Motivert av WouwseP sitt reisebrev så lager jeg en tråd om det skumleste man har opplevd på reise. Min Historie starter i Manila.

Hadde bodd i Manila i litt over 2 år. Startet å bo der rett før covid. Drev eget selskap med partner og solgte møbler, spillkonsoller og hengekøyer over Facebook sider/ads og Marketplace. Hadde generelt en fin tid mens covid sto på og hadde ett godt salg av f.eks hjemmekontor møbler når folk måtte jobbe hjemmefra.

Vi var forelsket og tjente penger hjemmefra så man får tenke selv hva slags dager vi hadde.

Vi begge var gift med andre i Filippinene men separert og muligens det var dette som gjorde det til at det skulle bli veldig skummelt etterhvert.

Vi ønsket oss barn og vi fikk en sønn. Begge hadde barn fra før i ekteskap med filipiner. Dette er egentlig ikke lov i Filippinene men ganske normalt at separasjon går som skillsmisse i starten av forhold men ikke alltid etterhvert. Ingen som skiller seg der borte da den katolske kirken ligger 500 år etter på akkurat dette.

Etter at sønn var født så begynte vi å ende opp i mange møter. Familien til mor begynte å kontakte oss ofte fra Bicol hvor ektemannen til dama hadde oppsøkt de ofte truende. Vi reiste over dit en tur for å introdusere den nye tilveksten til familien men det var i Manila vi skulle tvangssepareres gjennom myndigheter.

Var i totalt 6-7 møter med myndigheter ang barnetrygd mens vi var sammen.

Var press fra begge våre eks sider om at vi måtte separeres. Min eks svigerfamilie oppsøkte oss også i Manila men ikke vold eller slikt men totalt sett så kan man kalle det mental vold. Alle ville ha det gjennom myndigheter.

På slutten av mitt forhold(ett slags forhold fortsatt med litt kontakt) i manila så ble jeg kjørt ned bakfra av en mann i militær uniform, dette var en skummel situasjon. Jeg skled langs bakken med min motorsykkel og blødde kraftig men ikke alvorlig skadet. Vi gikk til siden av veien og han ba om mitt førerkort som han fikk, jeg reagerte sånn som man ofte gjør først med en mann i uniform. Han sa veldig strengt til meg at jeg er arrestert og at han hadde skader på sin motorsykkel, han falt ikke en gang og kom bakfra. Jeg tok opp min telefon og begynte å filme oss. Han forsvant da raskt over til en port til ett hus hvor det sto vitner. Jeg så da min sjangse til å stikke av og begynte å løpe uten motorsykkelen min. Etter 100 meter så gikk jeg opp på en bro og sjekket situasjonen. Så da at min motorsykkel var mulig å komme til og så ikke mannen i uniform så jeg løp tilbake tok min motorsykkel og stakk av på den istedenfor. Denne typen har fortsatt mitt førerkort men ble aldri noe sak skulle egentlig sjekke videoopptak etter å snakket med trafikk politi på en fest men gjorde ikke det. Spraykannet motorsykkelen og lagde peacer i Manila av resten av sprayen, rart det går ann å være så dritt unge i voksen alder.

Ett avsluttende møte i Manila var også veldig skummelt. Hadde forsøkt å ordne opp i mitt visum som gikk ut akkurat når covid startet med beskjed om å vente til etter covid med fornyelser, dette endret de på og fikk behandling som covid aldri hadde hendt. Umulig situasjon med samboer, barn og immigrasjon og fikk ikke ordnet noe gjennom sak eller samtaler med immigrasjon. Ble tatt med utenfor en fengselscelle etter å blitt hentet på bopel hvor en insatt nettopp hadde fått rundjuling, så aldri innsiden av denne cellen. Ble litt kammerat med politiet der og vi tok hverandre i hånden på at jeg reiser med båt ut av landet og det er her historien virkelig blir skummlere.

Hadde slitasje på forholdet og brudd eller pause var eneste mulighet mye pga businessen vi gjorde som hadde holdt oss veldig opptatt og press fra myndigheter.

Så jeg startet min reise fra Manila hvor over havet til Malaysia var målet. Hadde ikke snakket med noen, kun sett på kart.

Startet med å reise til Mindoro og puerto galera. Hadde det ganske så tungt med å forlate min sønn ville egentlig ha han med til Norge men kunne ikke kidnappe han da barne kidnapping er barne kidnapping. Stoppet i Puerto Galera og var der veldig lenge og fikk mange venner og forelsket meg på nytt i en servitør på stamstedet og vi innledet ett forhold. Dama i Manila hadde blitt sammen med en amerikaner men å ødelegge mitt forhold var hennes prioritet akkuratt da. Vi snakket fortsatt sammen som gjorde nytt forhold vanskelig og det tok også slutt. Ferden gikk da videre når det ikke var noe håp og få min sønn gjennom hele Mindoro og over til Coron. Skummelt å reise med ferje uten visum med alle kontroller.

I coron så var det også fint og har lite redsel så andre hadde nok stoppet for lenge siden. Leide meg en motorsykkel og kjørte øya rundt og i jungelen også forsåvidt hvor jeg møtte det jeg trodde var den røde arme i en hytte i jungelen der hvor det så ut til at de søkte tilflykt. Var forsåvidt hyggelig og vi ble drikke kammerater og delte historie og kunne forlate stedet helt fint.

Tok meg over til plawan og el nido med ferje som må kalles et syn av ett paradis. Jeg nøt ikke dette stedet da jeg hadde dratt på meg ett eller annet som gjorde meg så syk som jeg aldri har har vært med feber og magesyke, mulig matforgiftet av en vegetar restaturant. Første og siste gangen jeg spiste på en vegetar reastaurant da jeg elsker kjøtt med tilbehør.

Når jeg ble frisk så tok jeg meg til Puerto Princessa og var der en stund. Fikk mange venner på en bar som hete "den vennligst baren i byen" kun utlendinger hengte her. De ble kjent med meg og advarte meg mot å reise videre og at jeg ihvertfall måtte ha en pistol om jeg skulle gjøre så, glad jeg ikke tok med pistol for da tror jeg ikke jeg hadde levd fortsatt. Noen av mine venner der har båt men prisene dems var som de riskikerte sine liv og hadde ikke 10.000 dollar til overs for å ta meg til Malaysia. Jeg var åpen mot dama i Manila om hvor jeg var og på denne tiden mottok jeg side opp og ned med drapstrusler fra hennes profil men ikke hennes skrift. Jeg hadde sparket inn døren hennes og stjelt tilbake mitt pass som hun syntes hun kunne beholde som det eneste ulovlige jeg hadde gjort
Og gjorde opp for det på stedet ang. Skadet dør, og var ikke redd for myndigheter egentlig men de begynte og snuse bortpå meg utenfor hotellet jeg bodde. Barangay kaller de det der når det ikke er politisak men noe annet.

Grunnen til at jeg ble advart mot å reise videre var at området fra Puerto princessa er ett område hvor svært lite hvite ferdes og mange muslimer fra mindanao har flyktet til dette øy området som jeg skulle gjennom.

Dro til Rio Tuba først og iforhold til befolkning så var det her det var farligst men det kan komme av min oppførsel også. Gikk ut med en jente gjeng, trengte litt omsorg men mannfolk begynte å presse på vår gruppe og viste frem kniver og slikt. Da bestemte jeg meg for ikke noe dame kontakt men kun venner til jeg nådde Malaysia ihvertfall men det kom jeg til å angre på senere som jeg kommer til på slutten av denne skumle historien.

Tok meg til sør spissen av Palawan for å ta en båt til Balabac. Her sluttet jeg å reise med ferje. På ferje leie hvor jeg hadde funnet en båt som skulle transportere metall stolper til Balabac. Stormet Malaysisk marine med tillatelse fra Filipinske myndigheter og begynte å skyte bak trelinjene jeg så ikke om dette var henrettelser eller en treningskamp men vi søkte tilflykt under å bak en lastebil før mine nye 2 venner og jeg var raske med å laste ferdig båten og satt ferden mot balabac. Dette var en fin båttur og det var veldig fint å nå balabac hvor jeg ble servert mat fra en ny venn hvor vi likte hverandre godt og nytt stamsted var funnet før jeg kunne finne ut av hvordan ta meg til en liten øy som heter mangsee som jeg fant på kartet. Iforhold til kart linjene så var det veldig kort vei fra mangsee til Malaysia. Jeg startet å utforske balabac og ble vist kniver ett sted som gjorde at utforskelsen ikke ble så stor. Men fant en fin ressort i jungelen der hvor jeg kunne hilse på apekatter, drikke øl og synge karaoke. I sentrum av balabac så var det mye politi som reiste ut på oppdrag hele tiden. Begynte å spandere øl på de og delte litt av min histore og de sa at siden jeg ikke har med en pistol så kunne de hjelpe meg til mangsee, de sjekket ikke bagasje men forsto at min munn var mitt primær våpen og knyttnever var mitt andre våpen. De satt meg i kontakt med en som skulle kjøre meg til Mangsee, fortalte aldri mine planer om å nå Malaysia men de forsto nok det.

Ble hentet på en motorsykkel en morning i Balabac og vi kjørte 2 timer til vi kom til en strand hvor han som skulle ta meg til mangsee ventet. Det var en liten jet båt men ikke slike båter man forbinder med speed båt i norge, de så man ikke rundt omkring.

Dette var en veldig skummel reise over havet. Føltes som om at vi kjørte i 60 knop men var sikkert mellom 30-40 knop han stresset veldig så ikke marine skulle se oss og bølger på 2 meter gjorde at jeg var veldig redd under denne båtturen der jeg sto på huk og balanserte og holdt meg fast i begge sider på båten. Midt ute på havet måtte vi stoppe for å tømme båten for vann og når vi satte igang igjen så følte jeg en så stor glede over å kunne se mangsee langt, langt borte, da gikk reisen litt bedre når jeg hadde målet i synet fremfor meg.

Når jeg nådde mangsee så skremte de meg veldig det var 2 stk i al qaida masker som gikk og lurte veldig på hvem jeg var men båtføreren hadde familie der så gikk greit. Jeg bestemte meg for å utforske mangsee mest fordi jeg hadde en kropp som trengte å bevege seg etter båtturen og 30- 40 barn begynte å følge etter meg som var hyggelig de var veldig nyskjerrig på hvordan en nordboer hadde kommet seg til deres øy og det var resten av øya også. Var ikke noe hotell eller restauranger her og ble invitert hjem til folk for å sove og være. Mitt beste minnet fra denne øya var at man kunne se store malaysiske fjell veldig på nær avstand.

Var heldig med at de første jeg spurte var villig til å kjøre meg til en malaysisk øy. Men båtføreren var forbanna og vi hadde lange og sene samtaler om at jeg ikke hadde vørt ærlig om at jeg skulle helt til Malaysia uten å ha papirene i orden, vi ble gode venner og godt kjent. Han vr egentlig en dykker som måtte legge karrieren på hylla pga sykdom i forbindelse med å dykket for dypt. Og jeg fikk på en måte en reise tillatelse uten at papirene var i orden.

Morningen kom og tiden var inne for denne turen til Malaysia, jeg måtte ligge i båten så ingen så meg og reisen var gjort på 15-20 minutter. Når jg sto der med ryggsekken på en Malaysisk strand så føltes det nesten som jeg hadde erobret hele verden men sånn egentlig så hadde jeg ikke visum i malaysia heller der jeg sto og var utrolig glad for å lykkes med reisen min.

Tok meg raskt videre innover malaysia hvor jeg fikk mange beskjeder om at jeg kommer fra ett pirat område hvor de ikke reiser selv. Tok meg til immigrasjon og sa hva jeg hadde gjort. De lagde sak på 6 måneder uten visum og ikke ulovlig grensepassering. Tok litt tid denne saken og norsk ambasade ble innvolvert. De ville ikke innvolvere seg ang. Barn og visum i manila når jeg forsøkte det da det var en lokal sak.

Siden det tok tid så utforsket jeg Sabah i Malaysia og dro blant annet til Mount kinabalu med ny malaysisk kjæreste. Er egentlig ikke dame gæern men bare skjer.

Jeg ble truet av noen lokale filippinere om å flykte til Indonesia da ny kjæreste måtte reise hjem til sin myndighetsjobb ett annet sted i Malaysia og ville ha meg med men kunne ikke begynne å leve slik som jeg hadde levd uten visum så vi splitta opp. Syntes det hørtes interessant ut å se indonesia i samme slengen men ble stoppet på grensa og satt fri igjen uten visum.

Tilbake til byen hvor jeg skulle ordne med immigrasjon så bestemte jeg meg en dag på fylla og være idiot mot de jeg fikk trusler fra, en eier av en bar blant annet og gikk og kjøpte egg som jeg pælmet inn på baren demmes. Sikkert en 8 pack med egg. Skulle nok ha tatt truslene litt mer seriøst da jeg gikk tilbake i edru tilstand for å prate om egg kastingen og truslene ble jeg angrepet av 3 stk. Alvorlige trusler med en båtførers navn blant annet, så dette var seriøse folk.
Ble dyttet i bakken og mottok en del spark mot hode region før jeg beskyttet hodet. Måtte sy på plass øret igjen på akutten og forsøkte å ta de gjennom en politi sak hvor vi var på åstedet og tok bilder og slikt så alle kunne se at her blir det voldssak. Begynte å drikke på nabobaren ett par ganger for å vise at jeg ikke var redd men kastet opp av å gjøre det. Ambasaden hjalp meg med immigrasjon og turen tilbake til Norge var ett faktum. Blannet aldri inn de som hadde hjulpet meg ut av Filippinene for jeg satt veldig stor pris på det selv med noen dager med trusler og slikt. Kun voldsmenna jeg forsøkte å ta med politiet da jeg ikke hadde manpower nok til å gi juling tilbake der og da.

Dette var en veldig lang og skummel historie håper andre deler også.

Litt samme saken som over, jeg ble kidnappet og ranet for penger i Paris. Vi hadde akkuratt landet og så etter taxi, og en fyr kom bort og bare ''taxi?'' og vi bare ''Yes!!!'' og så hoppa vi inn, så ut som en taxi med slik greie på taket, men han råkjørte voldsomt og så krevde han ville summer, og sa han ikke var vanlig taxi og at han måtte ha cash, og vi prøvde å blåse han av litt men så ble han truende med kniv han hadde på seg og jeg fikk overtalt han om å slippe av dama på hotellet, og ta med meg til en minibank. Gikk jo ganske rolig for seg forholdsvis men var sykt frustrerende...

Denne historien starter i Hamar når jeg var 18 år gammel, startet som selger når jeg var 15-16 år gammel og hadde kommet frem til å bli en forsikringsrådgiver for IF... Skadeforsikring. Var muligens som om at det skulle ha vært en stor suksess historie men slik ble det ikke behandlet som da jeg begynte og drekke hardt allerede som 12-13 åring og røyka mye marihjuana til jeg til jeg var rundt 18 år. Ungdomskriminell kaller man vl det men yrkeskarrieren min kunne ha blitt tatt som en stor suksesshistorie. Jeg var den dårligste på skolen når det kom til karakterer og folk ville ha meg tilbake på skolebenken koste hva det koste vil. Dette skapte mye frustrasjon på hjemmebane at jeg fortsatt var den skoletaperen fra ungdomsskolen. Og slik startet en ny skummel reise.

Jeg hadde mye sinne i meg men ikke voldelig men bestemte meg ett par uker i forveien for å rane en bank og sykmeldte meg fra jobben. Sett i senere alder så burde jeg søkt behandling for hvordan jeg hadde det men behandlingen man trenger får man aldri dette landet. Mye jantelov og slikt som gjennomsyrer fra topp til bunn.

Så dagen kom hvor dette ranet skulle gjenomføres. Hadde delt mine planer med noen men tystet aldri så må blanke ut deler av denne reise historien.

Jeg gjennomførte bankranet som jeg egentlig fortsatt betaler for til tider den dag i dag og ferden gikk fra Hamar til København hvor jeg var noen dager før jeg reiste videre til Bulgaria. Hadde tenkt nok penger til at jeg kunne gjøre som jeg ville for veldig lang tid men var ikke så mye jeg fikk med meg.

Det var veldig skummelt å krysse grenser å gå igjennom passkontroller på denne måten men var ikke etterlyst på dette tidspunktet.

I sunny beach så begynte jeg å slite med tanker om hva jeg hadde gjort men forsøkte nyte tiden. Snakket med en kammerat som sa at jeg var etterlyst på tv og måtte holde meg unna.

Da gikk jeg litt vildere i dette og leide en privatsjåfør og vi kjørte rundt i Bulgaria ute på landsbygda og i byer. Casino og overnattinger i forselige tettssteder selv uten strøm på den tiden var ett faktum.
Dette var skummelt på mange måter og jeg endte med å ta fly til København. Husker på flyplassen i Bulgaria at det tok veldig lang tid å slippe meg gjennom men ble ikke stoppet og satt i bulgarsk fengsel av 2 skjønne damer i uniform som leste og tittet veldig på meg.

Jeg var mentalt utslitt da og pengene brukt opp og det kunne ikke falle meg inn å rane en ny bank så jeg overleverte meg til politiet i København og de ble med videre til Norge og overleverte meg til norske myndigheter.

Media fortsatte den reisen noe mens jeg fikk 10 måneder og veldig harde sonningsforhold for hva jeg hadde gjort. Etter endt straff så ble jeg også lurt inn på psykiatriske i 6 måneder når noen hadde snakket med meg etter røyket noe hissige saker men var ldri syk så ble skikkelig straffet med sprøyte i ræva og det hele for den skumle reisen.

Kan sikkert skrive 2 reiser til som var og ble skumle men lar det ligge noen dager.

Zambia kunne jeg skrevet skummelt om men den reisen fortsetter til uka ett annet sted i Afrika så håper jeg at den ikke blir skummel og ender i denne tråden.

Gjerne kom med flere fortellinger… tror ikke noen her kan toppe dine opplevelser, chill 2-3 dager hvis du føler for å skrive mer så er jeg her for å lese

Haha, litt av en type det må jeg si! Av nysgjerrighet, har du noen diagnoser på papirer eller antydning til det, siden du var på psyk såpass lenge?

Ta all tiden du trenger jeg gidder sjeldent å være på freak lenger.. men jeg leser gjerne historier som dette, får meg til å fantasere på en spennende måte.

Ta all tiden du trenger, men for all del skriv så mye du kan (når det føles riktig så klart). For dette er morsomt å lese

Har ikke flere sånne historier men hvis noen lager en tråd om psykiatriske så kan det helt sikkert komme mange rare historier. Men man får egentlig hardt mundforbud der men hvorfor skal ikke de som er der også ha ytringsfrihet?

Kjør på, jeg leser det gjerne

Jeg kunne gjerne gjort det men skal ikke begynne å skrive om andre pasienter som kunne vært gjenkjennelig eller familie.

Det er snart 20 år siden jeg sa fuck it og reiste alene til Asia i 3 mnd, satt i en bar i pattaya og ante fred og ingenting der ut av intet at det begynte å hagle med ølflasker over bardisken mot gata, så kom 3 maskerte menn med macheter springende mot baren jeg satt i og hugget målrettet mot noen lokale thaier. kom meg over veien i en helvetes fart og søkte ly i hos en annen bar med murdisk (var redd dem skulle begynne å skyte)
Har blitt rana i Brasil og sto utenfor en nattklubb mens det var skyteepisode inne på nattklubben (Natal).

Når folk her inne forteller så er det bare å anta at en del av historien er noe vridd nettopp av den grunn for ille å bli gjenkjent. Selvom det som skrives ikke er 100% riktig, så har ikke tid/sted/hvem så veldig mye å si så lenge essensen av det man gjenforteller blir forstått, hvis du vet hva jeg mener. Jeg har tidlig delt en del historier her inne, men har jo såklart endret på noe av sannheten for at det ikke skulle bli gjenkjent av personer som har vært involvert eller kjenner igjen det som har skjedd

Damn. Og jeg som syntes det var skummelt å ta feil T-bane i Paris midt på dagen.

Det var en annen reise også før psykiatriske så kan skrive litt mer om det her.

Jeg var en stor problemfange når jeg sonet en dom på korte 10 måneder som føltes ut som 20 år tilslutt. Var innom totalt 5 fengsler når jeg skulle sone en dom. Ble overført til lukket etter å ha banket opp en jeg bodde i samme hus med på oppstilling som vi hadde hver morgen i Bastø fengsel.
Hadde i forkant blitt tråkket på av en hest i stallen hvor vi jobbet og har fortsatt ett noe herpet høyrebein. Aldri sett en sko så blodig før og jeg ble nektet helsebehandling på Bastø men var så vidt innom ett legekontor i Horten dette satt meg i ulage med både følelser og ledelse på Bastø så jeg tålte ikke så mye før den slåsskampen.

Hadde mye besøk i alle fengsler jeg var innom men var ikke så enkle besøk da jeg sonet noe jeg var klart skyldig i og var sikkert ikke enkelt for familie heller. Har bank ansatte i familien og da ble ryktebørsen ikke så god. Og jeg som var forsikringsrådgiver også.

I Skien fengsel så satt jeg totalt isolert i en måned mens storfamilien var på ferie i Spania, ble lovet en billett til Spania når jeg var ferdig sonet. Når jeg slapp inn blant befolkningen i Skien fengsel, så var det stas å hilse på travkusk konge og trippeldrapsdømte var helt sikkert litt soningsskada av å sitte isolert. En det ikke var så stas å møte var en som sto i rettsak ang. Ett mord på samme avdeling som meg og han begynte å vekke meg på cella hver morgen med ett jævla bråk med hamrende kjeler, en litt sånn ustabil 150 kg muskler ustabil stor baby. Han så meg naken en dag han kom inn og så litt for interessert ut så jeg ba om å bytte avdeling der jeg forsøkte å forbedre mine karakterer fra ungdomskolen. I samtaler med ansatte så forsto jeg at de drev å fikk mye info fra utsiden som en overdose på extacy på Camden palace i London litt tid i forveien. Jeg syntes det var kjiptat jeg ikke kunne være meg selv der og da og faktisk heller få skryt av at jeg var helt rusfri gjennom hele soningen. På isolat også ble jeg bare kjørt hodet på ang hva jeg skulle gjøre med gjeld jeg hadde, akkuratt som jeg kunne betale den for en lønn på 50 kroner dagen.

I Kragerø fengsel så rømte jeg en gang, det er ganske så rømningssikkert der og det var mest for at jeg ga faen og for at dagene var så lange. Hadde ikke problemer med innsatte før det og burde ikke gjort det for det fikk jeg etterpå. Familien også fikk nok akkurat da og jeg sonet deretter med mental tortur. Jeg og en annen yngre fange begynte å mentalt torturere en pedofil etter å hatt oss inne på besøk på cella og en annen innsatt fortalte i etterkant at han sonet for pedofili. Pedofilen endte med juling og hele fengselet var i fullstendig kaos(var sikkert skyldig i det etter å rømt ut på innelukket og tatt med ut inn igjen), var en knivstikking der også rett i etterkant av at jeg slapp ut så jeg på nyhetene.

Så etter noen uker i frihet så begynte det som skulle bli en diagnose. Bodde hos familie og vi hadde satt oss godt til rette for å se på første episode av en ny komiserie. Jeg ble helt satt ut av at hovedpersonen hadde mitt fornavn og etternavn og henvisninger til fengsel selv om fengsel ikke var en del av storylinen what so ever men livet gikk helt normalt videre men hadde litt søvn problemer. Tilfeldigheter var alt vi snakket om det i familien og jeg snakket ikke med noen om det. Men den flybilletten til Spania var ganske så fristende og var litt problematisk å møte samfunnet igjen.

Dro til Playa del ingles og jobbet som innkaster. Greit å få lufta seg litt etter fengselstiden og møte litt damer og gratis drikke mens jeg jobbet. Eneste jeg opplevde som paranoid var at jeg merket noen som så litt annerledes ut enn festmennesker som holdt øye med meg ute. Skadet benet mitt noe jævlig en dag jeg ble fulgt etter hjem og noen hadde stengt en port til en bro jeg måtte over for å komme meg til ny leilighet, hoppet over gjerdet istedenfor å finne ut av hvem det var og vrikket benet når jeg landet for kjært. Var vel 3 meter. Måtte da halte meg til jobb og si opp jobben som jeg likte godt. Og dro til las palmas før jeg reiste hjem igjen.

Var egentlig ikke meningen at jeg skulle bosette meg hos familie så fikk leilighet gjennom NAV. Jeg røykte noe fra noen kontakter som i ungdomstiden pleide å pensle med syre og det burde jeg kanskje ikke gjort. I den formen og med lite penger så fikk jeg for meg at jeg burde få betalt for den komiserien, hadde den ikke på hodet før det og forsøkte å få ett familie medlem til å kjøre meg til oslo hvor jeg skulle oppsøke dems kontor. Tok vel også ett par telefoner og slengte med kjeften til dem.

Først en gang på legevakten med 2 politifolk som hendta meg på bopel og deretter 10 politifolk inni leiligheten som skulle ha meg på legevakta. Jeg nekta hver gang å bli med så de stilte mnnsterke opp. Frivilig ble aldri forsøkt og var aldri innom ett normalt legekontor heller selv om det var mye papirarbeid som om jeg hadde vært på hyppige legebesøk.

Ble lagt inn som om jeg ikke hadde sonet for ranet og hadde gjort det i gal tilstand og at jeg var klin gæern og så meg selv på tv uten å nevne tilfeldighetene. Tvangsinnlegelsen var ett faktum.

En psykolog knokka inn hodet mitt så forbanna hardt i en krangel med han første kvelden at jeg var helt ør i hodet i faste bordtennis kamper med vernepleiere for eb liten stund. Jeg ble avskrevet som helt gal og det var nok riktig med papirarbeidet at jeg var helt feil anlagt. Så behandling ble ikke utført jeg bare sto på mitt at komiserien hadde noe med meg å gjøre helt til jeg ikke gadd det mer.

Fikk 2 venner på psykiatriske. En jente og en gutt. Jenta hadde tvangstanker og gutten hadde forsøkt å dra til svenskebrua og skulle bombe den i lufta, hadde tatt for mye meskalin en gang og blitt en trollmann.

Kunne sikkert ha skrevet mer men siden jeg blanda inn ett arbeidende kontor og jeg skulle ha betaling så fikk jeg en diagnose men er det egentlig en paranoid vrangforestillingslidelse? Hører gjerne andres meninger og ikke bare drittslenging ang. Dette som ble en vane en stønn før jeg alltid begynte å ta igjen hardt.