Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  12 2364
Jeg kan tydeligvis se uten åpne øyner. Er det andre som opplever dette? Jeg oppdaget det når jeg skulle legge meg for noen uker siden. Jeg hoppet i senga uten dyne og skulle til å reise meg igjen for å slå på lysbryteren sånn at jeg kunne finne dyna. jeg oppdaget da at jeg kunne se ganske tydelig i mørket og fant dyna uten bryteren, ikke helt mørkt og godt nattesyn tenkte jeg. La meg ned i senga og lukket øynene og kvapp til når det ikke ble svart (det var som om jeg ikke hadde øyelokk) . Gikk ut av rommet og klødde meg i hodet med litt høy puls og lagte meg noe mat. Når jeg gikk for å legge meg igjen så var det borte. Det har kommet og gått og nå kan jeg velge om jeg skal se eller ikke.
Det går vel an å se lys/mønstre under øyelokket, men ikke faktisk SE når de er lukket. Går det helt bra med deg eller?
Sitat av dazezone Vis innlegg
Det går vel an å se lys/mønstre under øyelokket, men ikke faktisk SE når de er lukket. Går det helt bra med deg eller?
Vis hele sitatet...
Ja det går helt fint med meg, takk som spør.

Sitat av dazezone Vis innlegg
Det går vel an å se lys/mønstre under øyelokket, men ikke faktisk SE når de er lukket. Går det helt bra med deg eller?
Vis hele sitatet...
Sitat av warmkorv Vis innlegg
Hadde du på deg truse? Kanskje du så med brunøyet?:-)
Vis hele sitatet...
Morsomt
Sist endret av Okayda; 9. februar 2019 kl. 23:35. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Jeg har ofte opplevelsen av å kunne se gjennom øyelokkene når jeg har lagt meg for å sove. Den første gangen var det litt forvirrende, men jeg skjønte fort at det jeg så var en indre simulering, og ikke det faktiske soveommet mitt. Jeg kan også ha opplevelsen av å reise meg opp og gå rundt, men da ligger jeg fortsatt egentlig i senga og er i en våken drøm. Slike opplevelser er ikke helt uvanlige, og de kan lett forveksles med faktiske hendelser, siden de fremstår som svært virkelighetsnære.
Jeg har opplevd et liknende fenomenet i mange år nå. Det kommer og går med jevne mellomrom. Jeg har utforsket det ganske omfattende og kommet fram til hva som trigger det og en mulig forklaringsmodell.

For meg skjer dette kun i hjemmet mitt, altså et sted jeg kjenner svært godt fra før. De fleste tilfellene oppstår når jeg er er sliten mentalt, gjerne etter at jeg har drevet med oppgaver som krever høyt fokus. Jeg må også være fullstendig avslappet. En lang, varm dusj eller meditasjon ser ut til å være det som fungerer mest effektivt for meg. Når det inntreffer er det første jeg merker at sanseinntrykkene (taktil sans primært) blir svært markant, og fotsålene mine blir hypersensitive. Hvis jeg fokuserer på bakken under føttene mine produserer hjernen min et helt utrolig virkelig bilde av rommet jeg er i, som regel badet da det ofte skjer i dusjen. Bildet inneholder detaljer jeg ikke har lagt bevisst merke til, som en tom dorull på gulvet atmed toalettet eller en håndduk som har falt ned fra knaggen det hang på, eller det detaljerte mønsteret i de kosmetiske produktene som står i hylla over vasken. Jeg kan så gå ut av dusjen, hente et håndkle fra skapet, gjøre meg ferdig på badet og bevege meg ut i leiligheta fullstendig komfortabelt i blinde. Altså: Jeg kan bruke det mentale bildet jeg har produsert internt til å navigere tilnærmet perfekt i den virkelige verden. Det inkluderer stort sett hele leiligheta mi. Det er en helt utrolig følelse.

Jeg har testet hvor langt jeg kan ta det, men jeg kan åpenbart ikke produsere tilstrekkelig gode mentale bilder av steder jeg ikke har nær nok kjennskap til. Den ene gangen jeg forsøkte å gå ut trynte jeg i trappa på vei opp verandaen min. Jeg har ikke prøvd igjen for å si det slik. Jeg kan heller ikke for eksempel velge ut krydre fra krydderhylla, da jeg har nada systematikk i hvordan jeg plasserer krydderet der og dermed ikke vet hvilket krydder som er hva. Jeg kan heller ikke lese (d´uh). Det er med andre ord begrenset av hukommelse, og bildet som produserer må være basert på relativt nye sanseinntrykk. Det er likevel helt utrolig hvor presist det konstruerte bildet er, selv på små detaljer. Det er også bemerkelsesverdig hvor presist jeg kan navigere inne i selve leiligheta. Jeg har gått på hender fra stua til soverommet, jeg har balansert glass og kopper oppå hverandre, jeg har flyttet vilkårlige gjenstander rundt om kring og funnet tilbake til dem uten problemer etterpå.

Jeg vet ikke om du opplever det samme som meg, men det er jo åpenbart at man faktisk ikke kan se gjennom øyelokkene. Det at fotsålene mine blir så sensitive peker mot at den dorsale delen av ryggmargen er svært aktivert, altså hyperaktivering av bakstrengs-lemniscus-medialissystemet. Dette vil gi både svært sensitiv taktil sans og god romlig orienteringsevne (propriosepsjon), som vil være essensielt for navigasjon uten synsinformasjon. Jeg har sjekket ut publiseringsjournaler og spurt diverse nevrologer om de er kjent med fenomenet, men så langt har jeg kun funnet anekdotiske historier. Det er noen interessante case-studies på blinde mennesker (ervervet senere i livet) som er svært dyktig til tilsvarende ting. Jeg er utrolig fascinert av hele greia.
Kjenner meg igjen fra Nethers beskrivelse. Har hatt det slik siden jeg var liten og måtte manøvrere meg forbi all Legoen på gulvet når jeg skulle på do om natta. Nå kan jeg også fremprovosere det på nye steder hvis jeg er skikkelig fjern, men da er det mer som et stillbilde.
Det har nylig begynt å skje med meg også, dogg ikke like intenst og klart som Nether eller mentalmelt beskriver. Når jeg legger meg på ryggen i senga for å sove og lukker øyne, kan jeg fortsatt se det som er rett fremfor meg, også starter bildet å bevege seg fra meg ut i "det uendelige" helt til den forsvinner og det blir mørkt. Jeg er også under mye stress.
Jeg opplever også dette av og til. Har også opplevd å "se" fra noen andres øyne.
Jeg hører eksempelvis at personen ved siden av meg reiser seg opp for å lukke laptopen sin, og så ser jeg dette fra den andre personens perspektiv komplett med å.bevege seg gjennom rommet og hele pakka.
Skjer som regel i krysspunktet mellom søvn og våken tilstand.
Jeg sov på sofaen en dag og måtte "stå opp" 4-5 ganger før jeg faktisk sto opp. Gikk rundt i huset hver gang, men det var alltid noe som var unormalt. Noen ganger ukjente folk på besøk, typiske drømmefolk der du ikke vet hvem det er, men har en vag følelse av sånn ca hvor i din sosiale sirkel de ville hørt hjemme. Merkelige "artifacts" som i et spill som er buggy. Ting som delvis glir inn i hverandre, og en "lav-oppløsnings" versjon av omgivelsene med få detaljer. Hvis jeg fokuserte på detaljene var det ofte noe feil.

Middag som lå servert, men det var ingen tilstede. Pannekaker som konsekvent lå halvveis på tallerknene og halvveis utenfor, delvis dekket i stivna sjokoladesaus(spiser aldri det). Når jeg innså at ting var litt vel sprø, fant jeg meg selv liggende på sofaen igjen. Og igjen. Som verdens kjedeligste versjon av Inception.
Sist endret av Bothrops; 12. februar 2019 kl. 03:43.
Når jeg var veldig ung (10-12 år) så husker jeg at jeg kunne visualisere så sterkt med øynene lukket at det var som om å se med øyenlokkene åpne. Jeg gjorde dette som regel på bussen hjem fra skolen når jeg var sliten så jeg lurer på om det var en slags våken søvntilstand.
Jeg spekulerer i mitt eget sinn om dette har noe med intuisjon og gjøre, kanskje kombinert med en viss kjennskap til hva man skal kunne se på andre siden av øyelokkene.

Er det muligens slik at hjernen vår kan hente ut informasjon fra minnet, sammen med en styrket intuisjon skaper bildet du "ser"?
Under de værste pubertetsårene, kunne jeg våkne av vekkerklokken. Ta en dusj, kle på meg, og gå opp i kjøkkenet til foreldrene mine for og spise frokost. Under frokosten ble jeg som regel vekket, i senga mi, av en fortvilet mor som bemerket at bussen ventet faen ikke.
Jeg har også utforsket dette litt. Ligget i senga å "sett" hele soverommet mitt i detaljer med øynene lukket. Men i mitt tilfelle så har jeg ett ganske rotete soverom så det viser seg at når jeg lukker opp øynene så ligger ikke alle tingene helt slik som jeg så for meg med øynene lukket. dog ganske utrolig hvor nøyaktig "bildet" kan være til tider, men det som fasinerer meg enda mer er hvordan hodet mitt har lagt til super realistiske detaljer som viser seg å være feil når jeg lukker opp øynene.
Hadde jeg ikke vist bedre og kanskje hatt litt mer system i tingene mine på akkurat soverommet så hadde jeg nesten trodd at jeg kunne se igjennom øyelokkene mine jeg også =P
Sist endret av Alge; 12. februar 2019 kl. 18:42.