Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  69 4511
Anonym bruker
"Firkantet Hamløper"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Det som høres helt på trynet ut er at han allerede får ha besøk og får lov til å ringe.

Det høres ut som et tegn på at de ikke skjønner alvorlighetsgraden av psykosen. Vanligvis når noen er så "far out" som han så blir de plassert på en lukket avdeling som er helt sterilt.
Ikke noe på veggene, ikke besøk, tlf, aviser.
Dette for at de skal skjermes fra alt av inntrykk så det ikke oppstår mer vrangforestillinger.

For meg, høres han veeeeldig psykotisk ut.
Det kan ta lang tid før han blir bedre, samtidig kan det være nødvendig å prøve mange forskjellige anti psykotikum før de finner noe som virker.

Du har gjort alt riktig TS, og fortsett å ring psykiatrisk avdeling og fortell hvordan han holder på hvis han ringer deg eller hans familie med trusler om vold.

Det er alltid de nærmeste som har det verst når noen er psykotisk. Det er skremmende og fryktelig slitsomt.

Prøv å slapp av i den grad du klarer og ikke ta telefonen når han ringer. Du trenger ro, ikke å bli truet av en som ikke er seg selv. Du virker veldig sympatisk, men å ta telefonen for å være snill tror jeg gjør ting verre for deg.
Det er jo ikke noen hyggelig samtale du mottar uansett og gir deg mere angst.

Jeg er ingen ekspert, men dette er min erfaring etter å ha levd med noen med tilbakevendende psykoser i mange år.
Ved nærmere ettertanke så må du jo ta telefonen hvis det ringer fra resepsjonen, det kan jo være sykehuset som ringer. Men du kan si til dem at han ikke må få ringe deg.
Anonym bruker
"Hatsk Røyskatt"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
det var jeg som burde blitt innlagt som er så gal at jeg tror han er syk og at han aldri ville snakke med en så dårlig kjæreste mere som rakket ned på han..
Vis hele sitatet...
Bruk dette som grunn til å avslutte all kontakt med ham. Kom deg ut av dette kjipe kaptitlet i livet ditt og start på et nytt.

Livet er for kort til å ha det kjipt pga noen andres problemer. Høres kanskje litt kaldt ut, men etterhvert tiden går vil du nok være veldig glad for at du kom deg bort.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Ny oppdatering: Vil bare takke alle her inne så utrolig mye for støtten! Dette har vært helt forjævlig for meg!
Og det er virkelig bra at han er innlagt og at dere hjalp meg til å ta affære! Broren hans hadde vært på besøk i helga og han hadde snakket om alle pasientene og ansatte som agenter, stokket om bokstaver på en t skjorte og tatt det som et hemmelig budskap og løpt rundt der for å lytte på alle stikk-kontakter fordi han var overbevist om at det var mikrofon og avlytning i de.

Han hater meg nå og har truet meg på livet, sagt han skal slå meg ihjel og bedt hele familien sin om å blokkere meg overalt.
Vi har vært bekymret for det har ikke virket som at sykehuset har sett hvor syk han er, ingen får innsyn i behandlingsplan siden han er voksen, men i dag etter han hadde sagt til familien sin at han skulle få hjelp til å rømme derfra i natt og dra å slå meg ihjel så ringte jeg dit og fortalte om sånn han var og om sånn han har vært den siste halvannen måneden så jeg håper de tar det mer alvorlig nå!
Han ringte meg nemlig fra resepsjonen der og sa at han kom hjem om et par dager og at legen hadde sagt han ikke var syk men det kan jo være at han bare løy/var vrangforestilt om det også. Når jeg sa at han må bli der og ta i mot hjelp så ble han sint og sa at det var jeg som burde blitt innlagt som er så gal at jeg tror han er syk og at han aldri ville snakke med en så dårlig kjæreste mere som rakket ned på han.. Har støttet han gjennom så mye så syns det er vanskelig å høre, selvom det vet han har det vanskelig nå. Men jeg kjenner jo at vi heller aldri kan forbli sammen så jeg har bestemt meg for å ikke dra dit på besøk.

I dag har jeg en vondt klump i magen og er oppriktig redd for at han kommer til å skade noen av de som er på nattevakt for å prøve å komme seg ut. Han har vært helt brutal-draps-mode-psykotisk i dag og har desverre en fortid med grov vold og brutalt overfall i rus. Men de er vel flere på jobb og har sikkerhetstiltak på sånne avdelinger vel Jeg har ringt å sagt at han er aggressiv og truende mot meg, men ville ikke skremme de å si at jeg var redde for de ansattes sikkerhet også.. Han høres ut som en psykosedrapsmann og jeg er helt i sjokk for at han har havnet i denne tilstanden. Sykepleieren jeg snakket med på telefon spurte om jeg hadde noen å snakke med i denne situasjonen jeg også, men det har jeg ikke og jeg føler meg nesten på grensen til å bli gal selv eller revet inn i hans verden.

Er det noen som vet hvor lenge psykoser kan vare?
Og hvor fort antipsykotika medisiner fungerer? Kan aggresjon være en bivirkning av medisiner? Han hadde nemlig vært normal ovenfor familien sin i dag en halvtime, men etter det gikk han helt amok. Da hadde sykepleieren blitt overrasket og de tolket det som at det var fordi de hadde gitt han noen nye medisiner først som de forventet at ville fungere.
Hvor lenge kan man forvente at han er innlagt?
Det er vel ikke sannsynlig at de kan skrive han ut i denne tilstanden, selvom oppholdsfristen på akuttavdelingen løper ut?
Vis hele sitatet...

Det er noe her som skurrer. Når han er innlagt på PAM så er ikke det noe hotell. Det er ingen resepsjon der innlagte kan få tilgang til telefon når de måtte ønske. Det virker også litt rart at han besøk allerede mtp hvilken tilstand han er i.

Er det du som roter nå og er sliten når du skriver eller hva er det? Når jeg leste dette innlegget føles det nesten som om hele tråden bare er bull.

Kan være det bare er meg men av egen erfaring så er ikke PAM i nærheten av det du beskriver. Og da virker det rart det innlegget.
Anonym bruker
"Snakkende Rån"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av dreamcave Vis innlegg
Får vondt inni meg av å lese dette. Kanskje greit for deg å holde deg litt unna en periode? Slik at du selv får en velfortjent pause og får pustet litt ut? Jeg håper da heller virkelig ikke at han blir skrevet ut, og jeg tviler sterkt på det. Han er fortsatt i dyp psykose, så det ville vært veldig rart. Som regel pleier de å fortsette behandlingen selv etter at de psykotiske symptomene er borte, i og med at man fortsatt er sårbar for nye psykoser. Det er klar sammenheng mellom hvor raskt man får behandling og hvor raskt man blir kvitt psykosen. Dersom det er snakk om rusutløst psykose pleier det som regel å gå over etter 1 uke - 1 måned, men finnes unntak dersom personen har hatt vedvarende rusmisbruk. Derfor er det vanskelig å si hvor lenge han er innlagt, men jeg håper han er det en god stund framover.
Ønsker deg alt det beste, dette er en kjip situasjon for alle parter, lykke til.
Vis hele sitatet...
Tusen takk for info, støtte og oppmuntring <3

Sitat av *pi Vis innlegg
jeg ville vurdert å sove et annet sted enn hjemme i natt og noen netter fremover. Har du mulighet til det?

Vet han at det er du som tok initiativ til innleggelsen?

De går med overfallsalarm. Ikke bekymre deg for det, ta vare på deg selv.
Vis hele sitatet...
Han vet det ikke, men han tror det er meg ja Jeg ringte dit i går og sa jeg var bekymret og de sa at han hadde fått telefonforbud der nå og blitt medisinert så han sov. Da kunne jeg slappe av. Takk jeg må prøve det nå ja å ta vare på meg selv!

Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Det som høres helt på trynet ut er at han allerede får ha besøk og får lov til å ringe.

Det høres ut som et tegn på at de ikke skjønner alvorlighetsgraden av psykosen. Vanligvis når noen er så "far out" som han så blir de plassert på en lukket avdeling som er helt sterilt.
Ikke noe på veggene, ikke besøk, tlf, aviser.
Dette for at de skal skjermes fra alt av inntrykk så det ikke oppstår mer vrangforestillinger.

For meg, høres han veeeeldig psykotisk ut.
Det kan ta lang tid før han blir bedre, samtidig kan det være nødvendig å prøve mange forskjellige anti psykotikum før de finner noe som virker.

Du har gjort alt riktig TS, og fortsett å ring psykiatrisk avdeling og fortell hvordan han holder på hvis han ringer deg eller hans familie med trusler om vold. Det er alltid de nærmeste som har det verst når noen er psykotisk. Det er skremmende og fryktelig slitsomt.

Prøv å slapp av i den grad du klarer og ikke ta telefonen når han ringer. Du trenger ro, ikke å bli truet av en som ikke er seg selv. Du virker veldig sympatisk, men å ta telefonen for å være snill tror jeg gjør ting verre for deg. Det er jo ikke noen hyggelig samtale du mottar uansett og gir deg mere angst.

Jeg er ingen ekspert, men dette er min erfaring etter å ha levd med noen med tilbakevendende psykoser i mange år.
Vis hele sitatet...
Tusen takk for mye god info og støtte! Ja jeg syns det er helt merkelig at han har fått låne telefon der så mye, etter trusslene så sa de at de kom til å gi han restriksjoner for telefonbruk men vet jo ikke hvor lenge det varer. Og i dag har kameraten hans vært der på besøk med en iPad/tablet!!!!! (veldig merkelig at han i det hele tatt får ha besøk av hvem han vil syns nå jeg) Jeg blir sint og oppgitt, for han er allerede i gang med å poste psykotiske ting på facebook, og han kommer til å sitte oppe hele natten på youtube å se på konpirasjonsvideoer og bare forsterke noen av vrangforestillingene sine. Første tanken var at jeg måtte ringe sykehuset og be de ta den fra han, men går ut fra de gjør det uansett for som du sier så er det vel vanlig prosedyre med full skjerming fra inntrykk på et sånt sted?! De har visst en felles stue men jeg er usikker på om det er TV der.

Jeg har fått full forståelse fra familien om at jeg ikke kan ha kontakt med han nå og de holder meg oppdatert. Han hadde vært roligere i dag og hadde erkjent at han var "syk i hodet" og ba om unnskyldning for truslene og måten han var mot meg på og hadde bedt de si fra til meg. Problemet er at det er desverre ikke bare når han er psykotisk at han kan være stygg og respektløs så jeg kjenner jo veldig på at dette her må være dråpen når han truet med å drepe meg.. Vet ikke om jeg noen gang vil kunne føle meg trygg med han og han nekter fortsatt på at han trenger hjelp og behandling så den dagen han slippes ut derfra er det tvilsomt han kommer til å fortsette på noe medisiner men det er så vanskelig å forholde seg til alt sammen nå så jeg prøver å ikke tenke så mye på han og ta vare på meg selv!
Anonym bruker
"Snakkende Rån"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av random67489 Vis innlegg
Det er noe her som skurrer. Når han er innlagt på PAM så er ikke det noe hotell. Det er ingen resepsjon der innlagte kan få tilgang til telefon når de måtte ønske. Det virker også litt rart at han besøk allerede mtp hvilken tilstand han er i.

Er det du som roter nå og er sliten når du skriver eller hva er det? Når jeg leste dette innlegget føles det nesten som om hele tråden bare er bull.

Kan være det bare er meg men av egen erfaring så er ikke PAM i nærheten av det du beskriver. Og da virker det rart det innlegget.
Vis hele sitatet...
Jeg vet ikke helt hva betegnelsen PAM står for men han er innlagt på psykiatrisk sykehus/institusjon i regi av sykehuset. Om det er resepsjon, kontor, vakttelefon eller hva det vet jeg ikke men han har i hvertfall fått ha tilgang til en trådløs telefon som tilhører stedet/ansatte/sentralbordet(??) som pasientene kan få låne. Helt konkret hvordan type telefon det er er en tanke som ikke engang har brydd meg. Aner ikke om det er vanlig utlån eller om han klarer å overtale de for å bruke den men nå har de iallefall sagt fra til meg når jeg ringte dit og til familien hans at han får restriksjoner for telefonbruken etter truslene i går.

Når det gjelder besøk syns jeg også det er veldig rart at han får ha besøk av noen så tidlig.

Men vet du, det stikker veldig når du anklager tråden min for å være bull. Jeg leste en tråd her inne om voldtekt og at flere mente at det ikke hadde skjedd og jeg fikk så vondt på jentas vegne! Og nå sitter jeg her selv i en traumatisk situasjon og blir også møtt med anklager om at det ikke er sant og jeg vil bare si at jeg syns du skal passe litt på hva du skriver til folk i veldig sårbar og belastende situasjon. Jeg har skrevet her i nød for støtte og hjelp, sykepleierne mente at jeg stod i så krevende situasjon at jeg burde få profesjonell hjelp og jeg er på randen av ikke bare nervesammenbrudd men også en hel livsomveltning hvor jeg forstår at fremtiden ikke kommer til å bli som jeg har planlagt og hvor den tunge stenen i magen har sunket helt til bunns om at all tolmodigheten min med han og det jeg har investert i forholdet på bekostning av meg selv har vært forgjeves. Det er ikke noe gøy eller underholdende med at den man bryr seg mest om i livet ikke bare er psykisk syk men det som man kan kalle gal... Jeg har det helt jævlig så hvis du kommer for å hakke og mistro please ikke gjør det i tråden min.
Anonym bruker
"Høflig Krake"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Jeg vet ikke helt hva betegnelsen PAM står for men han er innlagt på psykiatrisk sykehus/institusjon i regi av sykehuset. Om det er resepsjon, kontor, vakttelefon eller hva det vet jeg ikke men han har i hvertfall fått ha tilgang til en trådløs telefon som tilhører stedet/ansatte/sentralbordet(??) som pasientene kan få låne. Helt konkret hvordan type telefon det er er en tanke som ikke engang har brydd meg. Aner ikke om det er vanlig utlån eller om han klarer å overtale de for å bruke den men nå har de iallefall sagt fra til meg når jeg ringte dit og til familien hans at han får restriksjoner for telefonbruken etter truslene i går.

Når det gjelder besøk syns jeg også det er veldig rart at han får ha besøk av noen så tidlig.

Men vet du, det stikker veldig når du anklager tråden min for å være bull. Jeg leste en tråd her inne om voldtekt og at flere mente at det ikke hadde skjedd og jeg fikk så vondt på jentas vegne! Og nå sitter jeg her selv i en traumatisk situasjon og blir også møtt med anklager om at det ikke er sant og jeg vil bare si at jeg syns du skal passe litt på hva du skriver til folk i veldig sårbar og belastende situasjon. Jeg har skrevet her i nød for støtte og hjelp, sykepleierne mente at jeg stod i så krevende situasjon at jeg burde få profesjonell hjelp og jeg er på randen av ikke bare nervesammenbrudd men også en hel livsomveltning hvor jeg forstår at fremtiden ikke kommer til å bli som jeg har planlagt og hvor den tunge stenen i magen har sunket helt til bunns om at all tolmodigheten min med han og det jeg har investert i forholdet på bekostning av meg selv har vært forgjeves. Det er ikke noe gøy eller underholdende med at den man bryr seg mest om i livet ikke bare er psykisk syk men det som man kan kalle gal... Jeg har det helt jævlig så hvis du kommer for å hakke og mistro please ikke gjør det i tråden min.
Vis hele sitatet...
Det er alltid noen som skal mene noe om alt, prøv og ikke ta det til deg. Det var jeg som skrev tråden om den henlagte voldtektssaken, så jeg vet hvor frustrerende og sårende det er at folk skal tro du lyver om noe sånt. For meg så er det helt absurd at enkelte folk kan tro at noen faktisk går anonym på en side og dikter opp en så smertefull historie. Kun for hva da? Man oppnår ikke noe som helst selv. Ingen vinning. Null. Nada. Du er utrolig tøff og sterk som forteller om dette, det er ikke bare-bare å gjøre det når det koker som verst.
Kan virke som de som mener du ikke forteller sann historie gjør det fordi de rett og slett ikke har tillit til verden av en eller annen forpult grunn (voldelig far, mobbet i barndommen, eksen slo opp pga liten pikk?) uansett, de er heelt på bærtur (intet funn heller!).
Lurer på hva som foregår i en slik hjerne når den første konklusjonen som blir trekt er at offeret juger. Ingen har lyst å være offer (jo, kanskje noen men ikke i en slik situasjon).

Uansett.
Det er faktisk ikke greit at han blir utsatt for så mange forskjellig inntrykk hele tiden. Han trenger hvile og isolasjon. Kan du ikke spørre de hvorfor han ikke får det? Det virker helt sykt i mine øyne.
Men ja stå på, du er vanvittig sterk. Ikke gi opp på deg selv - og husk å ta på din egen luftmaske først da.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Jeg vet ikke helt hva betegnelsen PAM står for men han er innlagt på psykiatrisk sykehus/institusjon i regi av sykehuset. Om det er resepsjon, kontor, vakttelefon eller hva det vet jeg ikke men han har i hvertfall fått ha tilgang til en trådløs telefon som tilhører stedet/ansatte/sentralbordet(??) som pasientene kan få låne.
Vis hele sitatet...
PAM er psykiatrisk akuttmottak, der du typisk kommer inn først i en sånn situasjon før du eventuell havner på post for psykoser, stemningslidelser eller whatever. De har vakttelefon og det er ikke uvanlig at pasienter får låne den, mest til å motta samtaler. Han burde ikke få låne den for å telefonterrorisere (eks)dama si, men min erfaring fra psykiatrien tilsier at det skjer litt av hvert der som ikke burde skje. Han burde absolutt ikke ha tilgang til internett heller, men jeg har selv vært på mottakerenden av den feilbedømmelsen så jeg har ingen problemer med å tro på at det er tilfelle.

sykepleierne mente at jeg stod i så krevende situasjon at jeg burde få profesjonell hjelp
Vis hele sitatet...
Akkurat den vurderingen støtter jeg sykepleierne i.

Bare ikke IKKE IKKE! gå tilbake i fella når han roer seg og blir snill og angrende igjen. Vær så snill. Dette er sjansen din til å komme unna, ta den.
Anonym bruker
"Høflig Krake"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Syntes også du burde skaffe deg hjelp. Ordentlig profesjonell hjelp.
Vet hvor vanskelig det kan være, og at det er lettere å ty til hjelp i et forum som dette. Det er ikke noe farlig det, men da risikerer man å møte på duster som kun skal betvile og hakke på deg.
Anonym bruker
"Snakkende Rån"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Det er alltid noen som skal mene noe om alt, prøv og ikke ta det til deg. Det var jeg som skrev tråden om den henlagte voldtektssaken, så jeg vet hvor frustrerende og sårende det er at folk skal tro du lyver om noe sånt. For meg så er det helt absurd at enkelte folk kan tro at noen faktisk går anonym på en side og dikter opp en så smertefull historie. Kun for hva da? Man oppnår ikke noe som helst selv. Ingen vinning. Null. Nada. Du er utrolig tøff og sterk som forteller om dette, det er ikke bare-bare å gjøre det når det koker som verst.
Kan virke som de som mener du ikke forteller sann historie gjør det fordi de rett og slett ikke har tillit til verden av en eller annen forpult grunn (voldelig far, mobbet i barndommen, eksen slo opp pga liten pikk?) uansett, de er heelt på bærtur (intet funn heller!).
Lurer på hva som foregår i en slik hjerne når den første konklusjonen som blir trekt er at offeret juger. Ingen har lyst å være offer (jo, kanskje noen men ikke i en slik situasjon).

Uansett.
Det er faktisk ikke greit at han blir utsatt for så mange forskjellig inntrykk hele tiden. Han trenger hvile og isolasjon. Kan du ikke spørre de hvorfor han ikke får det? Det virker helt sykt i mine øyne.
Men ja stå på, du er vanvittig sterk. Ikke gi opp på deg selv - og husk å ta på din egen luftmaske først da.
Vis hele sitatet...
Vel, nå har jeg opplevd på et annet forum at en person jugde om at han lå døden nær med hjernesvulst. Han ble etter hvert tatt i løgn pga folk som faktisk hadde opplevd dette på nært hold skjønte at han jugde. Nå sier ikke jeg at hverken du eller TS lyver, tvert i mot. Men ikke bli overrasket over hva folk kan lyve om på et forum for å få oppmerksomhet. Sånne folk har det selvsagt ikke bra med seg selv da, men det skjer.
Anonym bruker
"Høflig Krake"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Vel, nå har jeg opplevd på et annet forum at en person jugde om at han lå døden nær med hjernesvulst. Han ble etter hvert tatt i løgn pga folk som faktisk hadde opplevd dette på nært hold skjønte at han jugde. Nå sier ikke jeg at hverken du eller TS lyver, tvert i mot. Men ikke bli overrasket over hva folk kan lyve om på et forum for å få oppmerksomhet. Sånne folk har det selvsagt ikke bra med seg selv da, men det skjer.
Vis hele sitatet...
Ja, det er vel alltids noen som juger overalt. Det betyr videre ikke at man skal begynne å tvile på folk. Det er mye verre å betvile en person som snakker sant, enn å stole på en som juger. Dog skjønner jeg ikke hvorfor man må kommentere at man tror personen juger, når det ikke går utover andre negativt eller er tydelige tegn på løgn.
Mnemonic Courier
Bothrops's Avatar
Hvis du ikke tror på det, ta det som en teoretisk diskusjon på et forum.
Vi blir alle lurt nå og da, men å muligens bli lurt av en anonym person på et forum er rimelig harmløst i forhold til å bli møtt av folk som vil motbevise en skummel personlig situasjon der vedkommende spør om hjelp.
Sålenge ikke noen ber om penger, la tvilen komme de til gode. Ihvertfall når vi snakker om voldelige, psykotiske samboere med mord i tankene. Om det skulle være fake, så får vi ihvertfall masse ekte innlegg, meninger, erfaringer og tips som kan komme andre til gode hvis de havner i lignende situasjoner.
Sist endret av Bothrops; 3 uker siden kl. 23:57.
Få ham profesjonell hjelp. Mot hans vilje om nødvendig. Selv om han er den beste fyren du kjenner eller mest sjenerøs - gjorde han det av seg selv, så det er ganske problemet hans. Jeg vet imidlertid at det er vondt å se ham på denne måten, så du bør være smart og ikke prøve å hjelpe ham selv. Få profesjonell hjelp som jeg nevnte over.

Lykke til!
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Bruk dette som grunn til å avslutte all kontakt med ham. Kom deg ut av dette kjipe kaptitlet i livet ditt og start på et nytt.

Livet er for kort til å ha det kjipt pga noen andres problemer. Høres kanskje litt kaldt ut, men etterhvert tiden går vil du nok være veldig glad for at du kom deg bort.
Vis hele sitatet...

I allefall en som fikk 4/5 på batchlor oppgaven si
Anonym bruker
"Skeptisk Måse"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Hvordan går det nå?
Anonym bruker
"Snakkende Rån"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Hvordan går det nå?
Vis hele sitatet...
Hei takk som spør! Han ble altså innlagt på akuttpsykiatrisk lukka avdeling, men var der ikke mer enn en uke før de slapp han ut igjen... Kan ikke skjønne det! Dagene før hadde han sagt han skulle drepe folk og beskrevet akuratt hvordan, og hvordan han skulle drepe seg selv etterpå. Hvordan aliens var ute etter han, PST, mafiaen, alt mulig. Jeg ringte dit personlig å sa hvor psykotisk han var og de sa bare at de ikke kunne holde han der lenger og at videre behandling ble med medisiner og fastlege..

Antipsykotikaen han har starta på fungerer bra, så han oppfattes tidvis nesten normal igjen, men når han ikke tar medisinen på eksagt samme klokkeslett så merker jeg det på han med en gang for da er han vrangforestilt og usammenhengende igjen. Han var også kjempe suicidal en dag og skyldte på at det måtte være på grunn av medisinene, så da tok han ikke medisinen dagen etter og ble helt gal Foreldrene hans holder han der, så han har ikke vært hjemme hos seg selv eller meg siden psykosen startet. Vi snakker sammen i telefonen flere ganger om dagen og jeg har vært der å besøkt han men er ikke helt komfortabel med å være rundt han. Han tror fortsatt at de psykotiske symptomene gjenspeiler virkeligheten, og det er vanskelig å høre på en som forteller en historie som ikke stemmer eller henger sammen uten å kunne bryte inn å si at sånn er det ikke, uten at han blir sint og anklager meg for å være på fiendens lag (det sier han også når jeg minner han på at antipsykotikaen er viktig å ta) og at jeg er uintelligent (oppfattes veldig trakasserende for meg å bli kalt sånne ting i fullt sinne..) som ikke klarer å legge to og to sammen og tro på det han sier. Til og med hendelser som har vært i forholdet våres gjenforteller han på helt feil måter og føler seg angrepet eller sviktet når jeg prøver å rette på det. Han stoler ikke på noen, og oppfører seg som en dust men anklager meg for å være en dårlig kjæreste som har funnet en annen mann når jeg har sagt at det beste er at vi ikke har så mye kontakt nå siden han har nok med seg selv og nok med å bli frisk nå.

Det værste oppi dette har ikke bare vært det å se en man er så glad i en så panikk psykose tilstand som han var, og det å innse at han kanskje aldri blir seg selv igjen, selvom han blir bedre, eller truslene. Men det å måtte være behandler for han, bekymre meg for han, og være lege for han å fortelle han hvor viktig medisinene er og passe på at han tar de til riktig tid osv siden han får veldig dårlig oppfølging fra fastlege. Moren hans ringte sykehuset hvor han var innlagt og ba om bedre oppfølging men de sier bare det er fastlegen sitt ansvar. Det er jeg som hele tiden må kontakte moren å be hun gjøre ting og følge med på han og sørge for at hun ser han tar medisinen osv. Jeg merker at moren blir oppgitt av at jeg blander meg så mye, hun er selv imot medisinering og av anti-vaxers typen og vil egentlig ha minst mulig med psykosen og psyken hans å gjøre uten å la han få bo der på gutterommet akuratt nå. En liten del av meg håper nesten han blir mer psykotisk igjen så han blir innlagt igjen og får bedre oppfølging igjen..

Jeg er utslitt av det og samtidig bekymret og omsorgsfull støtte, og samtidig er jeg jo innerst inne egentlig ganske sint fordi denne psykosen kom av rusbruk som han hadde lovt å holde seg unna og han hadde fått en siste sjanse hvor jeg har sagt jeg kom til å gå fra han om han tok stoffer mer. Han nekter å snakke om dette og jeg skjønner det er dårlig tidspunkt nå når han er psyk men det gjør meg veldig oppgitt når han klarer å ha normale samtaler nå under de bare snakker om ting vi skal gjøre i fremtiden som tidligere planlagt, som om ingenting galt har skjedd, og jeg må jatte med (og får angrep om at jeg er hemmelig agent for fienden som skal overgi han til dem, eller skal gå fra han for en annen mann fordi jeg er dårlig kjæreste som ikke står ved han sin side gjennom en krise, om jeg svarer labert og uengasjert i "snart skal alt bli bra, vi skal flytte dit og dit og gjøre det og det" pratet hans)..! Det er grusomt å si liksom men det er en lettelse timene rett etter han har fått antipsykotikaen 2 ganger om dagen fordi da blir han trøtt og sover, og da får jeg fred i noen timer. Har det veldig vanskelig og tar en dag av gangen, klarer desverre ikke å gjøre det som er best for meg selv akuratt nå å stoppe å ha kontakt med han når han er så syk og når han angriper meg verbalt som en del av psykosekonspirasjonen hans så fort jeg indikerer at det er best å ha mindre kontakt.. Har lyst til å si til han og familien at sorry dette er ikke mitt ansvar mere, hadet bra og lykke til, men er redd jeg kommer til å angre. Det er trossalt mannen jeg har elsket og vært tettest i veldig mange år. Det føles ikke bra å være damen som "gir opp" og forlater han i så hjelpesløs situasjon men han kan jo takke seg selv som tok stoffer igjen!
Anonym bruker
"Firkantet Hamløper"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Utrolig trist å høre, men desverre ingen overraskelse.

Dette er akkurat den samme behandlingen som jeg har erfart som pårørende når det gjelder psykiatrisk avdeling.

Det er for det første nesten umulig å få noen lagt inn på tvang, og det er en helt latterlig dårlig oppfølging.

Alt ansvar blir lagt på de pårørende, og de er ikke litt interessert i å prøve å hjelpe engang. De gjør KUN det de de er pålagt å gjøre og vil ikke hjelpe til noe utover dét.
(Bærer ikke nag til helsevesenet, men dette er erfaringen jeg har)

På en annen side følger de bare lover de er pålagt å følge, men det er mildt sagt rart at fagpersonell ser at han er så syk at han må medisineres 2 ganger daglig, men ser på han som frisk nok til å sendes hjem.

Jeg vet ikke om han har signért papirer som gjør at dere får innsyn i behandlingen. Men ofte drar pasienten hjem av egen vilje selv om de oppfordrer han til å bli. Og de må bare la ham gå, det er ingenting de kan gjøre.

Prosessen med å umyndiggjøre noen som er psykotisk burde forenkles imo. Men det er en annen diskusjon.

Det er vanskelig å bryte ut av et forhold når den andre er psykisk syk, man tramper liksom på noen som allerede ligger nede. Men for din egen del er det kanskje best.

Hvis man ser tendensen til at psykosene er tilbakevendende kan det være et tegn på at han har en psykotisk lidelse, og at det ikke er en speedpsykose.
Folk med slike sykdommer sliter gjerne med rus.

Tenk på deg selv og hva som er best for deg, selv om det kanskje føles egoistisk og vanskelig. Det kan være lett å glemme og tenke på seg selv i enn sånn situasjon.
Du klarer ikke å gå fra han nå fordi han er så syk. Til tross for at han truer med å drepe deg (og muligens kommer til å gjøre det en dag). Blir han bedre kommer du heller ikke til å klare å avslutte forholdet, for da tror du jo alt kan bli bra igjen.

Kom deg videre, tving deg selv til å ha lengre perioder uten kontakt. Ta kontakt med gamle venninner, dra bort med dem og se hvordan et vanlig, lykkelig liv kan leves. Det fortjener du.
Hør her: Dette er ikke bare en belastende situasjon for deg, det er utrygt. Det handler ikke om å være bra kjæreste, det handler om å gjøre det som er trygt for deg selv.

Det er veldig synd på ham. Men du kan ikke være sammen med noen som truer og trakasserer deg fordi det er synd på dem. Tro meg, det tar knekken på deg fortere enn du aner, uansett hvor sterk du tror du er.

Du må ut av dette, som du selv også egentlig har innsett tror jeg. Spørsmålet er hvordan det er trygt å gjøre det. Det du i alle fall ikke skal gjøre er å prøve å oppklare vrangforestillingene hans, bare jatt med. Ikke er det ditt ansvar å behandle ham og ikke hjelper det heller. Du risikerer bare å bli mistenkt for å være fienden hans, og det kan være farlig. Jeg vet ikke hvor trygt det er å bryte tvert akkurat nå heller, det må du vurdere. Men bryt inni deg i alle fall. Det her må du ut av. Det er ikke egoistisk, det er det eneste forsvarlige.
Sist endret av *pi; 1 uke siden kl. 06:11.
Anonym bruker
"Hatsk Røyskatt"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Hvis han noen gang blir stabil igjen så vil han nok skjønne at han var for syk på denne tiden til å kunne opprettholde et romantisk forhold. Du burde komme deg bort, både for hans del og din egen.

Du vil også skjønne det bedre etter hvert som tiden går uten ham i livet ditt. Du er nok blitt for vant med hvordan ting er nå, og du ser dessverre ikke ting klart pga følelser.

Lykke til!