Mitt øyeblikk:

Jeg sitter i stuen med moren min, som har besøk av en av venninnene sine. Etter å ha snakket med moren min en stund, søker hun kontakt med meg, og spør hvor gammel jeg er. Jeg kjenner en indre stolthet, og svarer stolt tilbake "jeg er *fire* år!

Mitt tidligste minne er fra når jeg er to år, som jeg har fått bekreftelse på er et ekte minne fra foreldrene mine. Men det var altså dette øyeblikket med stolthet jeg har et følelses- og bevissthetsfotografisk minne for.



Hvordan var ditt øyeblikk! Og hvis du ikke husker, slapp helt av

Jeg har noen minner fra 3-5 års alderen. Ett der jeg er syk, og får noe febernedsettende sikkert, og faller igjennom senga som føles uendelig myk, og ned i en astral drømmelignende verden med av hva jeg husker en pyramide ... ganske psykedelisk, men uten dramatikk og mer naturlig.

Et annen minne så har jeg bygd en slags pyramide i et fjøs ved å sette to plater opp imot hverandre, og så har jeg en kompis snørrete kompis der som jeg tror er 3-4 år da (jeg mislikte alltid den typen pga. alt snørret, og så sa han aldri heller ingenting, virket for meg som en veldig simpel type). Uansett, jeg er ikke helt sikker på hva jeg skulle gjøre, men slik jeg husker det så tror jeg at jeg skulle få grensen mellom den fysiske og astrale verdenen til å opphøre ved å tenne en lampe i tanke med tanken. Men det skjedde ikke fordi snørrungen begynte å grine, og så la han på sprang med meg etter igjennom skogen, deretter husker jeg at alt ble grått, trærne, gresset osv. alt ble grått.