
http://www.pluto.no/doogie/Ga/blekka...ry/leary1.html
http://www.pluto.no/doogie/Ga/blekka/ga155/lsd/lsd.html
Ok, jeg skal være direkte: Jeg har psykiske problemer og det blir derfor kanskje sett på som dumt av meg å eksperimentere med slike stoffer. Ettersom det kanskje ville vært stor sannsynlighet for bad trip.
"LSD virker sterkt psykoanalytisk. Problemer med kjæresten, uavklarte forhold til foreldre eller undertrykte følelser og tanker du ikke helt vil vedkjenne deg, har en tendens til å boble opp i bevisstheten under en syretripp. Dette er jo en god ting, det er gammel psykologisk kunnskap at problemer ikke kan løses før du innser at de er der. Men er du virkelig klar for det akkurat i dag? Dette er det bare du som kan avgjøre. Hvis du er i en periode der du føler deg angsfyllt, deprimert eller nervøs får du heller vente på bedre tider før du tar syre!"
Jeg sliter som sagt psykisk; depresjon, sosial angst, og burde i følge disse rådene vente med å ta syre. Men det er noe med problemene mine som gjør at jeg tror en psykedelisk opplevelse kunne hjelpe meg. Jeg er en veldig grublende og analyserende person og har vel egentlig bestemt meg for at LSD er en av tingene jeg vil prøve før jeg dør. Nå er jeg suicidal, så det må da være bedre at jeg prøver LSD i håp om at det kan hjelpe, enn at jeg begår selvmord! Jeg er 21 år og orker ikke mer av dette livet. Jeg har prøvd all verdens lykkepiller, vært innlagt på sykehus og senest fått elektrosjokk. Elektrosjokk hjalp litt, men langt fra nok..
Så var det noe fra artikkelen om Leary som jeg bet meg fast i (det med uthevet skrift):
"Rakettkarrieren som psykolog skyldtes hans nyskapende teorier om transactional psychology. Det viktigste ved dem i vår sammenheng er at de betrakter alle sosiale roller og atferd som en serie intrikate spill, hver med sine regler, ritualer, strategier og belønninger. En idé som kanskje naturlig sprang ut av det åndstomme og super-konforme livet i 50-tallets USA - et liv den eventyrlystne Leary egentlig avskydde. Under soppens innvirking så han nå disse spillene og rollene med skrikende tydelighet, også i seg selv. Dette var nettopp hva psykologien trengte, tenkte Leary. Psilocybin ville kunne bli et fantastisk hjelpemiddel for pasienter som er fanget i negative, gjentakende handlingsmønstre og har vanskelig for å innse og bryte ut av dem. Og også et fantastisk redskap for å undersøke sjelens underbevisste irrganger"
Jeg vil altså prøve LSD i håp om at det kan hjelpe meg på denne måten som Leary så for seg. Kjenner meg mye igjen i pappa når det gjelder bekymringer og det jeg vil kalle lav livskvalitet, men han ser ut til å være fornøyd med det livet. Jeg derimot, er ikke fornøyd med dette livet jeg lever. Har alltid vært flink på skolen og i idrett og sånne ting, men nå greier jeg ikke det løpet lenger hvis jeg ikke kan føle meg bedre. Når det gjelder erfaringer med dop, har jeg prøvd hasj, speed, kola, ecstacy. Når det gjelder hasj, føler jeg meg som en tulling når jeg er stein; jeg ser meg selv utenifra og ser hvor forvirret og falsk jeg egentlig er til vanlig. En av gangene jeg prøvde E følte jeg virkelig at jeg fant tilbake til det lykkelige barndomssinnet.
Hvis jeg nå skulle prøve LSD, er problemet at jeg ikke kjenner noen som driver med sånt, og som kunne vært min trippepartner. Så jeg ville altså også hatt vanskeligheter med å skaffa syre. Det er kanskje uansett litt dumt å trippe alene, når det er første gang.
Jeg håper på tilbakemelding på mine tanker om å prøve LSD.
