Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  8 1599
Anonym bruker
"Syk Hai"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Hei

Har drukket nesten hver dag siden jeg var 19 år gammel, bare for å 'kose meg'.

Jeg drikker alt fra øl til sprit så lenge jeg blir full. Stjeler alkohol fra familien når jeg har muligheten og drikker gjerne 0,5+ sprit og flere øl alene bare for å sove.

Jeg lager ikke denne tråden for å skryte over hvor mye jeg drikker, men har innsett for lenge siden at jeg har et sykelig alkohol problem. Min far, farfar og oldefar osv er alkoholiker, så jeg regner med at det går i familien.

Grunnen til at jeg lager denne tråden er for å få hjelp av andre freaks. Jeg er garantert avhengig av alkohol og får fort problemer når jeg drikker, blir aggressiv, slåss, stjeler, og blir rett og slett helt psykopat når jeg har fått nok drikke.


Hva burde jeg gjøre? Ingen i familien min som har peiling på hvor stort alkohol problem jeg har. Drikker gjerne 3-4 liter sprit i måneden og flere titalls liter med øl. Begynte i helgene så tok det helt av. Bruker nesten alle pengene mine på alkohol.


Burde jeg bli innlagt? Hvordan går jeg frem med dette problemet, skal jeg ta kontakt med legen? Må jeg bli innlagt? Har så mange spørsmål.

Er det noen med alkohol problemer her som har klart å slutte cold turkey? Har prøvd å slutte flere ganger, men går max 10 dager før jeg står på polet klokken 10 om morgenen.
Er det en måte å bli innlagt på uten at noen av noen i familien min mistenker noe? Please, setter pris på alle svar.
Anonym bruker
"Velkommen Slattenpatte"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Jeg er selv på dag 8 av å ikke drikke. Jeg drakk en 6pack til dagen og noe sprit i ca 6månder.
Det jeg gjorde var å fortelle ei venninne og snakka med ho.

Jeg hadde fri i forrige uke og det hjalp nokk en del med at jeg satt å spilte hele dagen og slappa av, ingen stress med jobb eller noe var fortsatt vanskelig og måtte flere ganger "tvinge" meg selv til å ikke løpe bort på butikken.
Merka idag når jeg var tilbake på jobb at jeg hadde veldig lyst på øl etter noen timer og var veldig fristende å gå rett på butikken etter jobb. Klarte meg og føler nå at det kanskje blir litt lettere i framtiden siden jeg allerede har klart å overvinne lysten.

Hvis du vil snakke så send en mld, men tenker kanskje at når du har holdt på i 2 år så trenger du hjelp fra noen som f.eks å bli lagt inn men har ingen info om hvordan dette funker dessverre
(egentlig ikke)
Relevant's Avatar
Alkoholproblematikk i tidlig alder bør taes alvorlig. Det er mulig å slutte ''cold turkey'', men når det gjelder rusmidler flest så tar det kun knekken på de fysiske abstinenssymptomene og ikke årsaken til at du fikk de i første omgang. Det er da vanlig å erstatte avhengigheten med noe annet. Det er ikke sikkert at det er en spesiell bakenforliggende årsak heller, alkohol i seg selv er svært avhengighetsskapende og visse individer er spesielt utsatt, kanskje du er en av dem. Uansett, så vil det psykiske trolig henge igjen fremdeles. Jeg anbefaler at du får noen å snakke med som har gått igjennom det du går igjennom nå, noen som kjenner følelsene og problemene tilknyttet alkoholavhengighet.
Anonym bruker
"Selvforsynt Kyklop"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Jeg har drukket i ca 10 år, er nå 34. Fikk problemet da jeg var ca 20 men har holdt det i sjakk i perioder. Nå har det eskalert, og i høst hadde jeg nok langt flere dager med promille enn uten. Nå edru siden 2. Januar, har mål om å klare det til påske. Ikke at jeg skal begynne å stordrikke igjen da, men det føles mer overkommelig å holde seg til påske enn noenlengre tidsperspektiv.

Foreløpig ikke såååå lyst, men jeg kjenner det ulmer litt nå, første dagene gikk greiere faktisk. Prøver å holde meg opptatt og fylle dagene med noe frem til alkoholsalget stenger og det funker faktisk. Tror det må bli litt sånn en dag av gangen etterhvert, men jeg tror også at det skal gå bra å holde seg så lenge!!

Jeg har bestemt meg for å finne unnskyldniger for å unngå fester, sammenkomster, middager, lønningspils etc frem til da.

Håper at edru blir en vane!!

Hva som overrasker meg litt er at jeg er så vant til å våkne i bakrus at fortsatt om morgenen føler jeg en bakrusfølelse med det samme jeg våkner, helt til jeg står opp og husker at jeg ikke drakk dagen før. Kjemperart å føle på, men bedre nå enn de 3-4 første dagene...

Allerede etter ca en ulende jeg myyyye mer opplagt, lyst på sunnere mat og i betraktelig bedre humør utad. Ser heller ikke så sinnsykt trøtt og herja ut i trynet og øynene.
den dårlige samvittigheten har jeg dog med meg, sikkert resten av livet, hvem vet....
Sett deg små mål!
Feks: skal være edru i 2uker.
Når du har vært edru i 2 uker så legger du på 2 nye uker. Skaff deg en app som heter Sober, da har du kontroll på hvor mange dager du har vært edru. Sprekker du med en øl eller mer så legger du deg dagen etterpå og tenker: imorgen skal jeg begynne på nytt. Legg på da igjen 2 uker eller 1. Alt fra hva du føler. Avhengighet er vanskelig, men det er alltid den måte og komme seg ut av. Å ta kontakt me legen og/eller psykolog kan være bra!
Smakte alkohol første gang rett før jeg var 21, innen jeg var 23-24 hadde jeg allerede et kraftig problem. Fikk utover jobb/ forhold mm. Feiret 25 årsdag på privat klinikk etter å ha drukket meg fra jobb nr 3 på kort tid.

Prøv kutte ned selv, nå skal jeg ikke være negativ, men genene dine tilsier at du er i stor fare mtp å utvikle alkoholisme.

Nå har jeg vært edru 1 år 4 mnd og 30 dager, lengste noen gang forøvrig.

Et siste råd, du virker bevisst og oppgående, om en terapeut eller lege sier at du er ung/ oppegående og kan drikke kontrollert: husk at du kjenner deg selv best, ikke bruk det som unnskyldning for å fyre på. Jeg har mistet 10-12 år, men har det godt nå, unner ingen min reise! (Selv om andre har hatt det verre)

Lykke til!
"Alkoholisme er veldig arvelig. Hele 71 prosent av årsakene til at noen av oss blir avhengige, mens andre ikke blir det, skyldes gener, sier forsker Eivind Ystrøm ved Folkehelseinstituttet til NRK.no. - Dette resultatet er høyere enn vi hadde forventet, sier Ystrøm" https://www.nrk.no/livsstil/alkoholi...-arv-1.7675817

Du kan prøve å få hjelp, men kan være at du på grunn av at dette er en sykdom som du har arvet aldri vil klare å bli frisk fra.
Jeg drakk leeenge pga. psyken - klassisk selvmedisinering.

I begynnelsen var det "bare" 6 øl om dagen. Det økte kjapt - og før jeg visste ordet av det *måtte* jeg ha 6 øl for å kunne fungere, 12 for å føle meg bra - 18 for å bli rusa...

Etter et halvt år med dette misbruket tok jeg blodprøve hos legen, og jeg husker enda bekymringa hans i stemmen da han snudde skjermen mot meg...

Baaare røde tall, levra var "out of whack", nyrene slet, og jeg hadde tydeligvis kuka til bukspyttkjertelen såpass at den ikke skilte ut fordøyelses-enzymer lengre

"Blabla - du er på tur å drikke deg ned i kjelleren !" sa legen til meg - tia sto stille idet jeg skjønte alvoret.
Jeg hadde jo ingen interesse av å dø !
Derimot hadde jeg tydeligvis ikke noe interesse av å leve heller....

Jeg slutta å drikke på dagen, gikk selvfølgelig rett i delir - tok antabus et døgn etter, bare for ikke å sprekke igjen. Hadde heldigvis time til psykiater på dag 3. våken - og fikk en pakke Apodorm så jeg endelig sovna.

Nå har jeg vært edru i snart 7 år - jeg må spisefordøyelses-enzymer 3 x daglig resten av livet, og jeg tar heller en pistol i tinninga enn ever å tenke alkohol igjen....

Jeg vil anbefale at du tar deg en legetime - ta en blodprøve, ta *alt* annet enn alkohol - bare gjør noe annet enn drikking <3

Pm meg for spørsmål/støtte - og lykke til.

Masse <3
Hva tror du selv er grunnen til at du vil drikke så mye som det gjør? Jeg har hatt perioder der det har gått med ekstreme mengder alkohol, men som regel har det heller vært opplevelsen av å ta en fyllekule sammen med venner og alt som skjer som har vært motivasjonen, snarere enn effekten av alkohol i seg selv. Likevel har angst spilt en stor rolle, og har utvilsomt vært en stor pådriver ettersom kontrasten mellom og være glad, full og angstri og resten av uka er såpass stor. De eneste periodene har jeg drukket alene kun for å drikke, har vært de periodene angsten er som verst.

Jeg skal ikke trekke noen konklusjoner, men hvis alt er som det skal ellers i livet og du ikke har noe som plager deg til vanlig har jeg vanskelig for å se for meg at situasjonen hadde vært slik du beskriver (men selvfølgelig ikke umulig). Det å trappe ned er selvfølgelig en god idé, men er viktig finne roten til problemet om man skal få genuin fremgang.