Sitat av
bennnern
Uansett er det nok greit å ta ett skritt tilbake for å se på hva det faktisk er vi diskuterer. Jeg mistenker at det har oppstått en misforståelse på vegen.
Enig, jeg hoppet inn litt sent her og var mer opptatt av vitenskapsteoretiske påstander heller enn den konkrete problemstillingen.
Den første diskusjonen er om rasisme kan forklare variasjonen i kriminalitet, den andre er om biologi potensielt kan være en forklaring i det hele tatt.
Det er allerede her man må holde tunga beint i munnen. Biologi er
alltid sentralt i aggressivitet (som er det vi diskuterer her, ikke all kriminalitet?) og i all adferd. Ingen adferd uten biologi. For å ha det klart med en gang: Vi snakker ikke om adferden men variasjon i adferdstendens. Altså ikke hvorfor var den personen aggressiv nå, men hvorfor opptrer utlendinger oftere aggressivt enn innfødte nordmenn (gitt at det er tilfelle).
Du anser altså ett anektodisk bevis på at ett fenomen forekommer som ett overbevisende argument for at ett fenomet fører til et annet, (...)
Egentlig ikke, jeg har ikke kommentert hvorvidt rasisme fører til aggressivitet. Det er et hav av relevante kulturelle faktorer her som ikke involverer rasisme.
(...)men ikke randomiserte eksperimentelle studier.
Det finnes masse eksperimentelle studier på adferd, både på dyr og mennesker. For eksempel på hvordan de samme genene, nevrotransmitterne og hormonene gir ulikt utslag i adferd når det er enav "oss" eller en av "dem" adferden rettes mot. Selv "kjærlighetshormonet" oksytocin (like banalt navngitt som "krigergenet") kan føre til det motsatte av tilknytning, tillit og omsorg i møte med medlemmer av en annen gruppering enn den man identifiserer seg med i den gitte sammenhengen. Disse studiene er veldig nyttige, men har fortsatt begrensningen at de sier noe om en veldig spesifikk og smal situasjon.
Noe som skiller mennesker fra dyr, er at vi identifiserer oss med mange ulike grupper samtidig. Jeg identifiserer meg for eksempel som menneske, kvinne, nordmann, akademiker, bonde, litteraturinteressert, vitenskapsinteressert, humanist, friluftsliventusiast, venstreorientert, naturverner, en rekke grupper basert på utdanning og karriere, geografisk bakgrunn, klesstil, musikksmak etc. Å prime forsøkspersoner til å fokusere på en identitetsmarkør foran en annen, påvirker adferden.
Det er åpenbart at hvilke grupperinger vi velger å fokusere på, hvor vi velger å lage de viktige skillelinjene, har noe å si for hvordan følelsene og adferden blir mellom mennesker vi omgås. Altså: Integrering. Å lage et felles "oss".
I den andre diskusjonen, som handler om at genetikk kan føre til forskjeller i kriminalitet mellom grupper eller ikke, har jeg aldri nevnt eksperimentelle studier med ett ord. Jeg ser med andre ord IKKE for meg at ett eksperiment som ser på Islamgener eller lignende vil kunne bevise at muhamedanere alltid begår kriminalitet.
Her roter du det til. Muhammedanere er en religiøs, altså kulturell, gruppe, ikke en genetisk gruppe. For øvrig ser jeg ikke hvorfor du ikke kunne laget en eksperimentell studie der du undersøkte om forekomsten av en genvariant økte en vuss adferdstendens. Det har da også blitt gjort, og svaret er ofte ja, dette genet øker denne adferdstendensen. Så kommer en annen studie som viser det motsatte, og man ser at javisst, dette genet øker denne adferdstendensen,
hvis følgende miljøfaktor er tilstede. I et annet miljø kan samme genvariant ha ingen effekt eller til og med motsatt effekt. Igjen, eksperimentelle studier er snevre mtp kontekst, ellers mister du kontroll på variablene.
Jeg argumenter simpelthen for at gjennomsnittsforskjeller i frekvensen av ulike gener har en teoretisk mulighet for å kunne påvirke kriminaliteten til en gruppe i en gitt situasjon.
Teoretisk mulig, men jeg har tilgode å se det. Har du noe å komme med? Jeg føler gjennomgående du har et for simplistisk syn på hvordan genetisk påvirkning funker. Det handler ikke om % gener + % miljø, det er gener i samspill med miljø. Og det er
miljøet vi kan gjøre noe med. Det er spennende at vi kan endre en miljøfaktor, og så kan et problemgen plutselig bli et samarbeidsgen. Tenk hvis vi sluttet å belønne aggressiv adferd, og så ble høyt testosteronnivå en årsak til
mindre aggresjon og
mer prososial adferd? Fint?
Kanskje du hadde latt deg overbevise om jeg skrev at Vidarlo så noen utlendinger med utenlandske gener på bussen en gang?
Hæ?
Sist endret av *pi; 19. april 2020 kl. 20:53.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.