Sitat av
Kloakk
Hvorfor velge en arrogant tittel om du vet at det er hva det er? Og på hvilken måte er spørsmålene dine ydmyke og nyansert?
Jeg valgte tittelen fordi jeg følte det var noe jeg selv hadde trykket meg inn på, og men du har helt rett, alt jeg skriver kan lett oppfattes som arrogant. Det eneste jeg kan si er at
intensjonen kommer fra nysgjerrighet
Sitat av
Kloakk
Kan det hende det du kaller nyskjerrighet er et behov for kontroll? Og kan det hende at grunnen til at du vil høre andres meninger rundt dine tanker og egenskaper er utrygghet og et behov for bekreftelse?
Jeg tror alle mennesker har et slags behov for kontroll som en fundamental faktor, selv mennesker som elsker kaos har jo som oftest selv intensjoner. Den påtrengende nysgjerrigheten min har definitivt rot i et ønske om kontroll, kontrollen jeg nå har over mitt eget liv er jo et direkte resultat av nysgjerrigheten. Egoet mitt hadde selvsagt elsket bekreftelse, alle mennesker ønsker å føle seg forstått, men jeg ser ikke på bekreftelse som det beste utfallet av denne tråden. Det
nest beste utfallet av denne tråden er at jeg lærer noe nytt (som jeg har gjort), men det
aller beste som kan skje er at jeg finner ut at det ikke er noe spesielt med min egenskap – fordi da hadde jeg ikke hatt et ansvar for å videreformidle kunnskapen.
Den ultimate konklusjonen jeg har kommet frem til når det kommer til mening i livet er den samme som deg, livet har den meningen du gir det. Men det er akkurat dette som var en fantastisk oppdagelse for min egen del, fordi det betød at vi styrer vår egen lykke – vi trenger bare å lære oss hvordan.
Sitat av
Kloakk
Helt klart at rusmidler vil påvirke tankegangen din, noen vil komme nærmere såkalte sannheter og noen flyter lengre bort fra de, hva overbeviste deg om at du kom nærmere?
Det som får meg til å føle at jeg kommer nærmere er at nysgjerrigheten blir ekstremt påtrengende, og følelsen av
forståelse blir langt mer dominerende. Det skal sies at jeg
ikke skriver denne tråden etter en rev nå.
Sitat av
Kloakk
Det kommer vel helt ann på personen, hvilke spørsmål er det du mener vi ikke har svaret på?
Som du sier så er spørsmålene vanskeligere å finne enn svarene, men jeg vet ikke om det er en regel uten unntak. I vitenskap så har man jo uløste utfordringer, så jeg tenkte kanskje man hadde det samme i filosofi, at det fantes betydningsfulle spørsmål om menneskets natur uten "tilfredstillende" svar.
Sitat av
Kloakk
Fasadene er vel sjeldent fasader for den som spiller? Vet de i det hele tatt at det er et spill? Og er det et spill?
Det finnes utrolig mange
nyanser innenfor fasadene vi påtar oss, så svarene vil være relative. Subjektivt sett så er det åpenbart
delvis et spill, men kun i den grad man har konkrete intensjoner med fasadene.
Sitat av
Kloakk
Og når det gjelder en positiv endring i andres liv ved samtaler, åssen passer det inn i ditt bilde av at du måtte gå igjennom det selv for å komme dit du er?
Jeg har alltid vært av den oppfatning at vi er som en perfekt rund klump med leire når vi blir født, som blir hardere og hardere jo eldre vi blir. Hver eneste erfaring setter spor, men i oppveksten så vil man oftere utsettes for dype og formdefinerende spor, mens når man blir eldre så må det perspektiv-forandrende erfaringer til for å virkelig sette avtrykk i denne klumpen med leire. Det er en abstrakt analogi, men jeg tror analogier er noe av det mest effektive man kan bruke for å faktisk endre perspektiver – fordi realiseringene kommer som et resultat av du
selv må
tenke over analogien. Målet mitt er ikke at alle skal bli
akkurat som meg, det er umulig, men jeg tror det er mulig at man ved kommunikasjon kan få andre til å komme til de samme realiserene og få et bedre liv. Om ikke annet, at de lærer seg å tenke litt mer konstruktivt, og åpner seg for at det alltid finnes bedre alternativer enn en negativ konklusjonen allerede har gjort deg.
Sitat av
Kloakk
Helt klart, mennesker er som planter, med noen avanserte metoder, men vi, strekker oss mot lyset, setter røtter i jord/mørke, vokser, sprer pollen, blir pollinert, tar vare på frøet og sprer oss. Mennesker er ikke komplisert indeed.
Jeg forstår hva du mener, men selv om vi rent evolusjonsmessig er forutsigbare så betyr det ikke at vi ikke er
kompliserte. Dersom vi hadde vært forutsigbare på alle nivåer så hadde vi ikke trengt psykologer, men det er det jeg tror er
mulig dersom man kan lære mennesker å
forstå seg selv.
Sitat av
Kloakk
Klart de har verdi, dine tanker er dine, og om det du har opplevd og oppnådd gjør deg glad, gir deg driv til å ikke henge deg selv i en meningsløs eksistens, en følelse som driver deg, kanskje så langt at du finner lykke, finner en partner, får avkom før du dør, vel da er jobben gjort.
Haha, jeg forstår at du ikke har like mye entusiasme som meg :P Du oppsummerer den evolusjonsmessige drivkraften, men det jeg snakker om er at vi kan lære oss å leve lykkelige liv med den lille tiden vi har her på jorden, uten at alle nødvendigvis kun skal ha reproduksjon som motivator. Det jeg mente med verdi, var at jeg er usikker på i hvilken grad tankene har en verdi for
andre.
Sitat av
Kloakk
Om du vil ha noe å tenke på, så kan du jo forsøke å forestille deg at det eneste du kan nå, eneste du kan få tak i, er menneskelige sannheter, og mennesker er subjektive.
Det var akkurat dette spørsmålet som fikk meg til å miste frykt for konsekvensene av døden, det er deilig å virkelig kunne
vite at vi
ikke vet. Jeg kan aldri tenke meg frem til noen universale sannheter, så jeg slipper å ha det som mål.
Sitat av
Kloakk
Livet er meningsløst, den eneste meningen dette livet har er den du legger til den selv. Velge å ha det bra, hah ja når det gjelder psykiske lidelser så kan du det, la meg opplyse deg om at det finnes fysiske lidelser, jeg anbefaler en gallestein på 3,5cm som gir deg daglige gallesteinsanfall, det setter det mentale litt på plass.
Det virker som du er ganske lik meg, ved at du har reflektert utrolig mye over ting. Siden du har kommet til den samme konklusjonen som meg, kan jeg spørre deg om du nå er lykkelig? Har du klart å ilegge livet ditt en positiv mening, noe som får deg til å glede deg over hver dag? Eller står de fysiske plagene dine i veien? Det høres forferdelig ut, og du har helt rett i at det jeg snakker om ikke er særlig behjelpelig på fysiske lidelse
Sitat av
Kloakk
Og har du noen du er investert i? Har du noen du virkelig elsker høyere enn deg selv? Vel da kan jeg informere deg om at om du kan velge å ha en god dag den dagen du blir informert om dens dødsfall så er du enten totalt isolert fra dine egne følelser eller du brydde deg aldri om noen mer enn du brydde deg om deg selv.
Jeg har noen jeg elsker høyere enn meg selv, det er derfor jeg aldri fryktet døden i seg selv, men
konsekvensene av døden – at kjæresten min skal lide tapet av meg. Vi har gitt hverandre et løfte, om at døden henter én av oss av gangen, og når den kommer, så skal vi leve videre i vitenhet om at den andre hadde akseptert døden. Vi er forberedt (så godt vi kan) på den største tragedien som kan ramme oss. Når det er sagt så mener jeg ikke at et lykkelig liv er et liv uten kontraster, det er mer det at vi kan gjenkjenne de tingene som ikke er
verdt bekymringer, og
sette pris på alle tingene man kan finne glede i.
Sitat av
Kloakk
Håper noen av spørsmålene og utsagnene mine gir deg den utfordringen du ønsket rundt din filosofi og etikk
Seriøst, tusen takk for at du tok deg tiden. Det var et utrolig interessant innlegg, masse gode spørsmål og refleksjoner.
Sitat av
SpiritLion
Ok, så du har røyka rev og funnet ut at mennesker er forutsigbare, og nå vil du ha bekreftelse på at alle de banebrytende gjennombruddene du har tenkt opp er veldig spesielle?
Ganske forutsigbart spør du meg.
Edit; ikke ta det tungt - jeg liker "energien" din - du virker positiv og søkende, og dette er bra, men trå varsomt.
Hahah, sykt bra
Jeg er inneforstått med at dette høres veldig klassisk ut altså, og jeg er forberedt på å innse at tankene mine ikke har noen stor verdi for andre. Med trå varsom så antar jeg at du mener at jeg ikke skal bli for sikker på meg selv (med tanke på den arrogante tittelen), eller var det noe annet jeg burde være oppmerksom på?
Sitat av
leomeo
Jeg kjenner meg så utrolig godt igjen bortsett fra at jeg har det sånn hele tiden - sensitiv altså. Har alltid vært en menneskekjenner/hypersensitiv, men etter en rekke tripper på psykedelika har jeg blitt enda mer sensitiv. Jeg ser når folk er nervøse, prøver å holde hardt på fasaden, løgn og skuespill osv. Men det verste er når jeg tar inn sinnsstemning til andre. Har heldigvis lært meg å kontrollere dette med meditasjon sånn at jeg kan filtrere ut, eller legge et lokk over vedkommendes frekvens/energi. Det er utrolig slitsomt hvis jeg ser personen juger og jeg bare må jatte med. Er utrolig flink til å lese kroppsspråk noe jeg har vært helt siden jeg var liten. Det er både en fordel og en ulempe.
Det hørtes slitsomt ut, godt du har funnet måter å deale med det på! Personlig så er jeg ikke nødvendigvis så sensitiv på kroppspråk, men jeg føler mer at jeg kan
forstå og empatisere med alle mulige
formulerte perspektiver.
Sitat av
vindaloo
Jeg føler at jeg forstår "kildekoden" til mennesker
Fra brukeren "tøffeltass"
og
Forstår ikke meg selv?
Fra brukeren "Reflektert Mare"
trender på henholdsvis andre og tredje plass.
Hadde vært vakkert hvis dere kunne hjelp hverandre.
Ironien er intet annet enn poetisk! :O Den posten var utrolig interessant, jeg liker når folk er
så ærlige med seg selv. Du fikk meg også til å innse hvor latterlig tittel jeg valgte, jeg tar selvkritikk. Jeg kan åpenbart ikke pinpointe svaret i den tråden, jeg har jo måtte iterert utallige ganger for å finne årsaken til mine egne problemer. Jeg skal imidlertid lese over den tråden og prøve å formulere et verdig svar.
Ved å skrive svar på denne tråden så har jeg innsett at jeg ikke har vært i nærheten av å klare formidle den "egenskapen" jeg egentlig snakket om, jeg var bakskeiv og trøtt når jeg startet tråden, men jeg skal prøve å formulere meg litt bedre. Når man tar psykedelika, så er man i stand til å finne svar på egne problemer, du kan plutselig komme ut av det med en forståelse om at du vet
akkurat hva du må gjøre for å forbedre livet. For meg så indikerer dette at vi alle på en måte er i stand til å se sannheter i oss selv på et fundamentalt nivå. Jeg har aldri tørt å prøve psykedelika, men det er litt denne følelsen jeg får når jeg er fjern, jeg forstår hva jeg selv trenger, hva jeg drives av, hva andre drives av, hvorfor folk er som de er. Det er utrolig slitsomt, fordi det finnes uendelig mange spørsmål og svar, og for å forklare hvorfor jeg gjør en (tilsynelatende) triviell ting – så må jeg grave meg igjennom
mange spørsmål og svar. Selv om jeg klarte å finne svar på alle spørsmål jeg stilte meg, så tok det fortsatt flere år før jeg virkelig fant ut hvordan jeg skulle ta et konkret positivt grep over mitt eget liv. Derfor innser jeg at selv om jeg klarer å gjøre dette med meg selv, så vet jeg ikke hvordan jeg skal kunne hjelpe andre.
Jeg tror grunnen til at jeg startet tråden, er at det er så utrolig mange som sliter med ting i livet, mange med problemer som er så åpenbare at man kan se løsningen utenifra. Jeg føler kanskje at jeg har et
ansvar for å videreformidle min kunnskap (og personlige realiseringer), men dersom det er veldig mange andre som er så bevisste over løsninger på egne problemer i livet, så hadde jeg kanskje ikke følt at det var et tap av potensiale dersom jeg ikke gjorde noe.
Jeg setter utrolig stor pris på alle som har svart