Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  17 1502
Anonym bruker
"Digital Nattravn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Hei!
Er litt rådvill her nå. I fjor pådro jeg meg et alkoholproblem som varte i flere måneder. Jeg drakk 7 dager i uka i godt over et halvår, og til slutt endte jeg i psykose i fylla. Dette har nok mye å gjøre med de psykiske problemer jeg har i tillegg. Etter at jeg landa fra denne, bestemte jeg meg cold turkey for å kutte ut hverdagsdrikkinga, noe jeg kom i mål med! Stolt over den

Nå, for et par-tre uker siden gikk hodet fullstendig i stå. Jeg har hatt mye motgang siste halvåret, og har jobbet hardt for å holde hodet over vann.
Men, etter nok en nedtur knakk jeg sammen. Selv om jeg jobbet knallhardt imot, endte jeg opp med å drikke igjen... Husker svært lite fra de siste ukene, og vet ikke hvor mye jeg har drukket,hvor mye jeg har sovet eller spist. Gått ned 3-4 kg, hvertfall 😅

Siste jeg husker er at jeg stod opp på torsdag, da slo det inn for alvor! Begynte å drikke på kvelden i godt lag, og det fortsatte helt til søndag formiddag. Ingen søvn i 72 timer!!! Bare drakk som en gal. Var jo hos venner på kveld/nattetid, men de visste jo ikke at jeg fortsatte på dagtid. Når søndag formiddag kom, greide kroppen min rett og slett ikke å ta til seg væske; hverken vann, brus eller øl!

Fikk da hjelp av venner til å tømme hele huset for alkohol (igjen, jeg gjorde det samme før disse ukene, i frykt for å få et problem. Likevel reiste jeg bare på butikken og kjøpte og drakk alkohol i smug...)
Søndag til tirsdag sov jeg tungt på medisiner, kroppen var utslitt. Tirsdag formiddag våkna jeg, og har vært våken siden. Og i natt har jeg virkelig kjent på drikkesuget, har vært helt jævlig...

Ble et langt «syteinnlegg» det her, men saken er; nå sliter jeg veldig! Men tør jeg ta opp dette med legen min? Vi har et ekstremt godt og uformelt forhold, så jeg vil be om råd og hjelp gjennom samtale uten at han fører det i journalen min. Jeg går i samtale hos han for andre problemer fra før, så å ta opp et hinder er ikke unaturlig. En kompis sa at legen ikke hadde rapporteringsplikt til fylleslege lengre, men selv bestemte evt. inndragelse av førerkort??

Vil legge til at jeg tidligere i år mistet førerkortet pga. promillekjøring, og kjemper for å få det tilbake asap. Tror disse problemene mine vil ordne seg litt når jeg får tilbake det, da mye av problemene i livet mitt er avhengig av førerkortet.
Anonym bruker
"Intolerant Berggylt"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
At du har innsett at du trenger profesjonell hjelp er et steg i riktig retning. At problemene dine vil løse seg bare du får lappen tror jeg er ønsketenkning. Ut i fra det du skriver her er ikke førerkort noe tema engang. Du har allerede kjørt med promille, så terskelen for å gjøre dette igjen..

Begynn i riktig ende med rusproblemet ditt. Dette kommer til å ha innvirkning på psyken din også. Å drikke alkohol når du møter motstand er en lite hensiktsmessig måte å møte disse på i det lange løp.
Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Jeg er helt avholds nå og har vært det lenge, med unntak av litt smertemedisiner som jeg både trenger og med god samvittighet finner litt støtte i. Det høres for meg ut som om du har et drømmeforhold til legen din, og det må du benytte deg av. Som Berggylt sier over her; lappen er et totalt blindspor. Du trenger akutt hjelp før du gjør noe helt fatalt. Legen vil sannsynligvis sette deg på medikamenter som vil kunne gjøre at du opplever alkoholen som helt overflødig, og sikkert andre tiltak, og hvis du nå tar til vettet og ikke legger skjul på krisa, vil nettopp det også kunne redde førerkortet ditt. Uten hjelp vil det garantert gå til helvete. Du ser den?
Ikke vær redd, det er ikke sånn at legen vil påføre deg noe skummelt. Du er 100 prosent din egen herre og står fritt til å takke ja eller nei til tilbud, men det er bare du som kan trykke på stoppknappen. Dette har alle leger kompetanse på. Få time umiddelbart og nyt resultatet.
Keep us posted, jeg sender deg god energi!

Edit: Det er ikke syting, du er i øyeblikket syk.
Sist endret av SteadyEddie; 5 dager siden kl. 11:45.
Blomzterkasse
Jeg drakk daglig i 15 år. Utallige innleggelser, fikk nesten skrumplever 2 ganger, mistet jobb, lappen, huset mitt, flere samboere og mm. Det er konsekvensene av å drikke. Og Itillegg blir kroppen etterhvert seriøst avhengig, til slutt klarer du ingenting uten alkohol i blodet. Er det dette du vil? Det må no vere andre ting i livet ditt du verdsetter. Begynn å bli glad i deg selv. Er du det vil du ikke utsette deg for all den elendigheten alkohol medfører. Om du skal søke hjelp eller ikke kommer an på om du klarer finne ut hvorfor du drikker og gjøre noe med det. Drikker du for eksempel for at du er sjenert, Ja så få hjelp til det så du ikke er sjenert og dermed ikke trenger drikke alkohol.
Anonym bruker
"Digital Nattravn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Hei, TS her!

Wow, takk for så gode, ærlige svar!
Jeg innser jo at jeg har et problem, og vil ikke ende opp som Insaine (no offence).

Jeg har jo en del problemer i hodet mitt. Jeg har en sterk diagnose som jeg har slitt med nå i snart 13 år. Mye opp- og nedturer, og har vært svingdørspasient på psykiatrisk. For snart 3 uker siden tok jeg en knallhard, sinnsyk tøff avgjørelse. Den avgjørelsen haunter meg, og utløste en klaff i hjernen min, så all dritten kom på en gang! Jeg har en del av hjernen min som sier «du må ta medisinene dine, du må sove! Du må spise, du må leve normalt!»
Mens den andre delen forteller meg at jeg fortjener ikke dette. Jeg er en dritt person som ikke fortjener søvn, mat, velvære og lykke. Jeg klandrer og piner meg selv fordi jeg ikke har tro på at jeg tok riktig avgjørelse, og tror ikke jeg er en god person. Jeg er ikke glad i meg selv overhodet!

Jeg har gått i alle de år og tenkt «det blir bedre nå.» Har jeg nå nådd siste punkt? For første gang i hele mitt liv har jeg åpnet meg for vennene mine. Har aldri vært redd for å fortelle hvordan jeg har hatt det! Men nå forteller jeg om hvordan jeg har det i nuet. Og jeg har det helt jævlig! Hater meg selv. Hater avgjørelsen jeg tok, all dritten jeg har gjort, og synes ikke jeg fortjener noe bedre! All den motgang jeg har hatt siste tiden bare topper seg, og jeg finner ingen utvei...

Eneste som holder meg fra å gi opp er tanken på at; Tiden stopper kun oppe i mitt hode, og på mitt soverom! Ute blir verden ei uke eldre, folk drar på jobb og skole, folk ler, har det gøy og lever livet. Men hos meg er det stopp... Jeg vil så gjerne henge med, men vet ikke om jeg klarer lengre.

Skjønner ikke helt hvorfor jeg tyr til alkohol. Jeg tenker ikke bevisst «nå skal jeg drukne mine sorger.» Men jeg gjør det automatisk, sånn som før!

Tror jeg skal føle meg litt frem hos legen, jeg har time i morgen fra før av. Snakke litt difust og sjekke forholda litt før jeg forteller hele greia. Forhåpentligvis får jeg good vibes og kan brette ut problemene mine!

Men; har en venninde som har fulgt meg som min støttespiller gjennom 10 år. Hun har vært min «mentor» gjennom alt, også alkoholproblemene, og var en av de som tømte kjøleskapet mitt. Hun ser hvor jævlig jeg har det nå, jeg er 100% på felgen. På randen til å gi fullstendig opp. Møter jeg én motbakke til, blir jeg nok sengeliggende i lange tider, i erste fall 6 fot under... Hun godtok nå, etter mye kritikk tidligere, at jeg drakk. Hun syntes det var OK at jeg drakk nå under den sterkeste stormen, så lenge jeg følte det var nødvendig for å holde meg i live. Så lenge jeg ikke satt i smug og drakk, da blir alt gjerne verre. Hun elsker meg over alt i verden, og vil meg alt godt. Synes egentlig hun har rett, at akkurat nå er det det jeg trenger i motsetning til mas, kjefting og kritikk. Hva mener dere om dette?

Førerkortet er viktig uansett! Jeg er i en fase der jeg gjennom NAV skal komme meg i arbeid etter lang tids sykemelding. For å komme i ønsket arbeid, trenger jeg noen sertifikat, så da må jeg ha lappen.

Forøvrig vil jeg takke dere for gode råd, god energi og all lykke. Skal holde dere oppdatert!
Jeg vil si at du har veldig god selvinnsikt når det kommer til problemene dine bortsett fra dette med lappen. Veldig bra at du klarer å sette ord på det og skjønne hva som skjer og hva fremtidig konsekvenser kan bli. Jeg anbefaler deg og håper du prater med legen din om dette. Har god tro på at du kan komme deg ut av dette med litt hjelp på veien
Anonym bruker
"Digital Nattravn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av mekaniker1 Vis innlegg
Jeg vil si at du har veldig god selvinnsikt når det kommer til problemene dine bortsett fra dette med lappen. Veldig bra at du klarer å sette ord på det og skjønne hva som skjer og hva fremtidig konsekvenser kan bli. Jeg anbefaler deg og håper du prater med legen din om dette. Har god tro på at du kan komme deg ut av dette med litt hjelp på veien
Vis hele sitatet...
Takk for det, mann! Skal snakke med legen i morgen, vil holde dere oppdatert!
Anonym bruker
"Digital Nattravn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
TS her, kommer med en update!

Fikk snakket med legen min i dag, og det gikk så bra som jeg håpet på. Fortalte han om den gangen jeg drakk på meg psykose. Kom plutselig på at han prøvde jo å nå tak i meg da, min mor hadde sendt bekymringsmelding. Men jeg svarte ikke, hadde jo ikke problemer jeg, hehe ��

Så forklarte jeg det samme som her, bare litt dypere og mer personlig. Gjorde det klart før jeg begynte at han kunne ikke skrive ned alt jeg sa nå, nå snakket vi litt off the record. Fantastisk lege jeg har, det var helt i orden!

Han ville gi meg Antibus, men jeg takket nei. Her i bygda er jeg karen som alltid er ute å fester og koser meg fredag og lørdag, og har vors og nach hele helga. Så det ville være veldig unaturlig om jeg plutselig skulle stoppe helt. Er ikke så keen på å forklare halve bygda at jeg har et problem med alkohol.

Så han gav meg heller resept på Selincro. Håper dette hjelper, var jaggu 1100kr for 28 tabletter!!

Avslutningsvis ble vi enige om hva han skulle skrive i journalen; At problemet mitt ligger i helgene. At jeg ønsker tablettene for at jeg ikke skal drikk så mye alkohol at jeg ikke husker hva jeg har gjort på, og at jeg greier å stoppe. Og det er jo sant, et nach hos meg varer jo til ettermiddagen dagen derpå, hehe.

Så nå håper jeg på bedring! Føltes veldig godt å være så åpen og ærlig. I mine 12-13 år med psykiske problemer har jeg aldri vært så ærlig som nå de siste dagene. Litt hjelp fra tabletter, og en god dose selvdisiplin så fikser jeg det her!
Anonym bruker
"Sint Ravn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg

Han ville gi meg Antibus, men jeg takket nei. Her i bygda er jeg karen som alltid er ute å fester og koser meg fredag og lørdag, og har vors og nach hele helga. Så det ville være veldig unaturlig om jeg plutselig skulle stoppe helt. Er ikke så keen på å forklare halve bygda at jeg har et problem med alkohol.

Litt hjelp fra tabletter, og en god dose selvdisiplin så fikser jeg det her!
Vis hele sitatet...
Om min kompis putselig stoppet med festing og nach, hadde tankene mine vært: Ok, han er enten lei av festing eller funnet noe annet. Derimot om han ikke drakk en øl på fisketur, ville jeg kanskje spurt hvorfor.

Du trenger ikke å forklare annet "meh er lei" har en pause eller "vil bruke helgene til noe mer fornuftig" INGEN ABSOLUTT INGEN vil tru du har alkohol problem om du stopper med fester. Det som er artig med oss som har alkohol problem, er hvordan hodet våres kan lage de rareste unnskyldninger. Sorry, men for meg virke det som du leiter etter en intensivbehandling før fredag!

Mitt råeste råd til deg kompis, ta imot antabus også gjennomføre du kuren. Vil også anbefale deg denne forumet: https://talkingsober.com/

PS. Har hatt alkohol/rus problem, relatere meg jævlig til den unnskyldningen.

Lykke til videre!
Anonym bruker
"Digital Nattravn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Om min kompis putselig stoppet med festing og nach, hadde tankene mine vært: Ok, han er enten lei av festing eller funnet noe annet. Derimot om han ikke drakk en øl på fisketur, ville jeg kanskje spurt hvorfor.

Du trenger ikke å forklare annet "meh er lei" har en pause eller "vil bruke helgene til noe mer fornuftig" INGEN ABSOLUTT INGEN vil tru du har alkohol problem om du stopper med fester. Det som er artig med oss som har alkohol problem, er hvordan hodet våres kan lage de rareste unnskyldninger. Sorry, men for meg virke det som du leiter etter en intensivbehandling før fredag!

Mitt råeste råd til deg kompis, ta imot antabus også gjennomføre du kuren. Vil også anbefale deg denne forumet: https://talkingsober.com/

PS. Har hatt alkohol/rus problem, relatere meg jævlig til den unnskyldningen.

Lykke til videre!
Vis hele sitatet...
TS her!
Takker så mye for tilbakemelding, men jeg er litt uenig. Jeg er han «evig ung og gal,» som fester meget dedikert. Så jo, folk vil reagere og gruble. Det blir masse mas, folk som skal «fyre» meg opp til å bli med å drikke osv. Blir bare masse stress for meg..

Jeg har vært edru siden i går, og i helgen blir det bare noen kosepils. Da skal jeg nemlig i familiesammenkomst, og der er fyll uaktuelt. 😅 Ellers er målet å være helt edru neste uke, og kanskje noen rolige kalde med kompiser fredag/lørdag. Skal også være fadder i barnedåp den helgen, så da må jeg også holde meg på matta.

Forstår hva du skriver, og er helt innstilt på å ta Antibus dersom jeg ikke får resultat av Selincro. Men vi prøver mildest type i første omgang, vil fremdeles ha muligheten til et par kalde og et slag billiard med en kompis. Jeg må bare unngå å sitte hjemme alene og drikke meg full flere dager i strekk, eller i det hele tatt.

Skal holde dere oppdatert, folkens! 😃
Det er ikke noe som heter et par kalde bare for personer som deg og meg. Du vil aldri klare å kontrollere inntaket. Du må gjerne prøve,men du vil ende opp å leve i et helvete hvor du prøver å kontrollere noe som nesten ikke er mulig å kontrollere. Totalt avhold er eneste riktige vei å gå. Du vil skjønne dette selv etterhvert som tiden går. Når du en gang skulle bli veldig motivert for å kutte alkoholen vil jeg anbefale deg å lese boken til Allen Carr; Stop Drinking Now. En viktig og bra bok du garantert kommer til å sette pris på at du kjøpte istedenfor «et par pils»
Anonym bruker
"Digital Nattravn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av mekaniker1 Vis innlegg
Det er ikke noe som heter et par kalde bare for personer som deg og meg. Du vil aldri klare å kontrollere inntaket. Du må gjerne prøve,men du vil ende opp å leve i et helvete hvor du prøver å kontrollere noe som nesten ikke er mulig å kontrollere. Totalt avhold er eneste riktige vei å gå. Du vil skjønne dette selv etterhvert som tiden går. Når du en gang skulle bli veldig motivert for å kutte alkoholen vil jeg anbefale deg å lese boken til Allen Carr; Stop Drinking Now. En viktig og bra bok du garantert kommer til å sette pris på at du kjøpte istedenfor «et par pils»
Vis hele sitatet...
Sitat av mekaniker1 Vis innlegg
Det er ikke noe som heter et par kalde bare for personer som deg og meg. Du vil aldri klare å kontrollere inntaket. Du må gjerne prøve,men du vil ende opp å leve i et helvete hvor du prøver å kontrollere noe som nesten ikke er mulig å kontrollere. Totalt avhold er eneste riktige vei å gå. Du vil skjønne dette selv etterhvert som tiden går. Når du en gang skulle bli veldig motivert for å kutte alkoholen vil jeg anbefale deg å lese boken til Allen Carr; Stop Drinking Now. En viktig og bra bok du garantert kommer til å sette pris på at du kjøpte istedenfor «et par pils»
Vis hele sitatet...
Takk for tilbakemeldingen, jeg setter pris på feedback selv om jeg er litt uenig..
Jeg var jo veldig heavy på drikkinga da jeg slutta i fjor. Da greide jeg å regulere meg til kun å drikke i helgene. Ja, skal innrømme at det gikk over styr i helgene, stoppa liksom ikke før søndag ettermiddag. At det også er et problem? Utvilsomt. Nå falt jeg riktignok tilbake, det er jo også et poeng.

Men jeg håper jeg skal komme meg gjennom det nå, bryte syklusen med daglig fyll, men likevel kunne kose meg med kompiser. Meget mulig du har rett i at det er uoppnåelig! Men jeg er i start/midten av tjueårene, er ikke så keen på å bli avholds allerede.. Nå har jeg jo full innsikt i at det er et problem, og om jeg ikke får kontroll over det nå er jeg klar for å ta neste steg. Antabus (beklager at jeg har skrevet det feil før.) Og avrusning dersom jeg ikke får resultater. Akkurat nå står jeg helt på toppen av fjellet med selvinnsikt og åpenhet, og jeg har alltid kjempet mine kamper alene, aldri brydd andre med mine problemer! Men nå har jeg også familie og venner som backer meg rørende mye! Er også klar over at med min diagnose er jeg mangeganger så eksponert for å få rus/alkoholavhengighet. Så jeg er virkelig klar for å ta de grepene jeg trenger, jeg har et langt liv foran meg! Takk for tipset, hvertfall!

Sender deg en PM i tillegg jeg! 👍
Anonym bruker
"Uenig Hork"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Jeg har vært i en lignende situasjon som deg, og har drukket daglig de siste 2 årene. Alkohol ble livet, jeg avlyste masse avtaler for å kunne drikke alene på kvelden. Det tok meg lang tid å innse at alkoholen var blitt et problem, og høydepunktet i livet mitt. For noen mnd siden var jeg helt i kjelleren, og fortalte legen min alt. Heldigvis er legen min veldig okey (som din også virker), og sa at jeg måtte ta månedlige blodprøver i 6 mnd fremover for å vise til avholdenhet for å kunne beholde lappen. Den første uken uten alkohol var helt forjævlig, hadde et konstant sug og dagene var utrolig lange. Jeg var også frustrert over meg selv, at jeg hadde fortalt om disse problemene til legen, og at jeg kunne risikere å miste lappen. Nå er jeg veldig glad for at jeg fortalte alt til legen. Etter å ha sluttet helt med alkohol er jeg mye bedre av depresjonen, har mye mer energi osv.

Dessverre tror jeg du lurer deg selv med å kun drikke i helgene. Jeg gjorde dette før, men før jeg visste ordet av det var det helg 7 dager i uken. Det er en grunn til at tørrlagte alkoholikere er avholds. Vil uansett ønske deg masse lykke til!
Anonym bruker
"Digital Nattravn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Jeg har vært i en lignende situasjon som deg, og har drukket daglig de siste 2 årene. Alkohol ble livet, jeg avlyste masse avtaler for å kunne drikke alene på kvelden. Det tok meg lang tid å innse at alkoholen var blitt et problem, og høydepunktet i livet mitt. For noen mnd siden var jeg helt i kjelleren, og fortalte legen min alt. Heldigvis er legen min veldig okey (som din også virker), og sa at jeg måtte ta månedlige blodprøver i 6 mnd fremover for å vise til avholdenhet for å kunne beholde lappen. Den første uken uten alkohol var helt forjævlig, hadde et konstant sug og dagene var utrolig lange. Jeg var også frustrert over meg selv, at jeg hadde fortalt om disse problemene til legen, og at jeg kunne risikere å miste lappen. Nå er jeg veldig glad for at jeg fortalte alt til legen. Etter å ha sluttet helt med alkohol er jeg mye bedre av depresjonen, har mye mer energi osv.

Dessverre tror jeg du lurer deg selv med å kun drikke i helgene. Jeg gjorde dette før, men før jeg visste ordet av det var det helg 7 dager i uken. Det er en grunn til at tørrlagte alkoholikere er avholds. Vil uansett ønske deg masse lykke til!
Vis hele sitatet...
Takk for at du delte erfaringen din, det setter jeg pris på.
Jeg kjenner jo at suget er der, helt klart. Mulig jeg tok feil medisin?? Tok meg ei øl i går, glemte meg.. så tok jeg en tablett halvveis i pilsa, og jaggu! Det ble bare 4 pils, har jo vært våken hele natta, så det er bra! Og kjente etterhvert at jeg faktisk hadde ubehag og kvalme, så frister ikke så jævlig å supe igjen. Og i dag skal jeg ta en med en gang suget kommer, se om det funker

Som Bipolar 2 ser jeg helt klart ekstra store faresignal med drikkingen. Det spiller veldig inn, og jeg går i en zombietilstand, egentlig. Jeg er jo også ekstra eksponert for psykose, noe jeg desverre har erfart flere ganger. Livredd for å få det igjen, for jeg VAR tidligere en hissig voldelig fyr med stort skadepotensiale, og grensene mine var lik 0. Ved forskjellige triggerord som f.eks at man skal drepe meg eller sende folk på meg har jeg forsøkt å knivstikke folk i halsen. Også i edru tilstand, det gikk helt i svart. Men siste 6-7 mnd har jeg holdt meg 100% unna bråk, noe jeg er stolt av. Men jeg vet likevel hvordan en psykose er hos meg, og det er livsfarlig. En gang skulle jeg knivstikke naboen. En stakkars familiefar jeg aldri har pratet med engang. Heldigvis kom han ikke...
Har sagt klart ifra til venner og familie: få meg ut av huset og ring politiet!! Ikke begynn å skal roe ned, for jeg ser bare svarte skygger som er ute etter å ta meg. Trust hele greiene, egentlig..

Nå var dette veldig personlig, og jeg frykter å bli gjenkjent. Frykter også å nå bli svartmalt av dere fordi jeg tross dette ikke følger råd om å kutte ut helt... Jeg har full respekt for deres tips, meninger og erfaringer, jeg må bare prøve dette først, vær så snill å forstå...
Trist å høre om problemene dine, men jeg har samtidig hørt om mange som har kommet seg helt fint av også en del tyngre disposisjoner og tilstander.

Tror ingen her dømmer deg for noe, hvis det var så enkelt som at man kunne si "Ja, nå skjønner jeg alt, jeg er tørrlagt i morgen, takk for gode råd", ville vi neppe hatt samfunnsproblemer!

Jeg tror det beste du kan gjøre, hvor uspennende det enn høres ut, er å la helsetilbudet og din egen fornuft (som du åpenbart har mye av) får styre løpet. Det er klart det blir en fight for deg, men tenk så mye mestring og glede du vil oppleve når du har fått bedre kontroll!

At du har psykoserisiko betyr jo også at rus og særlig alko vil være bensin på et allerede farlig bål. Hvis alternativet til å få hjelp er at du ender dine dager som drapsmann på ei sliten celle, plaget av samvittighet og anger til du dør, burde det være lett å se hva du behøver å gjøre.

Verden og virkeligheten ER større enn det du opplever i rusen! Du er i den fordi du tror det er det eneste trygge stedet, men når du er 100% åpen om deg selv mot apparatet som kan hjelpe deg, vil de vise deg andre og bedre "steder".
Anonym bruker
"Digital Nattravn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av SteadyEddie Vis innlegg
Trist å høre om problemene dine, men jeg har samtidig hørt om mange som har kommet seg helt fint av også en del tyngre disposisjoner og tilstander.

Tror ingen her dømmer deg for noe, hvis det var så enkelt som at man kunne si "Ja, nå skjønner jeg alt, jeg er tørrlagt i morgen, takk for gode råd", ville vi neppe hatt samfunnsproblemer!

Jeg tror det beste du kan gjøre, hvor uspennende det enn høres ut, er å la helsetilbudet og din egen fornuft (som du åpenbart har mye av) får styre løpet. Det er klart det blir en fight for deg, men tenk så mye mestring og glede du vil oppleve når du har fått bedre kontroll!

At du har psykoserisiko betyr jo også at rus og særlig alko vil være bensin på et allerede farlig bål. Hvis alternativet til å få hjelp er at du ender dine dager som drapsmann på ei sliten celle, plaget av samvittighet og anger til du dør, burde det være lett å se hva du behøver å gjøre.

Verden og virkeligheten ER større enn det du opplever i rusen! Du er i den fordi du tror det er det eneste trygge stedet, men når du er 100% åpen om deg selv mot apparatet som kan hjelpe deg, vil de vise deg andre og bedre "steder".
Vis hele sitatet...
Takk for gode ord, kamerat!
Nå er jeg litt i legens hender, men det er jeg selv som må føle på om det virkelig gir resultater for meg, og handle utifra det. Jeg et forberedt på å kanskje måtte leve et liv uten alkohol dersom jeg nå ikke får kontroll over problemet. Jeg vil jo styre mitt eget liv!

Jeg sitter jo litt og grubler disse dagene, og tenkte på forhold til alkohol tidligere; Det ble en gang for et par år siden en politisak mellom meg og en ex. Der var exen min i avhør, og jeg bet meg spesielt merke i noe hun sa; ****** var verdens snilleste fyr, omsorgsfull og gavmild. Men han var også til tider ubehagelig å være med, for han drakk hver dag, og var ofte full.
Den tiden fnøys jeg jo bare av det. Men i ettertid blir jeg litt klokere. Hun sa jo at jeg hadde et problem. Men, jeg jobbet turnus 4-4, og drakk jo kun når jeg var hjemme! På jobb var jeg jo edru, så e problem var det jo ikke for meg. Også tenker jeg enda lenger bak; fra 2011-2016 jobbet jeg i denne turnusen. Og jeg husker KUN alle de fete festene, pils med kompiser, 4-5 byturer i uka osv. Jeg har nok hatt en problem lengre enn jeg var klar over. Jeg har telt, og fra 1.januar 2017 og frem til i dag har jeg hatt 3 edru fredager og 0 edru lørdager... Fest hele helga, fra fredag ettermiddag til søndag ettermiddag, hver eneste helg.. Men så ikke det som et problem, jeg likte jo bare å feste... ååå, så mye klokere jeg blir her jeg nå sitter og grubler. Skjemmes over hvor dum jeg har vært.

Det med psykose gjør jeg nå det nest beste jeg kan gjøre for å unngå. Størst var faren da jeg satt og smugdrakk alene. For da hadde hverken jeg eller noen andre kontroll. Ble litt bedre når jeg kunne være åpen, og venner og familie kunne titte innom og heller slå av en prat for å distrahere meg litt. Når vi har reist på pub i helgene siste ukene har jeg vært veldig opptatt av å instruere vennene mine. Å følge med meg hele kvelden, passe på så ingen blir stående å fyre meg opp, for sier de riktige nøkkelord, svartner det helt. Og jeg vet nøyaktig hvilke ord det er. Og dersom jeg begynner å bli mistenksom på andre gjester uten grunn, litt paranoid; få meg unna og prat med meg. Overbevis meg om at det er ikke sant at de kiker stygt på meg, eller er ute etter å ta meg. Går ikke det, få meg ut av lokalene og hjem. Det vil jeg selv også, for jeg kjenner meg selv og vet når og hvordan det begynner. Jeg har også klare, fysiske tegn på når jeg føler sterkt sinne eller sterkt ubehag. Dette er tegn som er umulig å ikke legge merke til. Og dersom jeg blir helt vrang, få meg ut og vekk, lås dørene og ring politiet. Jeg hater snuten, men det får faktisk være deres ansvar da.

Foreløpig er det vennene mine som har mast for å få meg med på arrangementer, og da har jeg vært helt klar på det ansvaret de da får! Og det har fungert veldig bra, jeg har selv gitt tydelig beskjed når jeg kjenner det kommer, og ber da om å få med meg en venn litt unna for å godsnakke litt med meg. Det er fordelen med at jeg har vært gjennom så mye, at jeg kjenner meg selv veldig godt, og vet hva som skal til. Men likevel jævlig kjipt å ikke kunne stole på meg selv :/ vil bare påpeke at dette kun er et problem nå i de tunge tidene jeg opplever, ikke hverdagskost!!! Har kun hatt 1 rusutløst psykose, de andre har vært «vanlige.»

Men, de tablettene... Tok jo 1 sammen med noen pils i går. Hadde planer om å dusje og pakke til en tur jeg skal på i dag, også legge meg. Dette var rundt midnatt. Det gikk ikke sånn, ble sittende våken, jeg! Det tok meg 10 timer å komme meg i dusjen, og 14 timer å få pakket den baggen. Jeg har vært helt vimsete og sløv, nervøs og bare rar i hodet i hele dag! Låste dører, og tror jeg hører lyder. Men veldig pratsom, men langsom, og jeg mister ordene. Noen som vet noe om dette? Venter på at min far skal plukke meg opp snart, og jeg har ringt stakkaren 3 ganger for å forsikre meg om at han gir beskjed i god tid før han kommer, for jeg er livredd, rett og slett angst for å bli tatt på senga! Føler jeg må forberede meg lenge før han kommer. Helt merkelig. Litt paranoia har jeg hatt før, og jeg er av natur alltid opptatt og oppmerksom på hva som foregår rundt meg. Lyskastere med bevegelsessensor og kamera rundt hele eiendommen, hehe. Men aldri vært så nervøs som jeg er nå. Har jeg vært for åpen med folk? Er det fordi jeg føler meg så sårbar, har jo aldri vært det ovenfor folk før...?

Nå er jeg veldig personlig, og faren for å bli gjenkjent er stor! Men føler det er viktig å legge frem mest mulig for å få korrekte svar. Håper at om noen kjenner meg igjen; vær så snill, send meg en melding på facebook og hør etter, fremfor å vise tråden til alle vennene dine og le av meg.

Vil også bare beklage de lange innleggene, det er ikke sikkert det er sammenheng i alt, og er nok mye dårlige ordvalg som gjør det langt og kjedlig. Men jeg er i pussig form i dag, og sliter veldig med å få frem ordene, både muntlig og skriftlig. Bruker unormalt lang tid på disse tekstene, jeg har jo gjennom hele oppveksten vært best i klassen på å skrive og uttrykke meg, alltid hatt 5 og 6 i norsk, brukt kun en times tid på alle tentamener o.l, men likevel toppkarakterer! Men, i dag sliter jeg ekstremt med det. Rart.
Du er åpenbart et sammensatt menneske med mye liv i blodet ditt, og jeg håper ikke du dømmer deg selv for hardt. Vi har alle vårt, og det som skjer i tanker og følelser kan være en forrædersk livsledsager ... Mye her jeg sikkert kommer til å kommentere litt utpå kvelden, interessante problemstillinger, noen av dem kan jeg relatere til.

Ikke tenk på om noen kjenner deg igjen. Det du skriver er ganske anonymt selv om det er hjemmebane for deg, du er nok langt fra så synlig som du tror Hvis noen likevel tror de gjør det, er det bare å si at det er et sammentreff
Anonym bruker
"Digital Nattravn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av SteadyEddie Vis innlegg
Du er åpenbart et sammensatt menneske med mye liv i blodet ditt, og jeg håper ikke du dømmer deg selv for hardt. Vi har alle vårt, og det som skjer i tanker og følelser kan være en forrædersk livsledsager ... Mye her jeg sikkert kommer til å kommentere litt utpå kvelden, interessante problemstillinger, noen av dem kan jeg relatere til.

Ikke tenk på om noen kjenner deg igjen. Det du skriver er ganske anonymt selv om det er hjemmebane for deg, du er nok langt fra så synlig som du tror Hvis noen likevel tror de gjør det, er det bare å si at det er et sammentreff
Vis hele sitatet...
Jeg er absolutt veldig sammensatt av veldig mye rart, omtrent som en gatemix bikkje! Har veldig få krav til de rundt meg, men er ekstremt opptatt av at de blir fulgt, og at mine nærmeste møter mine verdier, det er viktig for meg. Greier de ikke det, da kan vi faktisk ikke være nære venner. Verdt å nevne at dette er overkommelige, grunnleggende verdier, jeg er langt fra kravstor! Det er bare at jeg er mer opptatt av det enn de fleste andre.

Ellers har jeg få særheter, men de jeg har er jeg også unormalt opptatt av, jeg vet at det er litt sært, og ler sammen med venner når de gjør narr av meg. Uansett så er det veldig viktig for meg og mitt velvære. Tror ikke jeg kjenner noen som har så mye selvironi som meg. Nå sliter jeg som f her, men greier likevel å fjase litt om de problemer jeg nevner her, det er ingen problem Har jo endelig begynt å åpne meg for venner, men både jeg og de ser jo at problemene er langt over deres liga. Jeg har jo så lang fartstid med alt innenfor psykiatri og flere andre felt at de har ikke noe nytt å lære meg. Og det vet begge parter, selv om jeg takker og setter stor pris på at de ønsker å hjelpe meg og viser meg omsorg <3 Elsker venna mine mer enn meg selv!

Problemet nå er som du sier - jeg hater meg selv noe jævlig. Håper dette snur snart, er lei av å sitte fanget med en person jeg ser på som en idiot. Dette er noe jeg må komme på og snu på selv, håper det blir snart jeg har fasiten, men jeg må få meg til å bruke den, høres helt rart ut, det er komplisert..!

Men du, Eddie! Du er en jævla klok og omsorgsfull kar! Absolutt en jeg kunne tatt et par kalde og snakka ut litt problemer med! Kjekt at du viser forståelse og gidder å ta deg tid til å gjøre dagen min bedre!