Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  21 2069
Anonym bruker
"Vanskelig Rødspette"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Tjo, lurer på om noen vet om en tjeneste av noe slag som hjelper tidligere «kriminelle» i form av psykologi av noen slag. Føler jeg har behov for å snakke med noen med litt peiling, har bytta omgangskrets og de nye «streite» folka kan ikke relatere og mine gamle venner vil jeg ikke tilbake til.

Litt om meg, om det er nødvendig. Vil ikke beskrive meg selv som noe tung kriminell, kanskje noe mellomting. Det livet var gøy, spenningen og ting som fulgte med, pengene ble nesten et sekundær mål. Fikk meg en reell smell, som fikk meg til å revurder om jeg var på rett kjør. Ikke for min egen del, men jeg så hvordan mine nærmeste og kjæreste ble negativt påvirka. Heldigvis klarer jeg meg bra nå relativ sett iaf, men sliter med ringvirkninger. De er mye mer dypere enn jeg selv vil innrømme, og har ikke klarte å bekjempe dem selv om jeg liker å tro det.

Om folk har lyst å dele sine egne erfaring er jeg også veldig interessert å lytte til disse.
En psykolog vil sikkert kunne gi deg god hjelp uansett selv om det ikke er spesielt tilrettelagt for kriminelle.
Anonym bruker
"Ferdig Maurløve"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Jeg er vel "lett" kriminell. Begynte med drugs i koronaperioden, tidlig 20 åra.

Ble fort frelst av sopp syre mdma osv. Jeg vet egt ikke om rusbruk en min er uforsvarlig. Jeg tar LSD og MDMA kanskje 2-3 ganger i året (totalt), men spiser sporadisk sopp i ulike kvantum (alt fra 0.2g til 2,5. Går ca 2 mnd mellom hver gang jeg tar soppdoser større enn 1 gram).

Videresolgte til nærme kompiser i starten, vet ikke helt hva jeg føler om dette lengre. Jeg hadde inntrykk av at de hadde egne dealere selv, men valgte å fikse det for dem som en kompis tjeneste, i tillegg til at jeg faktisk testa greiene mine mer enn dem.

I senere tid opplever jeg at de virker til å ruse seg en del mer enn det jeg normalt sett får med meg, og fikler med diverse hardere drugs som bla kokain.

Ingen av dem er i arbeid (dog det har de heller aldri vært, pga blandet psykiske problemer, lathet og noe fysiske vansker også). Jeg kjenner at jeg ikke vil være involvert med dem når de bruker hardere drugs, men jeg føler meg også som en hykler, da jeg selv bruker en del psykedelia.

Jeg opplever også at jeg har fått mange life-changing åpenbaringer etter at jeg begynte med psykedelia. Kom over mine største frykter, fant meg en kjæreste etter at jeg klarte å akseptere meg selv osv. Jeg vet at kompisene mine har slitt med det samme som meg selv på en del områder, men de er samme plass som de var for 1,2,5 og 7 år siden. De kommer seg aldri videre i livet.

Det blir på en måte tøft å se at de som jeg faktisk bryr meg om ikke klarer å komme seg ut av sin egen situasjon der de enda bor hjemme, ikke studerer, og ikke gjør en dritt, rett og slett. Vi gjør ikke noenting lengre med mindre det er minst én øl involvert lengre.

Jeg er glad for at jeg faktisk vet hva dem holder på med, men samtidig så skulle jeg ønske at rus forsvant fra våre forhold. Jeg liker det rett og slett ikke lengre.
Anonym bruker
"Vanskelig Rødspette"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av vindaloo Vis innlegg
En psykolog vil sikkert kunne gi deg god hjelp uansett selv om det ikke er spesielt tilrettelagt for kriminelle.
Vis hele sitatet...
Har ikke akk råd til å dra til psykolog, tenkte det kanskje finnes sånn gratistjeneste e.l.
Anonym bruker
"Tropisk Kirkevar"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Hva mener du med ringvirkninger?

Psykiske, som dårlig samvittighet og lignende?

Økonomi pga gjeld/manglende utdanning?

Rusavhengighet som ikke vil slippe taket?

Trusler fra gammelt miljø?

Ødelagte sosiale bånd og forbindelser?

Eller alt dette? Eller andre ting?

Jeg synes det blir vanskelig å gi et svar til hjelp når du bare skriver ringvirkninger.
Anonym bruker
"Vanskelig Rødspette"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Jeg er vel "lett" kriminell. Begynte med drugs i koronaperioden, tidlig 20 åra.

Ble fort frelst av sopp syre mdma osv. Jeg vet egt ikke om rusbruk en min er uforsvarlig. Jeg tar LSD og MDMA kanskje 2-3 ganger i året (totalt), men spiser sporadisk sopp i ulike kvantum (alt fra 0.2g til 2,5. Går ca 2 mnd mellom hver gang jeg tar soppdoser større enn 1 gram).

Videresolgte til nærme kompiser i starten, vet ikke helt hva jeg føler om dette lengre. Jeg hadde inntrykk av at de hadde egne dealere selv, men valgte å fikse det for dem som en kompis tjeneste, i tillegg til at jeg faktisk testa greiene mine mer enn dem.

I senere tid opplever jeg at de virker til å ruse seg en del mer enn det jeg normalt sett får med meg, og fikler med diverse hardere drugs som bla kokain.

Ingen av dem er i arbeid (dog det har de heller aldri vært, pga blandet psykiske problemer, lathet og noe fysiske vansker også). Jeg kjenner at jeg ikke vil være involvert med dem når de bruker hardere drugs, men jeg føler meg også som en hykler, da jeg selv bruker en del psykedelia.

Jeg opplever også at jeg har fått mange life-changing åpenbaringer etter at jeg begynte med psykedelia. Kom over mine største frykter, fant meg en kjæreste etter at jeg klarte å akseptere meg selv osv. Jeg vet at kompisene mine har slitt med det samme som meg selv på en del områder, men de er samme plass som de var for 1,2,5 og 7 år siden. De kommer seg aldri videre i livet.

Det blir på en måte tøft å se at de som jeg faktisk bryr meg om ikke klarer å komme seg ut av sin egen situasjon der de enda bor hjemme, ikke studerer, og ikke gjør en dritt, rett og slett. Vi gjør ikke noenting lengre med mindre det er minst én øl involvert lengre.

Jeg er glad for at jeg faktisk vet hva dem holder på med, men samtidig så skulle jeg ønske at rus forsvant fra våre forhold. Jeg liker det rett og slett ikke lengre.
Vis hele sitatet...
Kult at du kunne fortelle din historie. Hvordan går det med deg nå, og er du like aktiv fortsatt?

Jeg selv var ikke på rus. Jeg trodde at jeg gjorde det for pengene, og forstå meg riktig - pengene var himmelsk, men tror nå at spenningen og det å gjøre ting større var årsakene jeg holdt på.
Anonym bruker
"Vanskelig Rødspette"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Hva mener du med ringvirkninger?

Psykiske, som dårlig samvittighet og lignende?

Økonomi pga gjeld/manglende utdanning?

Rusavhengighet som ikke vil slippe taket?

Trusler fra gammelt miljø?

Ødelagte sosiale bånd og forbindelser?

Eller alt dette? Eller andre ting?

Jeg synes det blir vanskelig å gi et svar til hjelp når du bare skriver ringvirkninger.
Vis hele sitatet...
Vel du var inne på det meste, ser at jeg burde ha presisert mer. Kan svare på spm dine kronologisk:

Jeg har dårlig samvittighet ovenfor mine nærmeste og skammen jeg har påført dem. Andre har jeg 0 samvittighet over, uansett hvor jævlig det måte høres ut.

Fikk høy straffegjeld mot meg, men det føler jeg kan håndtere fint. Seff kjipe penger, men skal betale for meg.

Er ikke på rus

Gjorde opp før jeg forlot mine partnere

Er kanskje det sosiale jeg sliter mest med. Forstå meg riktig, evner å komme overens med de fleste og selv om jeg har bytta omgangskrets så går det greit. Men savner spenningen fra det gamle liv og «gutta», det er noe helt annet.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Har ikke akk råd til å dra til psykolog, tenkte det kanskje finnes sånn gratistjeneste e.l.
Vis hele sitatet...
Koster ikke så mye hvis legen din henviser deg
Egentlig ikke så mye å komme med utenom forslag som psykolog eller prest om det er aktuelt. Kriminelle hjelpelinjer finnes det lite av. Leste en bok for mange år siden som du kanskje finner interessant,

https://www.bokklubben.no/kriminalit...duktId=5902851

Ser ut som den kan bestilles endå. Lykke til.
Har skrevet så mye om min fortid som kriminell rusmisbruker at jeg ikke orker å sette i gang for n'te gang så sent, and så jeg velger å tenke i andre baner.

Første jeg har å si er at det er enorme konsekvenser av å velge å leve på kanten av loven og samfunnet.
Spesielt om du har familie.
Har vært kriminell og rusavhengig. Hånd i hånd, du vet.
Du vil påvirkes for livet.
Se, oppleve og gjøre kjipe ting.
Skikkelig jævlige og vonde ting, hendelser du vil oppleve eller vitne som du aldri vil glemme, selv om du skulle ønske du kunne.

Og om du er spenningssøkende som meg må du for all del unngå kjedsomhet.

---

Men jeg tenker at unggutter med dårlige/ingen rollemodeller og for lite tid og få muligheter til å bruke dagene sine, oppveksten sin på positive, karakterbyggende og konstruktive aktiviteter nesten naturlig vil trekkes mot kriminalitet og de miljøene der.

Med testosteron brusende i kroppen og trang til å vise verden at man klarer seg selv.
Miljøet er også kraftig romantisert i TV-serier, filmer og andre typer media.
Snakk om gateway. Se Narcos. Eller sjekk ut Top-Boy.

Vi voksne menn er til en viss grad ansvarlige for at neste generasjon unge menn, som i skrivende stund er ungdom, dyrker en sunn maskulin væremåte.

Det innebærer tålmodighet, evnen til å zoome ut og innse at du skal leve dette livet i flere tiår til.
Da gjelder det å ta bærekraftige valg som gagner deg selv senere.

Det er trist å vitne all selvdestruktiviteten blant mine brødre i et samfunn som i stor grad mangler retning og mening for mange menn.

Nå vil jeg ikke påstå at verden var bedre for 300, 500, 1000 år siden, den var på mange måter grusom. Men leser man om de store mennene fra historien som (veldig typiske eksempler) den romerske krigerkeiseren Julius Caesar, Djenghis Khan, Alexander den store, diverse vikingkonger her i Skandinavia, Atilla, de Russiske Tsarer - da innser man at verden før i tiden var på en sånn måte at den skapte mytiske maskuline personer og personligheter.
Historien er full av menn som levde liv villere enn noen film du har sett. "The Revenant" er basert på historien til en fyr som het Glass. Husker ikke fornavnet. Hugh? For en mann!

Edit: https://en.m.wikipedia.org/wiki/Hugh_Glass

Verden i dag tilrettelegger for at vi menn skal være helt annerledes enn menn var før i tiden. Er det bra eller dårlig? Hva synes du?

Og hva har vi i dag? Jeff Bezos og Elon Musk. Kapitalismen og formuen som målestokk for hvor mann du er.

Jeg sporer av. Maskulinitet er et enormt viktig spørsmål i disse tider.
Damene finner ut av greiene sine, det er ikke manglende fokus på kvinner og deres stadig større, viktigere rolle på diverse områder.
Og kudos skal de ha, for de har faen meg gjort en skikkelig innsats over hundrevis av år for å komme hit.

Vi menn må også jobbe mot å finne en identitet her i livet, som faller under en større kollektiv maskulin verdensidentitet.
Og nasjonal.
Og lokal.
Men desverre er verden vanskeligere enn aldri før å navigere i siden den er blitt så kompleks og kanskje litt fordi den er så "kunstig"

Vil ha en bok av en lur maskulin filosof: "Meningen med å være mann?"

Vi trenger mening og identitet.

Og cluet er, for å avslutte:

Det kriminelle miljøet gir begge deler på en twisted måte.
På samme måte som i gamle dager blir livet farligere, ting blir mer viktig, konsekvenser er alvorlige og noen ganger er det liv eller død. Og spenningen blir så jævlig avhengighetsskapende, ta det fra en ekskriminell.
Var mer hekta på selve livet i kriminaliteten enn noen av stoffene jeg var avhengig av.
Sist endret av krystallkongen; 1 uke siden kl. 02:19. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Anonym bruker
"Sint Ravn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Nå skal ikke jeg påstå noe men utfra formuleringen din med penga og gutta men ingen rus og null sympati for "ofrene" dine.

Blir ukvalifisert gjetning

Type brekk/ran ala nokas gutta i wish utgave.

Gjeng/mcklubb aktiviteter, torpedo med steroidebruk som du nå har kutta.?

Uansett gå til lege si du trenger psykolog, betaler egenandel og frikort etterhvert.
Har du bola og kutta ut så fortell dette til legen, det tar ekstremt på psyken å kutte ut steroider
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Kult at du kunne fortelle din historie. Hvordan går det med deg nå, og er du like aktiv fortsatt?

Jeg selv var ikke på rus. Jeg trodde at jeg gjorde det for pengene, og forstå meg riktig - pengene var himmelsk, men tror nå at spenningen og det å gjøre ting større var årsakene jeg holdt på.
Vis hele sitatet...
Nå kan det vel også være andre bakenforliggende årsaker som oftest er grunnen til krim, rus, gambling osv. Blir vel en slags avhengighet det også, en virkelighetsflukt. Dette med spenning er en ærlig sak og er noe som går igjen i alko/rus som jeg er mer kjent med. Er vel i NA de leser i teksten "Vi søkte spenning i alt vi gjorde". Mange som ender opp med actionfylte hobbyer, adrenalin. Du trenger jo ikke hoppe i fallskkjerm, mange ekstremsporter er jo blitt mer en allemannsgreie i vår tidsalder, ski, sykkel, klatring osv.

Psykolog starter med henvisning fra fastlegen. Da må du smøre på med hvordan alt dette påvirker livet ditt og de nærmste rundt deg negativt. Du får ikke henvisning for å ha gjort et brekk. Da kommer du til DPS, distriktspsykiatrisk eller du kan stå i venteliste hos en privat som har ordning med refusjon (egenandel). Hvis du blir gående fast får du fort frikort og går gratis resten av året. Som alle andre må du regne med å kansje bruke litt tid på å bli kjent med å gå til psyk og å finne en behandler som passer deg. Mange har forventinger om at dette skal være match og fungere sånn helt uten videre. Det er ikke min og mange andre sin erfaring.

Svenskene har egne behandlingsprogram for krim. De er flinke til sånne spesialiteter etter bakgrunn. Jeg husker ikke hva disse stedene heter men du kan jo prøve google.
Anonym bruker
"Ekstravagant Sau"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Jeg har oppfølging fra kommunens psykisk helse stasjon med deres spesialist på rusfeltet.

Har god dialog med lege og min ruskonsulent / psykisk helse personell fra kommunen og møter han en gang i mnd eller oftere om jeg har behov.
Der kan jeg prate om hva jeg vil og vi har prata mye om mitt liv som kriminell og narkoman, og videre hvordan ting påvirker hverdagen idag. Han tar også tak i ting med helse der hvor jeg med narkoman stempelet føler jeg ikke når gjennom alene.

Jeg vet ikke hvor jeg har vært uten den kontakten jeg har med psykisk helse hvor jeg kan prate om alt jeg ikke kan prate med min nåværende omgangskrets som ikke driver med hverken kriminalitet eller narkotika.

Anbefaler deg og sjekke opp det. Koster ingenting og er sikkert et tilbud kommuner rundtom har
New generation
colakork's Avatar
Holder du deg opptatt med jobb nå da?

Tror du kommer langt om du finner en mening med en ærlig inntekt og putter fokuset på å være tilstedet for familien, dama og vennene dine.

Om du trenger mer spenning finnes det jobber offshore som betaler godt med minimal utdanning.

Mange som setter pris på å fortelle røver historier til hverandre der
Anonym bruker
"Mulig Bjørkemus"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Jeg har PTSD etter kriminell bakgrunn og episoder man ellers bare skulle tro skjedde på film. Det var vanskelig de første åra etter jeg gikk ut av miljøet det å ha ting å snakke med andre om. Jeg kunne ikke fortelle om mitt liv og mine erfaringer og vi kunne ikke assosiere til hverandre med en viss felles normal hverdag, så jeg sleit med å skape nye relasjoner og følte meg fremmed og var mest for meg selv fordi jeg ikke "likte" å være med andre. Det er mye av grunnen til at man blir stuck i miljøet også, man har delt så mye sammen, snakker samma språket og har en tilhørighet basert på felles erfaringer og "interesser".

Jeg begynte hos psykolog og etter å ha skifta psykolog et par ganger fant jeg en som det var lett å åpne seg til og som har vært veldig bra å gå til. Har gått der i mange år og går dit ennå uten å bli dømt men for å lære om hvorfor hjernen er som den er og verktøy som har hjulpet meg til å fungere mer blandt vanlige mennesker. Sitter ikke der å forteller om all shitten jeg har gjort men har delt de mest traumatiske tingene og fått god hjelp til å sortere traumer og kjipe minner. Lærte hvorfor jeg havna der jeg havna og lært mange ting om oppveksten og meg selv som jeg aldri hadde tenkt over engang. Får gode råd når jeg lurer på noe i forhold til nye relasjoner og hadde ikke vært der jeg er i dag uten den psykologen. Hadde nok havna tilbake i gjenglivet fordi jeg ikke hadde klart å leve i en ny verden uten god hjelp og veiledning.. Så anbefaler deg å begynne hos psykolog, helst privatpraktiserende for de har mer fordypning enn de på DPS. Mange privatpraktiserende har avtale med staten så du betaler det samme som på dps.

Jeg har også benytta meg av å snakke med prest om ting jeg ikke kan si til noen og det har vært godt å bare få sagt det og ikke leve med det under kokende lokk.

Wayback og rødekors har noen ettervern tilbud for straffedømte og man kan få Like personsamtaler med de, men jeg følte ikke mitt liv hadde så mye til felles med de som jobba der.
Hvis du er ungdom/ung voksen fins det også bra tilbud med tidligere x kriminelle og gjengkriminelle, kjenner noen av dem og de sier ikke nei til en prat eller ti om du trenger en person å prate med.
Anonym bruker
"Vanskelig Rødspette"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av AlBundy Vis innlegg
Egentlig ikke så mye å komme med utenom forslag som psykolog eller prest om det er aktuelt. Kriminelle hjelpelinjer finnes det lite av. Leste en bok for mange år siden som du kanskje finner interessant,

https://www.bokklubben.no/kriminalit...duktId=5902851

Ser ut som den kan bestilles endå. Lykke til.
Vis hele sitatet...
Til vanlig ser jeg sjeldent verdien av typ selvbiografi, men setter pris på anbefalingen. Skal se om jeg får tid til å lese.
Anonym bruker
"Vanskelig Rødspette"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av Dough Vis innlegg
Nå kan det vel også være andre bakenforliggende årsaker som oftest er grunnen til krim, rus, gambling osv. Blir vel en slags avhengighet det også, en virkelighetsflukt. Dette med spenning er en ærlig sak og er noe som går igjen i alko/rus som jeg er mer kjent med. Er vel i NA de leser i teksten "Vi søkte spenning i alt vi gjorde". Mange som ender opp med actionfylte hobbyer, adrenalin. Du trenger jo ikke hoppe i fallskkjerm, mange ekstremsporter er jo blitt mer en allemannsgreie i vår tidsalder, ski, sykkel, klatring osv.

Psykolog starter med henvisning fra fastlegen. Da må du smøre på med hvordan alt dette påvirker livet ditt og de nærmste rundt deg negativt. Du får ikke henvisning for å ha gjort et brekk. Da kommer du til DPS, distriktspsykiatrisk eller du kan stå i venteliste hos en privat som har ordning med refusjon (egenandel). Hvis du blir gående fast får du fort frikort og går gratis resten av året. Som alle andre må du regne med å kansje bruke litt tid på å bli kjent med å gå til psyk og å finne en behandler som passer deg. Mange har forventinger om at dette skal være match og fungere sånn helt uten videre. Det er ikke min og mange andre sin erfaring.

Svenskene har egne behandlingsprogram for krim. De er flinke til sånne spesialiteter etter bakgrunn. Jeg husker ikke hva disse stedene heter men du kan jo prøve google.
Vis hele sitatet...
I bunn og grunn lurer jeg på om Norge har lignende opplegg. Snakka med en svensk venn av meg som sa at sånn avhopperprogram er utbredt til en viss grad der, hvor det prates om ulike tilgang og et litt mer større nettverk. Lurer på om noe av samme form finnes her?
Anonym bruker
"Vanskelig Rødspette"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av colakork Vis innlegg
Holder du deg opptatt med jobb nå da?

Tror du kommer langt om du finner en mening med en ærlig inntekt og putter fokuset på å være tilstedet for familien, dama og vennene dine.

Om du trenger mer spenning finnes det jobber offshore som betaler godt med minimal utdanning.

Mange som setter pris på å fortelle røver historier til hverandre der
Vis hele sitatet...
Har egentlig fulltimeplan som enhver vanlig borger. Føler jeg gjør de riktig tinga nå, men «søtsuget» fra det gamle liv kaller og den kødder ikke. Selv med tilsynelatende helt normal liv så vet jeg at det kan rakne på kort tid.
Anonym bruker
"Vanskelig Rødspette"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Jeg har PTSD etter kriminell bakgrunn og episoder man ellers bare skulle tro skjedde på film. Det var vanskelig de første åra etter jeg gikk ut av miljøet det å ha ting å snakke med andre om. Jeg kunne ikke fortelle om mitt liv og mine erfaringer og vi kunne ikke assosiere til hverandre med en viss felles normal hverdag, så jeg sleit med å skape nye relasjoner og følte meg fremmed og var mest for meg selv fordi jeg ikke "likte" å være med andre. Det er mye av grunnen til at man blir stuck i miljøet også, man har delt så mye sammen, snakker samma språket og har en tilhørighet basert på felles erfaringer og "interesser".

Jeg begynte hos psykolog og etter å ha skifta psykolog et par ganger fant jeg en som det var lett å åpne seg til og som har vært veldig bra å gå til. Har gått der i mange år og går dit ennå uten å bli dømt men for å lære om hvorfor hjernen er som den er og verktøy som har hjulpet meg til å fungere mer blandt vanlige mennesker. Sitter ikke der å forteller om all shitten jeg har gjort men har delt de mest traumatiske tingene og fått god hjelp til å sortere traumer og kjipe minner. Lærte hvorfor jeg havna der jeg havna og lært mange ting om oppveksten og meg selv som jeg aldri hadde tenkt over engang. Får gode råd når jeg lurer på noe i forhold til nye relasjoner og hadde ikke vært der jeg er i dag uten den psykologen. Hadde nok havna tilbake i gjenglivet fordi jeg ikke hadde klart å leve i en ny verden uten god hjelp og veiledning.. Så anbefaler deg å begynne hos psykolog, helst privatpraktiserende for de har mer fordypning enn de på DPS. Mange privatpraktiserende har avtale med staten så du betaler det samme som på dps.

Jeg har også benytta meg av å snakke med prest om ting jeg ikke kan si til noen og det har vært godt å bare få sagt det og ikke leve med det under kokende lokk.

Wayback og rødekors har noen ettervern tilbud for straffedømte og man kan få Like personsamtaler med de, men jeg følte ikke mitt liv hadde så mye til felles med de som jobba der.
Hvis du er ungdom/ung voksen fins det også bra tilbud med tidligere x kriminelle og gjengkriminelle, kjenner noen av dem og de sier ikke nei til en prat eller ti om du trenger en person å prate med.
Vis hele sitatet...
Takk for ditt innspill, og godt å høre at du lever bra nå, eller det virker i alle fall sånn. Kanskje jeg bør ta prat med tidligere x kriminell som du nevner på slutten der.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Selv med tilsynelatende helt normal liv så vet jeg at det kan rakne på kort tid.
Vis hele sitatet...
..ingen har normale liv, det er det som er normalen
Og du er ikke først og fremst kriminell, men et menneske med de samme basis behovene som alle andre, som
trygghet og forutsigbarhet (selv om tryggheten for noen ligger i det uforutsigbare)
Hei. Jeg ville anbefalt deg å prate med erfaringskonsulenter eller noen av disse gruppene for rusavhengige. Jeg er for tiden i min første behandling, og når det gjelder det å relatere til ruslivet og kriminaliteten er det erfaringskonsulentene på huset som hjelper mest - for psykologene er først og fremst der for å hjelpe deg å mestre psykiske vansker/lidelser. Ofte er det sånn at psykologene synes sånt er litt spennende og de spør mye om det, men de er ikke så flinke til å relatere, men de kan fint komme med gode råd fra ett rent medmenneskelig ståsted. Jeg var også gjennom dette behandlingsstedet på mitt første møte for rusavhengige hos ett sted som heter R.O.T og her var det mange andre med både erfaring fra kriminalitet og rus som pratet, samt at du kan få mulighet til å prate med de som holder gruppene en til en.

Lenke til R.O.T: https://www.rot-no.net/avdelinger/
Anonym bruker
"Vanskelig Rødspette"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av tasmus82 Vis innlegg
Hei. Jeg ville anbefalt deg å prate med erfaringskonsulenter eller noen av disse gruppene for rusavhengige. Jeg er for tiden i min første behandling, og når det gjelder det å relatere til ruslivet og kriminaliteten er det erfaringskonsulentene på huset som hjelper mest - for psykologene er først og fremst der for å hjelpe deg å mestre psykiske vansker/lidelser. Ofte er det sånn at psykologene synes sånt er litt spennende og de spør mye om det, men de er ikke så flinke til å relatere, men de kan fint komme med gode råd fra ett rent medmenneskelig ståsted. Jeg var også gjennom dette behandlingsstedet på mitt første møte for rusavhengige hos ett sted som heter R.O.T og her var det mange andre med både erfaring fra kriminalitet og rus som pratet, samt at du kan få mulighet til å prate med de som holder gruppene en til en.

Lenke til R.O.T: https://www.rot-no.net/avdelinger/
Vis hele sitatet...
Takk for både link og tips, men ser at de holder et godt stykke fra Oslo. Jeg kan også tenke meg at psykologer tenker det er «kult», som for så vidt er forståelig, er jo en grunn gjør det de gjør.