Sitat av
Bruntogblandet
Men hva gjør man med de som ikke kan rehabiliteres? For de personene tiltakene ikke fungerer for? Altså, personer som har voldtatt og drept med mer og som regelrett ikke viser et fnugg av å bli rehablitert?
Vi har noko slikt som femti drap i året. Brorparten av dei er nære relasjoner av tidlegare ustraffa personer. Så godt som alle drap vert oppklara, og alle som vert dømde for drap soner lange fengselsstraffer. Det er få som vert dømde for to drap.
Fleirtalet av valdtekter skjer i nære relasjoner.
Den typen kriminalitet du skildrer er skjeldan. Den skjer, og den skaper store overskrifter når den skjer, men omfanget er fortsatt så lite at det er ikkje
det som gir politiet kapasitetsproblem.
Politiet i Oslo har vistnok ei liste over unge lovbrytere som er på frifot. Om dei var tatt for drap og valdtekt ville dei ikkje vore på frifot; dei hadde hatt 3-10 år i fengsel som utgangspunkt.
Sitat av
Bruntogblandet
Så vidt jeg har tolket er det mange mennesker rundt om, som kan faktisk leve videre, om gjerningsmannen får en streng nok straff. Om de derimot ikke får den "straffen" de fortjener, lever familiene videre med en ekkel smak i munnen. Så at straff skal avskrives så til de grader tror jeg er veldig undervurdert.
På bakgrunn av kva har du tolka det? Eg har registrert at mange offer for seksuallovbrot seier at følelsen av å verte trudd er viktig, men straff er ikkje nødvendigvis eit element i det å verte trudd.
Men igjen er det ei avsporing; veldig mykje av kriminaliteten det er snakk om er "petty crimes" - tjuveri, vald innad i gjenger, narkotikaomsetning også viare.
Det er litt viktig å forstå realiteter når det er snakk om kriminalitet. For artikler om drap i media illustrerer at drap er sjeldant. Media skriv om det sjeldne og spektakulære, ikkje om det som skjer til dagleg. Hadde det vore femten drap i uka i Oslo kunne ikkje VG brukt ti heilsider per drap. Det hadde vorte ein notis.
Sist endret av vidarlo; 4. august 2018 kl. 01:20.