Hei,
Jeg er en kvinne tidlig i 40-årene som sliter så innmari med humørsvingninger og angst. Jeg har aldri hatt rusproblemer og aldri vært avhengig av noe før nå nylig, da jeg fikk Imovane/Zopiclone av legen min pga insomnia.
Og wow! Det åpnet virkelig opp øynene mine for hva medisin kan gjøre. Jeg har alltid vært skeptisk til medisin og har takket nei til sovemedisin før. Men nå er jeg blitt helt gal etter Zopicline. Elsker de avlange blå pillene, med de innabords så føles livet hundre ganger lettere. Farlig lett.
Jeg står på fast 1 pille om dagen til leggetid, og det har jeg gjort i to år nå. Jeg tror kanskje pillene har begynt å bety litt for mye for meg. Jeg elsker de rett og slett.
Det er nå jeg har begynt å få problemer. Jeg bruker opp en pakke på 30 piller altfor fort, ofte skjønner jeg ikke hvor pillene blir av. Og dagene frem til jeg kan be om ny resept blir rett og slett kjipe og lange og insomniaen kommer tilbake med en gang. Jeg har måtte ta ut sykemelding fra jobb flere ganger på grunn av nettop dette. Jeg føler meg nesten «full» og tør ikke kjøre bil når jeg ikke har sovet på lenge. Og ender opp med å være en uke borte fra jobb. Humøret er elendig. Helt til jeg får en ny resept, og da er jeg nærmest euforisk. Jeg er momentant på bena igjen, søvnen er på topp og jobben går strålende. Jeg føler pillene styrer livet mitt.
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Det riktige svaret er sikkert å slutte med zopiclone, men jeg har forsøkt flere ganger,og får det ikke til.
Jeg har snakket med legen min om andre mulige alternativer, men ingen av de fungerer. Jeg vil ikke starte på antidepressiva, pga bivirkningene.
Nå er jeg så langt nede. Har brukt opp hele rasjonen min for denne måneden snart, og vi er bare midt i..
Takknemlig for alle erfaringer og råd.
Og ja, vurderer å få tak i Zopiclone illegalt. Jeg er ikke i noe rusmiljø, så jeg nå oppsøke det selv i Oslo på gata. Noe jeg ikke har lyst til.
Jeg er en kvinne tidlig i 40-årene som sliter så innmari med humørsvingninger og angst. Jeg har aldri hatt rusproblemer og aldri vært avhengig av noe før nå nylig, da jeg fikk Imovane/Zopiclone av legen min pga insomnia.
Og wow! Det åpnet virkelig opp øynene mine for hva medisin kan gjøre. Jeg har alltid vært skeptisk til medisin og har takket nei til sovemedisin før. Men nå er jeg blitt helt gal etter Zopicline. Elsker de avlange blå pillene, med de innabords så føles livet hundre ganger lettere. Farlig lett.
Jeg står på fast 1 pille om dagen til leggetid, og det har jeg gjort i to år nå. Jeg tror kanskje pillene har begynt å bety litt for mye for meg. Jeg elsker de rett og slett.
Det er nå jeg har begynt å få problemer. Jeg bruker opp en pakke på 30 piller altfor fort, ofte skjønner jeg ikke hvor pillene blir av. Og dagene frem til jeg kan be om ny resept blir rett og slett kjipe og lange og insomniaen kommer tilbake med en gang. Jeg har måtte ta ut sykemelding fra jobb flere ganger på grunn av nettop dette. Jeg føler meg nesten «full» og tør ikke kjøre bil når jeg ikke har sovet på lenge. Og ender opp med å være en uke borte fra jobb. Humøret er elendig. Helt til jeg får en ny resept, og da er jeg nærmest euforisk. Jeg er momentant på bena igjen, søvnen er på topp og jobben går strålende. Jeg føler pillene styrer livet mitt.
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Det riktige svaret er sikkert å slutte med zopiclone, men jeg har forsøkt flere ganger,og får det ikke til.
Jeg har snakket med legen min om andre mulige alternativer, men ingen av de fungerer. Jeg vil ikke starte på antidepressiva, pga bivirkningene.
Nå er jeg så langt nede. Har brukt opp hele rasjonen min for denne måneden snart, og vi er bare midt i..
Takknemlig for alle erfaringer og råd.
Og ja, vurderer å få tak i Zopiclone illegalt. Jeg er ikke i noe rusmiljø, så jeg nå oppsøke det selv i Oslo på gata. Noe jeg ikke har lyst til.