Ja, dere leste overskriften riktig.
Vi er begge 35 og har en datter sammen på 5 år. Det ble slutt ett par år og vi hadde bestemt oss for å se om det kunne bli oss to igjen etter en del profesjonell terapi hver for oss.
Jeg vet hun elsker meg. Hun har forsøkt å få meg tilbake i tre år og jeg har slipt henne inn for å avvise henne hele tre ganger ila disse tre årene. Dette har jeg ikke gjort med vilje, men redselen for å miste henne igjen ble for stor å takle.
Før denne hendelsen hun utførte, så hadde vi holdt på en liten stund og vi sa fredagen før hun dro bort den helgen, at vi ikke driver med noen andre og finner ut hva det her er. Noe var annerledes. Fint. Det var gått en god tid og vi er begge mer modne.
Vi tok hverandre i hånda, ga hverandre en klem og gråt i den gode følelsen før jeg dro. Det siste hun sa var "jeg kommer ikke til å røre noen andre" (hun er veldig flørtete av seg som singel og ender ofte opp med å ligge med noen på et nach om hun er singel, men det er ingenting galt i det foruten at mine synspunkt på det å gi bort kroppen sin til alt og alle, er annerledes).
Så dro hun. Jeg lar henne gjøre akkurat som hun vil. Spørre ikke hvor hun er eller hvor hun sover. Har full tillit utad, men en magefølelse som skurrer fælt den søndagen.
Hun ringer meg mandag og spør om vi kan treffes.
Når jeg kommer til henne, så spør jeg henne rett ut om hun har ligget med noen. Hun ber meg sette meg ned.
Hun fortalte at hun hadde tatt kokain hele helga og endte opp med å knulle en fyr i ca to minutter på et nach.
Hun brukte noe stoff som tenåring, men ikke rørt noe på 18-20 år.
Jeg ble helt satt ut. Du? Kokain? Hæ? Du? Utro? Hæ?
Etter all den tilliten vi har å bygge opp, så kommer hun med dette.
Hennes forklaring er at hun ble livredd for at jeg skulle skyve henne fra meg igjen og at hun dissosierte og ruset seg, samt sex for å rømme fra oss og seg selv.
Jeg har aldri rørt sånne stoffer. Hun fortalte at hun ikke tok så veldig mye, men en stripe en gang hver andre time den natta. Blir man så borte på kokain at alt bare forsvinner på den måten? Jeg har sett et par kompiser ta det en hel natt, men de var absolutt med og tilstedeværende.
Hun har aldri vært utro og jeg tror henne 99% på at hun aldri vil det igjen, samt at jeg vet det er meg hun vil ha. Og for å ha sagt det, sexlivet vårt er helt sinnsykt bra.
Men jeg har en forferdelig forbannelse som haunter meg. Jeg ser for meg i bilder alt som skjer. Kroppen hennes, han, stønning, ordbruk, blikk hun gir han, at en annen er inni henne, at han tar henne bakfra og ser på rumpa hennes - ja dere skjønner tegninga. Hun er særdeles lidenskapelig seksuelt og vil gjerne ha seks to ganger med meg hver dag etter hennes initiativ. Jeg får ikke ro før jeg vet alle detaljer, men samtidig vil jeg ikke det heller. Om de to minuttene egentlig er en time, vet jeg ikke.
Når jeg tar det opp, noe jeg har gjort på en veldig moden måte tror jeg, så er det for å forstå. Jeg forteller henne at jeg føler tristhet og meget frustrasjon rundt dette. Hun sier hun forstår det godt og griner. Samtidig ender samtalen alltid med at det dro opp vonde ting fra ungdomstiden hennes (rus og sex) og det ender med å overskygge alt og det ender i støy og sinne fra henne som jeg tolker som "jeg er offeret her, sånn egentlig" hun sier sånn som gjort et gjort get over it (1mnd siden bare).
Tanker pls?
Vi er begge 35 og har en datter sammen på 5 år. Det ble slutt ett par år og vi hadde bestemt oss for å se om det kunne bli oss to igjen etter en del profesjonell terapi hver for oss.
Jeg vet hun elsker meg. Hun har forsøkt å få meg tilbake i tre år og jeg har slipt henne inn for å avvise henne hele tre ganger ila disse tre årene. Dette har jeg ikke gjort med vilje, men redselen for å miste henne igjen ble for stor å takle.
Før denne hendelsen hun utførte, så hadde vi holdt på en liten stund og vi sa fredagen før hun dro bort den helgen, at vi ikke driver med noen andre og finner ut hva det her er. Noe var annerledes. Fint. Det var gått en god tid og vi er begge mer modne.
Vi tok hverandre i hånda, ga hverandre en klem og gråt i den gode følelsen før jeg dro. Det siste hun sa var "jeg kommer ikke til å røre noen andre" (hun er veldig flørtete av seg som singel og ender ofte opp med å ligge med noen på et nach om hun er singel, men det er ingenting galt i det foruten at mine synspunkt på det å gi bort kroppen sin til alt og alle, er annerledes).
Så dro hun. Jeg lar henne gjøre akkurat som hun vil. Spørre ikke hvor hun er eller hvor hun sover. Har full tillit utad, men en magefølelse som skurrer fælt den søndagen.
Hun ringer meg mandag og spør om vi kan treffes.
Når jeg kommer til henne, så spør jeg henne rett ut om hun har ligget med noen. Hun ber meg sette meg ned.
Hun fortalte at hun hadde tatt kokain hele helga og endte opp med å knulle en fyr i ca to minutter på et nach.
Hun brukte noe stoff som tenåring, men ikke rørt noe på 18-20 år.
Jeg ble helt satt ut. Du? Kokain? Hæ? Du? Utro? Hæ?
Etter all den tilliten vi har å bygge opp, så kommer hun med dette.
Hennes forklaring er at hun ble livredd for at jeg skulle skyve henne fra meg igjen og at hun dissosierte og ruset seg, samt sex for å rømme fra oss og seg selv.
Jeg har aldri rørt sånne stoffer. Hun fortalte at hun ikke tok så veldig mye, men en stripe en gang hver andre time den natta. Blir man så borte på kokain at alt bare forsvinner på den måten? Jeg har sett et par kompiser ta det en hel natt, men de var absolutt med og tilstedeværende.
Hun har aldri vært utro og jeg tror henne 99% på at hun aldri vil det igjen, samt at jeg vet det er meg hun vil ha. Og for å ha sagt det, sexlivet vårt er helt sinnsykt bra.
Men jeg har en forferdelig forbannelse som haunter meg. Jeg ser for meg i bilder alt som skjer. Kroppen hennes, han, stønning, ordbruk, blikk hun gir han, at en annen er inni henne, at han tar henne bakfra og ser på rumpa hennes - ja dere skjønner tegninga. Hun er særdeles lidenskapelig seksuelt og vil gjerne ha seks to ganger med meg hver dag etter hennes initiativ. Jeg får ikke ro før jeg vet alle detaljer, men samtidig vil jeg ikke det heller. Om de to minuttene egentlig er en time, vet jeg ikke.
Når jeg tar det opp, noe jeg har gjort på en veldig moden måte tror jeg, så er det for å forstå. Jeg forteller henne at jeg føler tristhet og meget frustrasjon rundt dette. Hun sier hun forstår det godt og griner. Samtidig ender samtalen alltid med at det dro opp vonde ting fra ungdomstiden hennes (rus og sex) og det ender med å overskygge alt og det ender i støy og sinne fra henne som jeg tolker som "jeg er offeret her, sånn egentlig" hun sier sånn som gjort et gjort get over it (1mnd siden bare).
Tanker pls?