Sitat av
lolaper
Ok tusen takk skal høre litt rundt
Jeg bor alene nå med egen leilighet og betaler alt, mat strøm, leie etc og jeg er bare lærling så jeg har et bra forhold til penger, men jeg innser at jeg ikke er istand til å jobbe ikke på grunn av at jeg ikke kan jobbe, men stresset å forholde seg til folk og ''office politics'' fører til så mye spørsmål og jeg er lei av å gå rundt og stille spørsmål til alt jeg gjør. Det hjelper heller ikke at jeg får så mye forskjellige signaler, jeg hører fra folk at jeg er en av de beste lærlingene de har hatt, noen av sjefen spør om jeg føler at jeg gjør alt for mye, men så hører jeg folk baksnakke meg og så hører jeg sarkastiske kommentarer som ''er det sliteren som kommer'' eller ''går det bra sjef''. Liksom det føles ut som jeg på ungdoms skolen igjen og jeg merker at jeg blir mer og mer paranoid for hver dag som går, i started var det bra å jobbe, men jeg merker mentalt at de siste 2-3 mnd så har det gått kraftig nedover. Jeg vet liksom ikke, gjør jeg en bra jobb eller gjør jeg det dårlig og all ertingen og det gjør sånn at jeg er så usikker på alt. Veldig ironisk siden for bare et par uker siden skreiv jeg her at jeg var stolt over at jeg jobba og ikke var en som nava, men jeg innser ganske raskt at jeg er uønska generelt hvor enn jeg går.
Og før folk sier at jeg skal bytte jobb, jeg har hatt utallige jobber før i alt fra butikk til å hjelpe å bygge et hus, er det et sted hvor det er en gruppe med folk større enn 2-3 folk skjer de samme trekka gang på gang og jeg er bare dritt lei.
Mye av det du beskriver tyder jo på at du faktisk gjør en bra jobb. Skryt av sjefen og bli kalt «sliteren» av et eller annet brødhue på arbeidsplassen er bare skjult misunnelse eller tegn på at vedkommende ikke akter å yte samme innsats som deg..
Det er uansett en innkjøringsperiode på alle arbeidsplasser i større eller mindre grad.
Det er dessverre slik at nykommeren ofte blir hakkekyllingen, spesielt i yrkesfag.. jeg kjenner flere som ble tynt både første og andre året til det enten blir gammelt, det kommer en ny inn eller du faktisk får en bedre relasjon til kollegaene dine.
Når lærlingperioden er over og du har fagbrev kan du skifte stilling og jobbe under helt andre forhold.
Drit i de du mener «håner deg» selv om «hei sjef» er et helt normalt utrykk i mange bransjer, både mellom likemenn og fagfolk va lærlinger.
Å ha asbergers er ikke nødvendigvis et handikap, vi har både dyktige analytikere og sikkerhetskonsulenter som er i spekteret. De er stort sett bedre med tall og systemer, men deltar likevel på sammenkomster, luncher og lignende.
Å uføretrygde seg på grunnlag av «alle andre» kan oppfattes som i overkant selvmedlidenhet. Det finnes utallige tilbud for i skjermede omgivelser dersom du mener alle er ute etter å mobbe deg.
Mitt råd er;
1: ha god dialog med sjefen
2: møt på jobb hver morgen og gjør mer enn forventet
3: drit i tøffetrond, han har sannsynligvis ikke vokst opp i et møblert hjem og du vil enten forbigå ham eller kunne sette han til skamme ved å levere bedre over sikt.
4: hvis arbeidsplassen er så uutholdelig, bli student igjen, begynn på nytt. Du er 20 år for faen.
Det finnes folk uten armer og bein som sleper seg til Glittertind og Galdhøpiggen. Folk som er så brannskadet at de ikke kan lukke øynene, har amputert armer og bein som reiser verden rundt og holder foredrag.
Etter flere dype depresjoner, tap av begge foreldrene mine i ung alder, mistet en sønn i overdose, bytte av kneskål, nyretransplantasjon og tilbakevendende kreft (foreløpig fri fra kreft nå), så har jeg fortsatt stått i arbeidslivet fra jeg var 16 til Jeg nå fylller 57 i oktober, utenom små avbrekk når jeg måtte til dialyse 4 ganger i uka eller ikke klarte å gå mer enn en time før jeg måtte kaste opp under cellegift og strålebehandling..
Du har fått noen dårlige opplevelser i de første få prosentene av arbeidslivet.. gjør det selv en tjeneste, slutt å synes synd på deg selv, da er mye av jobben gjort.
Folk synes sikkert jeg er kjip, men hvis 20årige med eller uten lidelser hadde gitt opp så fort i min tid hadde vi faen hatt levestandarden til Somalia nå.
Funfact, i fattigere land begynner ungene å jobbe før de slutter på barneskolen, enten de har en eller to armer, 70 eller 120 i IQ, kjempegode eller kjempedårlig sosiale antenner.
Nuff said