Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  359 52973
Anonym bruker
"Lilla Åmand"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Når jeg gikk av tidenes benzo-sjøslag så syntes jeg ikke sobril hjalp på plagene i det hele tatt.
Jeg tar ikke Sobril nå. Jeg får Stesolid 30 mg i døgnet, men synes ikke de hjelper så veldig. Jeg er så vandt til Rivotrilen..
▼ ... over en uke senere ... ▼
Har vært av og på Stesolid siden 2011. Har vel i snitt brukt ca 10-15mg daglig. Min nye fastlege skriver bare ut Sobril pga kort halveringstid. Jeg var så lur å skulle bråseponere Sobril. Resultatet for meg ble 2 krampeanfall med fallskader på Ullevål. (Riktignok var det noen søte sykepleiere som gladelig hentet OxyNorm når jeg spurte :P )


Leger er ikke alltid til å Stole på. Jeg sa hvorfor kan jeg ikke få Stesolid når jeg får Apodorm?
Legen ser på meg gjennom de trange brillene å sier: Det er fordi Apodorm har så kort halveringstid.

Han burde titte litt i felleskatalogen da. Typen ved jo ikke hvordan benzo funker på en GABAa reseptor engang.
Jeg måtte faktisk forklare han hvordan bindingene fungerer.

#Helsenorge
Sitat av Gabber87 Vis innlegg
Har vært av og på Stesolid siden 2011. Har vel i snitt brukt ca 10-15mg daglig. Min nye fastlege skriver bare ut Sobril pga kort halveringstid. Jeg var så lur å skulle bråseponere Sobril. Resultatet for meg ble 2 krampeanfall med fallskader på Ullevål. (Riktignok var det noen søte sykepleiere som gladelig hentet OxyNorm når jeg spurte :P )


Leger er ikke alltid til å Stole på. Jeg sa hvorfor kan jeg ikke få Stesolid når jeg får Apodorm?
Legen ser på meg gjennom de trange brillene å sier: Det er fordi Apodorm har så kort halveringstid.

Han burde titte litt i felleskatalogen da. Typen ved jo ikke hvordan benzo funker på en GABAa reseptor engang.
Jeg måtte faktisk forklare han hvordan bindingene fungerer.

#Helsenorge
Vis hele sitatet...
Jeg vet. De er helt fjerne. Jeg blir så utrolig oppgitt og forbanna. Stesoliden gjør meg syk, så jeg tar de ikke. Jeg henter de på apoteket hver dag som jeg har fått beskjed om å gjøre. Tør ikke annet, men de blir jo bare liggende her da. Kroppen min reagerer veldig på dem. Kvalm, svimmel, magesmerter og panikkanfall. Da er det så klart ingen vits i å ta dem. Nå har jeg vært så mange ganger på legevakta, og bedt om en innleggelse i så mange måneder at jeg har snart ikke mer energi igjen.
Jeg har snakka med legen, smp, rus og psykiatri tjenesten, ambulant team og pasientombudet.
Skal i møte på tirsdag med legen og smp. Får ikke de meg innlagt og gir meg oppfølging med de rette medisinene, har pasientombudet sagt de skal sende en skriftlig klage. I tillegg har jeg en behandler som kommer til å rævkjøre dem med advokat og hele dritten. Nå er det nok asså!!!
Det har snart gått 8 måneder. Jeg hadde vært ferdig og frisk for lengst om de hjalp meg på den rette måten vettu. De psykiske plagene mine må jobbes med i tillegg til abstinensene. Siden jeg gikk 3 måneder uten Rivotrilen, er det ikke så ille som sist nå. Heldigvis, for det hadde jeg ikke takla. Jeg sliter med panikkangst hver dag, og er helt tåkete i hodet. Ser liksom ikke klart. Jeg har trua med å ta livet mitt om de ikke hjelper meg, og jeg mente det.
Legevakta kom med forslaget om å starte på Rivotrilen igjen da. Visste ikke om jeg skulle le eller gråte. Jeg vil jo ikke ha dem! Jeg har ikke tatt de på snart 2 uker nå.
HUFF!!
Er det noen som vet hva som kan hjelpe når Stesoliden og Sobrilen IKKE hjelper??
Sist endret av Elixyr1980; 19. juni 2017 kl. 19:50.
Du må slutte å tro at noe utenfor deg selv skal hjelpe. Jeg snakker av erfaring, jeg vil så gjerne at det jeg spiser, drikker eller røyker skal hjelpe meg, men det skjer ikke.
Lykke til i din kamp.
Klem fra Betty
Sitat av Nurse Betty Vis innlegg
Du må slutte å tro at noe utenfor deg selv skal hjelpe. Jeg snakker av erfaring, jeg vil så gjerne at det jeg spiser, drikker eller røyker skal hjelpe meg, men det skjer ikke.
Lykke til i din kamp.
Klem fra Betty
Vis hele sitatet...
Når man har gått ca 8 måneder med et helvete uten den rette behandlingen, må de gjøre noe for å hjelpe meg. Jeg må ha hjelp med psyken og de rette medisinene.
Du får bare stå på rundt en lengre innleggelse så du har mulighet for mer tett behandling over tid.

Er vel det som de har forsøkt behandle med medisiner som sikkert kommer snikende i tillegg til "abstinensene" du har nå med mindre medisiner?
Sitat av ImnotEmo. Vis innlegg
Du får bare stå på rundt en lengre innleggelse så du har mulighet for mer tett behandling over tid.

Er vel det som de har forsøkt behandle med medisiner som sikkert kommer snikende i tillegg til "abstinensene" du har nå med mindre medisiner?
Vis hele sitatet...
Ja det er psyken i tillegg til abstinensene. Det å ta Stesoliden er bare tull. Jeg blir jo syk av dem. Tar jeg 5 mg, så kanskje musklene fungerer litt bedre, men ikke mer enn det. Jeg skal jo ta 30 mg i døgnet, men vil jo ikke det når jeg blir syk. De blir bare liggende her. Møte med smp og legen i morgen tidlig. Da skal jeg slå i bordet om nødvendig. Pasientombudet og mange er blandet inn nå, så de får se til helsike å gjøre noe.

Ja nå skal jeg over på Rivotrilen igjen. Trappe ned ordentlig, å få en innleggelse etterhvert. Eneste måten å gjøre det på når andre medisiner ikke hjelper meg. Legen lova meg flere ganger å virkelig ta tak i det.
Ikke på 30 år hadde han hørt om noen som reagerte sånn på Stesolid da eller. Jeg er unntaket der og da. Typisk
Sist endret av Elixyr1980; 20. juni 2017 kl. 10:20. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Park Supervisor
NodSquad's Avatar
Hei. Leit å høre at ting fortsatt er såpass på trynet. Ingen fortjener det. Er du sikker på at det er stesoliden som gjør deg verre, eller kan det være at abstinensene fra rivotrilen er såpass sterke at stesoliden rett og slett ikke demper nok? Kan være vanskelig å skille ulike symptomer og ulike årsaker, men nå skal ikke jeg fortelle deg hva som er galt selvfølgelig. Bare en tanke. Håper du får det bedre.
Hei.
Tror kanskje jeg uttrykte meg litt dårlig. Selvfølgelig mener jeg at du har krav på all mulig behandling og hjelp. Du har slitt så lenge på egenhånd med lite og feil hjelp fra legen. Jeg håper virkelig du får en innleggelse siden du ønsker det så sterkt. Du må oppdatere oss senere i dag, om du orker.
Klem fra Betty
Sitat av Nurse Betty Vis innlegg
Hei.
Tror kanskje jeg uttrykte meg litt dårlig. Selvfølgelig mener jeg at du har krav på all mulig behandling og hjelp. Du har slitt så lenge på egenhånd med lite og feil hjelp fra legen. Jeg håper virkelig du får en innleggelse siden du ønsker det så sterkt. Du må oppdatere oss senere i dag, om du orker.
Klem fra Betty
Vis hele sitatet...
Sitat av Trollegutten Vis innlegg
Hei. Leit å høre at ting fortsatt er såpass på trynet. Ingen fortjener det. Er du sikker på at det er stesoliden som gjør deg verre, eller kan det være at abstinensene fra rivotrilen er såpass sterke at stesoliden rett og slett ikke demper nok? Kan være vanskelig å skille ulike symptomer og ulike årsaker, men nå skal ikke jeg fortelle deg hva som er galt selvfølgelig. Bare en tanke. Håper du får det bedre.
Vis hele sitatet...
For å være ærlig, er ikke jeg sikker på så mye om dagen. Jeg bare merket at jeg ble kvalm og svimmel ca 45 min etter jeg tok dem. Magesmertene var derimot kramper. Mye av det som skjer i kroppen min er pga medisiner. Det merker jeg.
Det er som legen på smp sa, at du er vandt med kremfløte, og nå får du skumma melk. Han refererte da til Rivotrilen i forhold til Stesoliden.
Jeg føler at kroppen min ikke vil ha noe annet. Jeg blir jo syk. Jeg vil jo leve uten den Rivotrilen og da, og skal igjen se hvordan det går. Denne gangen trapper jeg ned kjempe forsiktig, og går på den samme dosen i 3 uker av gangen.
Legen lovte meg i sta å ta tak i det om jeg ikke blir bedre. At jeg da får en innleggelse. Det er første gang han sier, og jeg velger å tro han.
Det som er kjedelig, er at jeg må ned på apoteket å hente de hver dag. Det er stressende for hodet mitt. Det er 20 kr i gebyr hver gang også, og jeg har allerede brukt over 200 kr på å hente Stesoliden jeg ikke tar.
Sure penger.
Jeg anser meg selv som beintøff asså. Virkelig. Belønningen bør være deretter!
Slitsomt å ikke være klar i hodet. Tåkete på øynene mine. Blir jo ikke til at jeg ser klart.
Er det pga uroligheter i hodet tro? Det kan virke sånn

Jeg sender en klem til dere begge =)
Det høres utrolig tungt ut å måtte dra på apoteket hver dag. Finnes det en mulighet for at hjemmesykepleien kan levere de til deg daglig?
Hva skjer om du er så dårlig at du ikke kommer deg på apoteket?
I den situasjonen du befinner deg er det vanskelig å hvite hva som er hva. Abstinenser og angst gir ofte de sammme symptomene.
Lykke til, heier på deg.
Klem fra Betty
Sitat av Nurse Betty Vis innlegg
Det høres utrolig tungt ut å måtte dra på apoteket hver dag. Finnes det en mulighet for at hjemmesykepleien kan levere de til deg daglig?
Hva skjer om du er så dårlig at du ikke kommer deg på apoteket?
I den situasjonen du befinner deg er det vanskelig å hvite hva som er hva. Abstinenser og angst gir ofte de sammme symptomene.
Lykke til, heier på deg.
Klem fra Betty
Vis hele sitatet...
Tusen takk!
Jeg har spurt om å få hjemmesykepleien, for det der er håpløst. Jeg har tatt taxi ned på apoteket mange ganger fordi jeg ikke klarer å gå. Jeg blir jo fattig av det der. Jeg kjenner at jeg har abstinenser og ja. Alle de krampene og skjelvingene er jo det. Jeg er konstant urolig inni meg. Jeg trenger så mye ro. Jeg har alltid vært sånn. Jeg må få slappet av..
Det er ikke så mye energi igjen detæn kroppen her nå =(
Seriøst, kanskje du skal dra og snakke med noen om problemene dine. Rivotril abstinenser er ett helvete, men har fulgt med på hele tråden din, og dette har tatt laaaaang tid.

På tide å finne underliggende årsaker til din depresjon mener jeg.

Dra til fastlegen først, og få henvisning til psykiater eller psykolog.

Og kanskje forsøke Cipralex i 6-12 mnd.

Cheers.
Sitat av hallo'der Vis innlegg
Seriøst, kanskje du skal dra og snakke med noen om problemene dine. Rivotril abstinenser er ett helvete, men har fulgt med på hele tråden din, og dette har tatt laaaaang tid.

På tide å finne underliggende årsaker til din depresjon mener jeg.

Dra til fastlegen først, og få henvisning til psykiater eller psykolog.

Og kanskje forsøke Cipralex i 6-12 mnd.

Cheers.
Vis hele sitatet...
Du må huske at jeg startet på Rivotrilen igjen da, og tok de i fra mars til den 06 juni. En svakere dose enn før, men dog..
Jeg går på antidepressive allerede. Jeg er ikke deprimert på den måten. Det kan skje, men det er jo pga alt det her.
Jeg skal ha samtaler med rus og psykiatri tjenesten.
Kanskje det er endel i tråden du ikke har fått lest, men det er ikke så rart. Det er mye å lese..
Ja det har gått veldig lang tid, og derfor er jeg utslitt. Jeg begynte på Rivotrilen igjen i går. 1,5 mg i døgnet nå i 3 uker
Ja ok, men da burde du seponere rivotrilen over tid. Fordi man blir jo så omtåka i hodet, at man ikke vet hva som er best for en selv lengre. Hvertfall i store doser som 2mg.

SSRI burde egentlig være nok for å ta vekk det verste av tanke kaos, få mer motivasjon, etc etc. MEN, man må jo også ville gjøre endringer i livet, som trening, kosthold og søvn. Og ta tak i det som egentlig plager deg? var det ikke omsorgen for barna dine eller noe sånt?

Utslitt er man ja, og det er jo ikke så rart når du hele tiden har negative tanker i hodet ditt. DET blir man utslitt av....

Burde finne noe av interesse, snakke med noen, etc etc. SSRI hjelper deg bare med å starte med det på en måte..

Fiks deg heller valium eller sobril istedet for rivotril, da du ikke har epilepsi, og heller en form for depresjon med angst etc etc.

Burde absolutt snakke med noen for å få ut tanker, og få motivasjon.
Itillegg lese selv hjelps bøker om emnet, og selvfølgelig tro at du klarer dette. Det er jo det viktigste! At du SELV vil og vet at du klarer det.

Det er jo bare deg selv som kan hjelpe deg selv - hehe klisje... jeg vet... men det er faktisk det...

Har vært igjennom samme dritten og vet hva jeg snakker om......

10 år brukte jeg på å forstå hva som er best for meg selv....

my 2 cents.

Lykke til!!
Sist endret av hallo'der; 21. juni 2017 kl. 14:24. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av hallo'der Vis innlegg
Ja ok, men da burde du seponere rivotrilen over tid. Fordi man blir jo så omtåka i hodet, at man ikke vet hva som er best for en selv lengre. Hvertfall i store doser som 2mg.

SSRI burde egentlig være nok for å ta vekk det verste av tanke kaos, få mer motivasjon, etc etc. MEN, man må jo også ville gjøre endringer i livet, som trening, kosthold og søvn. Og ta tak i det som egentlig plager deg? var det ikke omsorgen for barna dine eller noe sånt?

Utslitt er man ja, og det er jo ikke så rart når du hele tiden har negative tanker i hodet ditt. DET blir man utslitt av....

Burde finne noe av interesse, snakke med noen, etc etc. SSRI hjelper deg bare med å starte med det på en måte..

Fiks deg heller valium eller sobril istedet for rivotril, da du ikke har epilepsi, og heller en form for depresjon med angst etc etc.

Burde absolutt snakke med noen for å få ut tanker, og få motivasjon.
Itillegg lese selv hjelps bøker om emnet, og selvfølgelig tro at du klarer dette. Det er jo det viktigste! At du SELV vil og vet at du klarer det.

Det er jo bare deg selv som kan hjelpe deg selv - hehe klisje... jeg vet... men det er faktisk det...

Har vært igjennom samme dritten og vet hva jeg snakker om......

10 år brukte jeg på å forstå hva som er best for meg selv....

my 2 cents.

Lykke til!!
Vis hele sitatet...
Jeg vet hva som er best for meg, men jeg vet ikke måten å gjøre alt på.
Jeg har kun ett barn, og ho kan jeg dr når jeg vil. Ho kommer hit etterpå. Problemet er jo at når jeg er for dårlig, skal ikke ho se meg, så det er endel savn der. Jeg har lasted ned noen lydbøker og masse meditasjons linker.
Tidligere skrev jeg at Sobrilen ikke hjelper meg i det hele tatt. Ikke engang Stesoliden. Jeg har snakket med psykologer, psykiatere og hele helsevesenet i alle år. Snakka meg ferdig om veldig mye. Nå må jeg få tablettene ut av kroppen, og til det trenger jeg hjelp. Derfor havner jeg nok på et sykehus.
Ja jeg er helt tåkete i hodet hele tiden jeg. Det jo ikke klart. Tror det er fordi jeg er konstant urolig
Dra å snakk med noen er min anbefaling.
Finn ut hvorfor du er urolig hele tiden, og ta tak i problemet deretter. Er jo ikke bare abstinenser for rivotril du har. Det leser jeg jo av tråden din.

Burde sikkert gjøre masse endringer i livet ditt antar jeg. Men det finner du sikkert ut av når du snakker med noen proffe.

Føler med deg.... Er skikkelig slitsomt å være i den formen du beskriver. Vært der sjøl i mange år, og er endelig fri... og happy!! :-))
Etter 12 ars bruk av Rivotril kan man forvente seg att det tar tid.
Det kan vara snakk om ar.

Det eneste tipset jeg har er att du skal slutte opp med all Stesolid og Sobril, eller fortsette og ta det regelbundet.
Hvis du tar det med ett par dagers eller ukers mellomrom, nar det "trengs", fucker du bare opp din egen recovery (se: kindling).
Gjør endringer i livet ditt.... hvis du orker da... hehe - men det er egentlig eneste løsningen. Piller hjelper ikke.

Du burde være aktiv om dagen, og gjøre nye ting i livet ditt. Nye hobbyer, nye venner, ny mat, masse søvn...

Hvis du allerede har snakket med helsevesenet, og de ikke hjalp deg - burde du lete etter en som du føler er riktig! en som du føler hjelper deg med motivasjon! du har sannsynligvis møtt feil folk hele veien. Eller ar du bare ikke har trua sjøl, og tror pillene er eneste løsningen.

LET OG FINN.
OG GJØR LIVET DITT OPP NED.

12 års forbruk er ikke all verden når vedkommende i tillegg står på SSRI........

Sjøl har jeg tatt benzo siden 2003 ...... og slutta for 1,5 år siden etter mye selv granskning, coaching, livet snudd opp ned, nye venner, og alt nevnt ovenfor.....
Sist endret av hallo'der; 21. juni 2017 kl. 14:54.
Prøvde multisitering, men det gikk ikkr brått. Jeg er ikke så syk nå som når jeg sluttet sist. Det skal sies. Det verste helvete der er over.
Jeg tar ikke Stesolid nå i det hele tatt, siden de ikke hjelper. Sobrilen utviklet jeg en toleranse for, så de fungerer jo ikke. Jeg skal som sagt ha mange samtaler med rus og psykiatri tjenesten fremover.
Det var under en innleggelse i 2004 at jeg fikk Rivotrilen, og de fikk jeg beskjed om å ta hver dag, så sånn ble det.
Jeg har veldig gode og stabile venner i livet mitt, men det å finne på mye er umulig. Jeg prøver å være ute mye. Om jeg så bare sitter ute i solen i mange mange timer hver dag. Jeg får ikke i meg nok mat nå, men spiser sundt egentlig. Drikker minst 2 liter vann hver dag.
Lever et veldig stille og rolig liv uten drama på noen måte. De skjelvingene er utrolig slitsomme.
Jeg trenger en innleggelse og de rette medisinene. Det vet jeg selv. Jeg har en behandler som hjelper meg litt, men ikke lenge om gangen.
Egentlig har jeg som sagt snakka meg ihjel om fortiden min, så ferdig med det. Akseptert at ting er som de er. Nå må jeg bare få den rette hjelpen..
Jeg drikker heller ikke lengre
Sist endret av Elixyr1980; 21. juni 2017 kl. 15:10.
Har du forsøkt å gå/løpe hver dag ?

Sover du 7-8 timer hver natt?

Synes du psykiatri tjenesten hjelper deg med motivasjon? eller klager du bare over at ingenting fungerer i livet?

Vet du hvorfor du fortsatt får skjelvinger? etter 1-2 år siden de høyeste dosene av rivotril... og i tillegg har startet igjen på 1,5mg? Er ikke det rart at du fortsatt har skjelvinger da??? hva forårsaker disse skjelvingene ?

Hvilken SSRI er det du tar? og hvilken dose?

..... og drakk du mye siste tiden? hehehheheh kan det være noe kombinasjon der også? ;-)
Sist endret av hallo'der; 21. juni 2017 kl. 15:18.
Jeg burde gå mer, men det er så vanskelig når jeg har panikkangst hver dag. Jeg sovner rundt 03 kanskje, men da sover jeg i mange timer også.
1,5 mg starter jeg først på i dag, så det skal roe seg da håper jeg. Jeg bruker Efexor 37,5 mg og Lamictal 100 mg hver dag. Jeg har ikke hatt terapi på minst halvannet år nå. Det er første gang i løpet av livet at jeg ikke har hatt, så blir godt å komme i gang med det igjen kjenner jeg. Jeg trenger noen å prate med uansett. Det roer meg.
Ja jeg drakk mye. Nesten 3 liter sprit i uka. Ikke hver dag, men når jeg drakk, drakk jeg i over ett døgn.
Nå er det snart 3 uker siden jeg rørte alkohol, men med tanke på at det var noen måneder med den drikkinga der, blir det tøft for kroppen. Jeg har egentlig drukket altfor mye i mange år, men når jeg er så syk, rører jeg ikke alkohol.
Det er 8 måneder siden jeg gikk på 2-4 mg Rivotril hver dag.

Jeg klager ikke over ting. Jeg prøver alt jeg kan å få det bedre bare, for det her er ikke noe liv vettu
Sist endret av Elixyr1980; 21. juni 2017 kl. 15:28. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Hyggelig å snakke med deg Elixyr....

Finn en behandler som du tror og stoler på. En som motiverer deg. Hvis du ikke liker vedkommende, skifter du bare. Så enkelt er det.

Du trenger virkelig motivasjon og en å snakke med om livet ditt.

Det er underliggende årsaker her som jeg ikke vet, og kanskje selv du ikke vet også.... Men, i betroende samtaler kan det løsne, og åpne øynene dine. Vær ærlig......

Det er vanlig å gå i terapi nå om dagen, bare se på USA hvor nesten annenhver person har noen objektive å snakke med.

Ønsker deg masse lykke til videre! Dette klarer du! Det vet jeg!

Hvis livet ditt er dritt nå, så burde det være null problem å endre alt sammen..... bevar gode venner, selvfølgelig, men vaner du har opparbeidet deg siste årene burde endres, det samme med tankemønsteret ditt...........

DET kan en GOD behandler hjelpe deg med!

Ikke en som snakker med deg i 20 min og dett var dett lissom....

Du må skaffe deg en fortrolig samtalepartner, og en du liker!

LYKKE TIL !!!!!!!!!! NO PROBLEM !!!

OG skift SSRI fra effexor til Cipralex!

Hvis Effexor ikke funker på SÅ stor dose som 40mg, er det på tide med endringer....

Cipralex har fungert for veldig mange, inkl meg selv.

Viktigst av alt dog......... ER Å HA TRUA PÅ PRODUKTET OG EN SELV.

2 cents
Sist endret av hallo'der; 21. juni 2017 kl. 15:50. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av hallo'der Vis innlegg
Gjør endringer i livet ditt.... hvis du orker da... hehe - men det er egentlig eneste løsningen. Piller hjelper ikke.

Du burde være aktiv om dagen, og gjøre nye ting i livet ditt. Nye hobbyer, nye venner, ny mat, masse søvn...

Hvis du allerede har snakket med helsevesenet, og de ikke hjalp deg - burde du lete etter en som du føler er riktig! en som du føler hjelper deg med motivasjon! du har sannsynligvis møtt feil folk hele veien. Eller ar du bare ikke har trua sjøl, og tror pillene er eneste løsningen.

LET OG FINN.
OG GJØR LIVET DITT OPP NED.

12 års forbruk er ikke all verden når vedkommende i tillegg står på SSRI........

Sjøl har jeg tatt benzo siden 2003 ...... og slutta for 1,5 år siden etter mye selv granskning, coaching, livet snudd opp ned, nye venner, og alt nevnt ovenfor.....
Vis hele sitatet...
Sitat av hallo'der Vis innlegg
Hyggelig å snakke med deg Elixyr....

Finn en behandler som du tror og stoler på. En som motiverer deg. Hvis du ikke liker vedkommende, skifter du bare. Så enkelt er det.

Du trenger virkelig motivasjon og en å snakke med om livet ditt.

Det er underliggende årsaker her som jeg ikke vet, og kanskje selv du ikke vet også.... Men, i betroende samtaler kan det løsne, og åpne øynene dine. Vær ærlig......

Det er vanlig å gå i terapi nå om dagen, bare se på USA hvor nesten annenhver person har noen objektive å snakke med.

Ønsker deg masse lykke til videre! Dette klarer du! Det vet jeg!

Hvis livet ditt er dritt nå, så burde det være null problem å endre alt sammen..... bevar gode venner, selvfølgelig, men vaner du har opparbeidet deg siste årene burde endres, det samme med tankemønsteret ditt...........

DET kan en GOD behandler hjelpe deg med!

Ikke en som snakker med deg i 20 min og dett var dett lissom....

Du må skaffe deg en fortrolig samtalepartner, og en du liker!

LYKKE TIL !!!!!!!!!! NO PROBLEM !!!

OG skift SSRI fra effexor til Cipralex!

Hvis Effexor ikke funker på SÅ stor dose som 40mg, er det på tide med endringer....

Cipralex har fungert for veldig mange, inkl meg selv.

Viktigst av alt dog......... ER Å HA TRUA PÅ PRODUKTET OG EN SELV.

2 cents
Vis hele sitatet...
Hyggelig å skrive med deg også =)
Ja jeg skal da ikke gi meg før jeg får den rette hjelpen, men når man har sløva ned sentralnervesystemet i 13 år, er det ikke så lett.
Jeg får ikke 20 min bare. Heldigvis. Hehe..
37,5 mg er den svakeste dosen det. Venlafaxine heter de nå da. Jeg gikk jo på 300 mg før. Cipralex er ikke noe for meg. Prøvde de for endel år siden.
Jeg har forandret tankemønsteret mitt totalt. Jeg er ikke der jeg var før. Jeg har funnet ut 100% hva jeg vil med livet mitt, og det tok jo bare 35 år
Jeg vet ikke hva slags årsaker det ellers kan være enn det jeg har nevnt nå jeg
OK så bra at du tar minimum dose Effexor!

Da er det jo bare å finne rett person til rett tid Ellixyr!

Finn er god behandler som du stoler på, og som motiverer deg!

Seponer alt annet, og ha det dritt i 2-3 mnd.... MEN så blir det bedre..... når huet blir vant til å ikke være sløvet hele tiden.

Husk:

God søvn
Kosthold
Trening / aktiv / gå turer - så endorfiner får tilløp.

Og seff er det sikkert mye annet som vi ikke helt enda husker eller vet hvorfor. Og det finner du ut av med en GOD behandler.

Og værsåsnill og ikke klag hele tiden på hvordan livet er NÅ.
Livet er langt, og dette er bare en periode som går over........

Finn rett behandler..... ellers skifter du til du finner den rette........!!!!!!!!!!!
Jeg kan trene litt her hjemme. Jeg har noe utstyr jeg kan bruke, og jeg blir ganske svett av det, så det hjelper jo. Å sovne til et normalt tidspunkt er ikke mulig for meg. Å spise regelmessig skal jeg klare.
Nå skal jeg trappe ned over noen måneder da, og jeg får en innleggelse, så da skal det ikke trenge å bli så ille som når jeg slutta i desember. Det ble ikke så ille når jeg slutta den siste gangen nå som første gangen. Jeg håper det verste helvete er over. Nå klarer jeg å handle selv, og jeg kommer meg litt ut. Helst vil jeg sitte ved havet hele dagen. Havet gir meg ro. Nå er jeg liksom så fanga i den bobla her, så den må det stikkes hull på, og jeg trenger å bli fri som du har blitt. Det hørtes deilig ut. Så flink du har vært da!! =D
Nei hele barndommen og livet mitt har blitt dratt tak i. Jeg har vært lagt inn noen ganger kan du si. Ikke fordi jeg er gal, men pga angst og depresjoner.
Jeg klager Ikke, men jeg har lov til å være desperat, fortvila og trist etter 8 måneder med frem og tilbake. Det hadde ikke tatt så lang tid om jeg fikk den rette hjelpen tidligere vettu. Nå har jeg dratt tak i alle i helsevesenet, så det bør vel gå fremover
1. vallergan / stilnoct

2. du trenger jo ikke innleggelse for det der.... herregud! men hvis du vil så.... burde heller finne en person du motiveres av, og stoler på, og som følger deg OPP !!!!

3. Ja blitt fri og det er så utrolig befriende, du aner ikke, verden lissom åpnet seg, og jeg behandler alle fra hele verde likt.... på en måte... er vel meg selv som er tilfreds sikkert.....

4. FINN RETT BEHANDLER ELLER COACH SOM FØLGER DEG OPP OG SOM BRYR SEG.....

Og det viktigste av alt, er at du virkelig VIL gjøre endringer i livet ditt..... sikkert mye tåke både i fortid og nå som du ikke ser......

Du trenger vel ikke innleggelse herregud!
Bare finn rett person..... en du kan stole på og en som kan nøste opp i dine følelser... ja du kommer til å ha det dritt noen mnd med seponering av riv... kanskje innleggelse er det beste første perioden.....men etter DET er ALT OPP TIL DEG:............

LYKKE TIL !!!! :-D
Sist endret av hallo'der; 21. juni 2017 kl. 16:43.
Jeg har allerede hatt et helvete i 8 måneder, så føler absolutt at jeg må bli innlagt, MEN jeg skal nå først trappe ned IGJEN, og snakke med rus og psykiatri tjenesten. De ringer meg i morgen.
Takk for lykke ønskninger =)
Sist endret av Elixyr1980; 21. juni 2017 kl. 16:53.
LYKKE TIL ELIXYR1980 !!!!!!

ER 1979 selv, og har vært igjennom samme helvete som du beskriver......

Finn er GOD behandler.... hvis du ikke føler den personen, så SKIFT..... skift til en DU liker... IKKE en de liker......

LYKKE TIL !! Dette klarer du! 12 år med riv er ikke så jævlig mye, du har jo hatt opphold også.

Urolighetene varer ikke evig. Selv om det føles sånn.....

Finn andre stimulanter i livet, sovepiller mot søvn, behandler mot negative tanker, og redbull for å være aktiv om dagen ;-)

På tide å tak nå Elixyr! Ta tak i underliggende problemer...........
Tar du tak nå, så har du et godt liv fremover..... med hjelp klarer du dette!

Glad i deg, og takk for at jeg fikk snakke med deg! LOVE and im Cheering for YOU !!!!!!!
Sist endret av hallo'der; 21. juni 2017 kl. 17:03.
Beklager litt sent svar, men jeg måtte lage middag til meg og barnet mitt.
Tusen takk for mange positive og oppmuntrende ord <3
Jeg har tenkt på det du sa, og jeg skal tenke mye på å få den rette behandleren og jeg skal endre litt på livet mitt. Bevege meg mer selv om det er vanskelig. Jeg trenger jo ikke å gå langt, og uansett for jeg masse luft hver dag. Tror alt vannet jeg drikker hjelper til å få rensa ut den tablett dritten også. Det kjennes sånn ut.
Vet du hva som er rart? Altså.. Nå reagerer jeg på Rivotrilen og nå da. Jeg tror ikke kroppen min vil ha noe mer tabletter jeg. Jeg får samme reaksjonen som jeg fikk av Stesoliden. Det er jo helt rart og har aldri skjedd før. Kroppen min er møkka lei, og bil ikke ha en dritt. Da kan jeg jo like godt la være da? Jeg har Zyprexa jeg fikk for å sove. Ikke fordi jeg er psykotisk, men det roer hodet mitt og alt tankekjøret.
Jeg tror kroppen min er totalt metta på benzo.
Noe fylle dagene med er viktig. Sitter man inne trøkker de fleste timene i døgnet blir man surrete - deprimert til slutt.

Har selv slitt med psykiatri de siste 17 årene. Først nå det siste halvåret har jeg har fått en normal døgnrytme samt flere timer aktivitet ila en dag føler jeg at jeg endelig er på rett spor. Har gått i behandling de siste 4 årene, men ble slutt på det i januar. Står nå "alene", men er på vei inn igjen til riktig behandling opp mot min diagnose. Finner man noe fylle dagene med, samt fysisk aktivitet hjelper det på utrolig mye.

Flytta for ett år tilbake på landsbygda. Slipper angsten så fort man går ut døra. Har naturen/skogen rett utenfor døra. Har ei bikkja som jeg har måtte tatt ansvar for de 2 siste årene. Beveger meg ute 2-5 timer om dagen tillater været det. Vil tør påstå at fysisk aktivitet samt en god døgnrytme har gjort meg mye friskere enn noen gang på de siste 17 årene. Det hjelper utrolig mye med fysisk aktivitet - ha noe fylle dagene med.

Vet det kan være vanskelig finne motivasjon til mer aktivitet - noe fylle dagene med, men har jeg vært deg ville jeg forsøkt så godt det lar seg gjøre. Kom deg ut i marka f.eks. Trø i litt tungt terreng. Pyton de første ukene, men når kroppen blir vandt med at man rører på seg daglig vil du merke forskjellen oppe i huet ganske kjapt.

Har den siste uka vært striregn. Har kommet meg ute mindre enn hva jeg vanligvis gjør. Kjenner fort at det gamle kommer tilbake med mer angst - negative tanker. Har heldigvis klart holde meg aktiv med oppussing av møbler, så det har gått ganske så greit uansett.

Det her var bare noen velmente råd. Vet hvor vanskelig det kan være komme seg ut. Spesielt bor man i "gryta" som f.eks. en by med mye folk så fort man kommer seg ut døra.

Kan legge til at jeg har slitt en del med selvmedisinering selv, men har lagt det på hylla for en god tid tilbake. Langt fra like alvorlig mtp. de medisinene du har fått - får, men sammenligner det litt uansett.
Først vil jeg si hvor flott det er at du har det bedre nå. Det et kjempe bra =)
Ja jeg vil bevege meg mer, men panikken stopper meg ofte vettu. Jeg drar alikevell ut endel. Ikke til byen, men mot havet. Det er jo der jeg får ro.
Jeg vet ikke hvordan jeg er eller har det uten medisiner. Uten beroligende liksom.
Normal døgnrytme har jeg aldri hatt tror jeg. Sikkert når jeg var barn, men da var nettene fylt med mareritt.
Jeg sliter noe voldsomt med å sovne. Jeg skal begynne å gå mer. Absolutt. Det blir ikke langt siden hodet ikke fungerer og balansen streiker, men noe skal jeg klare. I tillegg kan jeg trene litt her hjemme. Uansett må jeg ha en innleggelse asså. Må få det pille greiene ut av kroppen min, og mens det skjer nå noen følge med på meg å hjelpe meg.
Synes du kom med mange fine råd, og takk for at du delte dine erfaringer <3
Seroquel er det jeg har fått som hjelper meg sove på kveldstid. I lave doser, 25 mg. Da sovner jeg en times tid etter inntak.

Noe du kanskje kunne tatt med til legen din som et spørsmål på medisiner. Seroquel kan forsåvidt fungere mot angst, men da i større doser. Jeg har forsøkt det selv, men blir utrolig tung i kroppen. Demper mye på følelser generelt. Men det har hjulpet meg mye mtp. normal døgnrytme i lave doser. Større doser fungerte ikke for egen del da jeg følte jeg gikk med hangover daglig. Skal sies at jeg takler bedre gå i butikken på kun 25 mg. men sosialt sett (det jeg sliter med mest) er samme mølla.

Før jeg startet med det selv, fikk jeg ikke sove før jeg var totalt utslitt pga. tankekjør. Kunne stå opp klokka 17 f.eks. på vinters tid. Så ikke lyse dager på flere mnd når det var mørketid.
Sist endret av ImnotEmo.; 21. juni 2017 kl. 22:41.
Seroquel er noe grusomme greier for meg. Jeg for masse angst av dem, sover i 16 timer, og våkner med enda mer angst. Vallergan rører jeg ikke. Prøvde å ta livet mitt på dem engang i 2008. Tok 80 stk.. Etter det rører jeg de ikke. I tillegg fikk jeg veldig hangover av dem. Kroppen min reagerer så annerledes på ting enn på andre. Alltid vært sånn. Dispril fungerte ikke på meg som barn liksom.. Jeg må liksom være unntaket hele tiden. Slitsomt.
Jeg er også et typisk b-menneske, og har aldri fungert tidlig om morran. Ikke når jeg var barn heller. Jeg er ikke bare trøtt, men sjuk som fy. Jeg trenger råd og veiledning jeg merker jeg. En behandler kan hjelpe meg på riktig vei. Nå står jeg bare å stanger i veggen. Det hjelper å ha dattera mi da. Vi ler masse og jeg roer meg liksom. Ho gir meg styrke hele veien
Ser den at det ikke bare er søvn som er problemet for deg, men psykisk sykdom blir ofte mye verre med dårlig søvn. Lite fysisk aktivitet.

Håper uansett at du kommer deg inn i et godt behandlingstilbud etterhvert. Unner ingen slite med psyken Det er ikke alltid like moro.
Jeg ser at du får mange gode råd, og det er bra. Likevel føler jeg for å komme med litt i tilleg til det de andre skriver.
Når du har brukt så sterke medisiner over så lang tid er det ingen enkel sak å slitte. Det spiller liten rolle om dette var medisiner fra lege eller ikke, effekten på kroppen din er den samme. Du skriver litt om livet ditt tidligere, og av det kan jeg lese at du har hatt det vanskelig lenge. Jeg råder deg virkelig til å få en innleggelse et sted med kompetanse. Det er ikke bare å identifisere de underliggende problemene, spise, trene, få en coatch og gå videre så lett som bare det.
Fysisk aktivitet er positivt i tilnærmet alle situasjoner, men jeg har full forståelse for at det kan være vanskelig. Selv har jeg hatt så mye angst at beina skjelver og rett og slett svikter. Da er en tur til postkassa en seier i seg
selv. Du må ta små skritt, sett deg oppnåelige mål og vær snill mot deg selv. Av egen erfaring vet jeg at vi damer ofte er slemme og urimelige med oss selv. Jeg krever mye mer av meg selv enn av andre, blir skuffet når jeg ikke leverer og tenker mer negativt.
Nå vet ikke jeg hvordan du bor, men her hos meg må en ta til takke med den behandleren en får, ikke bare å bytte her på bygda. Såkalte coatcher har jeg personlig lite til overs for. Mange har gått på en smell selv før de omskolerte seg og trodde de kunne hjelpe andre. Jeg kjenner faktisk noen selv, hyggelige damer, men aldri i livet om jeg ville latt de veilede meg på livets veg.
Jeg støtter hundre prosent å ta vare på gode venner og personer du kan stole på, men behandling av fysisk/psykisk sykdom er en sak for profesjonelle.
Håper mine betraktninger kan være litt til hjelp i en vanskelig tid. Skriv gjerne en PM om du vil prate mer, men fortsett med oppdateringer her.
Klem fra Betty
Ja helt enig.

Skaff deg hjelp fra profesjonelle, dog det kan være litt ventetid med henvisning ifra fastlege. Derfor kunne coach eller lignende være en midlertidig erstatning.

Endog, hvis du legger deg inn akutt, vil du jo få den hjelpen du trenger med engang. Da burde du nok smøre på litt da...

Ellers støtter jeg også alt nevnt over.

Lykke til! Det ordner seg! :-)
Sitat av hallo'der Vis innlegg
Ja helt enig.

Skaff deg hjelp fra profesjonelle, dog det kan være litt ventetid med henvisning ifra fastlege. Derfor kunne coach eller lignende være en midlertidig erstatning.

Endog, hvis du legger deg inn akutt, vil du jo få den hjelpen du trenger med engang. Da burde du nok smøre på litt da...

Ellers støtter jeg også alt nevnt over.

Lykke til! Det ordner seg! :-)
Vis hele sitatet...
Du er jo så god og da =)
Jeg kan få en akutt innleggelse, men blir liksom sendt ut dagen etterpå. Om du vet om en annen måte å gjøre det på, så vær så snill fortell meg det! Jeg har jo prøvd. Jeg skal klare å vente, bare jeg får den teite henvisningen. Skulle tro jeg ba om en lever eller 10.
Frem til jeg blir lagt inn har jeg rus og psykiatri tjenesten som er her hele veien. De kan jeg prate med hver eneste dag. Jeg har også begynt å gå i kirken faktisk. Det hjelper meg. Jeg vet endel. Jeg har heldigvis fantastiske venner som alltid er her for meg, og ungen min hjelper meg SÅ mye <3
Klem
Det er ikke lett det der..
Det du opplever heter "kindling" effekt + noen variasjoner for enkelte. Slik opplever de fleste som har gått på benzo så lenge som oss Balansen mellom glutamaterg og GABA transmisjon er helt avgjørende for hjernens funksjon, men det kan føles altfor brutalt når dem ikke samarbeider skikkelig. En endring i den balansen av glutamateksitasjon gir oss alle disse ubehagene vi opplever når vi kutter ned eller stopper med noe vi tar altfor ofte som f.eks Rivotril.

Uansett tror jeg leste at du skulle tilbake på Rivotril, noe som høres ti ganger bedre ut enn å jamse ut på kort-halvert sobril for en som har holdt på i 12 år. Det kan gå, men symptomene vil ikke lindres når man har seponerer etter 12 år med Rivotril. Leger er altfor lite kompetente på det området der. Du burde JEVNE ut rivotril dosene BRUTALT og langsomt, det vil komme et sted i doseringen hvor "ubehag" vil forsvinne. På det stadiumet her hvor du ikke føler noe ubehag på "x" dosen lengre, kan du trappe ned enda lengre til du føler symptomene. (hold det på lavest dose) Men som alle vet, Gabaa reseptoren er ikke den raskeste av reseptorene mennesker har til å heale seg selv. Deretter er det viktig at du lar føle på symptomene som kommer med doseringene, litt som å lese av en bensintank med lykke.
Er symptomene for harde, kan dosen oppjusteres litt, gradvis reduksjon er det som tar vekk det meste av ubehaget til du er på en dose hvor du kan fungere. Målet er jo å komme til 0.25mg Rivotril over noen måneder, kan du leve med symptomene på den dosen, så er det beste egentlig og gå helt av deretter. På det stadiumet her.. helt på slutten. Så vil kroppen din føle mye av de samme ubehagene du følte når du gikk over til Sobril. Post acut withdrawls, de kan vare 1-2 uker på det værste. Etter det vil du kjenne at du gradvis blir bedre og bedre, enkelte fysiske symptomer slipper...
<MEN> det kan føles frustrerende, det kommer garantert dager hvor du tror du er helt frisk. Du kan være i kjempefin form lenge for så plutselig bli helt i ubehag igjen. Det er nervecellene som ikke leker bestevenner. Så vær klar over det, for mange er dette som et nederlag.

Det er lett og få full panikk i noen dager/uker i sluttfasen, men herifra går du helt uten noe benzo i kroppen. Uansett hva, så er lavest dose som holder symptomene helt UNNA: hele poenget med en nedtrapping. Det og få hjernen til å forstå at den trapper ned uten at du har det helt for jævlig er poenget. Cold Turkey er **** hardcore
Følg denne slavisk: http://www.benzo.org.uk/manual/bzsched.htm

Litt rotete post av meg det der, men har dårlig tid. Lykke til
Beklager litt sent svar. Jeg får nå 1,5 mg i døgnet. Ikke mer. Det gjør ikke at jeg føler meg bra i det hele tatt. Det kan brått være timer hvor jeg er bedre. Jeg er plutselig roligere. Jeg tåler derimot null form for stress, uro eller noe annet som påvirker hodet mitt.
Jeg må være forsiktig med hva jeg ser på TV, og hva jeg hører av musikk. Ser fortsatt ikke klart. Alt er så tåkete. Det ligget vel for mye i hodet da, så det påvirker synet mitt.
Jeg skal gå på 1,5 mg i 2 uker, også er det 3 uker med ditt og 3 uker med datt. Osv i noen måneder. Det er ikke så rart at 1,5 ikke fungerer når jeg tok mye mer før. Jeg ble ikke så dårlig når jeg slutta sist som første gangen. Selv om hverken Stesolid eller Sobril hjalp, ble jeg ikke så sjuk som i desember, januar osv..
Jeg håper jeg skal slippe det den gangen her også, eller at jeg i det minste er på et sykehus når det skjer. Jeg har ikke lyst til å ta dem en gang, men jeg må vel det. Jeg skal få en innleggelse om ikke altfot lenge håper jeg, og vil tro det rydder opp endel for meg.
Jeg er ikke noe flink til å forstå det GABA greine og sånn jeg. Lært mye, men akkurat der detter jeg ut..
Sist endret av Elixyr1980; 24. juni 2017 kl. 14:27.
▼ ... over en måned senere ... ▼
Oppdatering.
Er nå nede på 0,25mg × 2 i døgnet. Skal legges inn på mandag. Det gikk fremover alt sammen, og jeg klarte brått å dra til byen. Hadde besøk og var ute i flere timer. Brått gikk alt til helvete for 2 dager siden, og jeg skjønner ingenting Jeg aner ikke hvorfor jeg plutselig har blitt så mye verre når alt gikk bedre. Jeg var jo ikke bra, men bedre. Nå er jeg tilbake i liggende stilling på sofaen, og det håpa jeg aldri skulle skje igjen..
Er det her kortvarig eller?
Skjønner jo ingenting jeg nå
Sist endret av Elixyr1980; 17. august 2017 kl. 20:36.
Sitat av Elixyr1980 Vis innlegg
Oppdatering.
Er nå nede på 0,25mg × 2 i døgnet. Skal legges inn på mandag. Det gikk fremover alt sammen, og jeg klarte brått å dra til byen. Hadde besøk og var ute i flere timer. Brått gikk alt til helvete for 2 dager siden, og jeg skjønner ingenting Jeg aner ikke hvorfor jeg plutselig har blitt så mye verre når alt gikk bedre. Jeg var jo ikke bra, men bedre. Nå er jeg tilbake i liggende stilling på sofaen, og det håpa jeg aldri skulle skje igjen..
Er det her kortvarig eller?
Skjønner jo ingenting jeg nå
Vis hele sitatet...
Hei igjen fine du. Kjempegøy å se tråden din igjen og at du har fremgang. Det er normalen og ha tilbakeslag og dårligere dager igjen. Kroppen kan også være noe utmatta etter økt aktivitetsnivå. Kanskje hvile litt, iallefall ikke legge til for mye unødvendig stress/press. Det er vanlig for alle og ha bedre og dårligere dager, vi som har hvert igjennom en del kan både oppturene og nedturene være noe sterkere. Ellers vær tålmodig, ingenting haster og du er på rett vei. Jeg synes du har hvert kjempeflink :-)
Sitat av moonlord Vis innlegg
Hei igjen fine du. Kjempegøy å se tråden din igjen og at du har fremgang. Det er normalen og ha tilbakeslag og dårligere dager igjen. Kroppen kan også være noe utmatta etter økt aktivitetsnivå. Kanskje hvile litt, iallefall ikke legge til for mye unødvendig stress/press. Det er vanlig for alle og ha bedre og dårligere dager, vi som har hvert igjennom en del kan både oppturene og nedturene være noe sterkere. Ellers vær tålmodig, ingenting haster og du er på rett vei. Jeg synes du har hvert kjempeflink :-)
Vis hele sitatet...
Det er sånne innlegg som gjør alt litt bedre =) Tusen tusen takk! Godt å skrive litt med deg igjen =)
Det er det jeg tror også, at jeg tok litt av i 2 dager. Jeg følte meg bedre enn på mange mange måneder, så dro til byen, var ute og leka med barnet mitt og 2 andre unger i flere timer, hadde besøk lenge, og nesten ikke søvn. Da sa det pang gett. Jeg visste jeg kom til å få en smell, men de 2 dagene var herlige asså. Virkelig. Jeg måtte ut i dag og da. Hadde ingen valg. Til legen, på apoteket og en storhandel på Kiwi. Lurt vettu, når formen er helt dritt. Da sa det litt mer pang, og nå ligger jeg her da..
Damdidam..
Jeg ser nesten ikke. Det er dobbel-syn og helt rot, men skjelvingene har gitt seg litt. Jeg må bare hvile nå. I morgen skal jeg ikke gjøre noe som helst. Bare slappe av og se på Netflix ;-)
41 dager igjen, og ALDRI mer benzo! Juhu! =D
Sist endret av Elixyr1980; 18. august 2017 kl. 01:48.
▼ ... over en uke senere ... ▼
OPPDATERING
Nå har jeg vært på sykehuset i Moss i én uke. På lørdag tok jeg min siste Rivotril ever! Jeg kan få 0,25 mg i døgnet her, men ikke snakk om.
Første gangen på over 13 år at jeg er helt uten benzo, og jeg et kjempe stolt asså =D
Merker at sansene våkner kan du si. Aldri hørt så godt i hele mitt liv. Formen er jo ikke bra da, men humøret er faktisk bra, og jeg tenker positivt og kjemper som bare den. De som jobber her er ganske overrasket over at jeg har klart meg hjemme i 10 måneder. Det er jeg og forsåvidt. Her er jeg trygg i alle fall. Balansen er helt bak mål, og det strammer seg i hele nakken og hodet mitt. Kjempe svimmel og klarer nesten ikke å spise. Det piper og bråker og styrer noe fælt inni meg, men hører det er normalt da. Sentralnervesystemet mitt skal våkne etter 13 år. Det er ikke bare bare. Jeg smiler og ler, men skjønner ikke helt hvordan jeg klarer å være så blid. Hehe..
Er sånn jeg egentlig er da =)
Håper alt er bra med dere. Dere har hjulpet meg mye. Tusen takk!
Nå håper jeg at det ENDELIG kan gå fremover.
Sist endret av Elixyr1980; 28. august 2017 kl. 19:09.
Steinbra jobba

Fortsett med god motivasjon så skal du se at du kommer langt. Tvi tvi
Tusen takk for det =)
Trenger alt av positive ord nå :-)
Jeg tok rivotril daglig i 2 år forså å slutte. Beste du kan gjøre er etter min mening å sette pris på all forandring som i den minste grad er positiv, uansett hvor lite du føler forandrer seg. Å slutte etter så langt bruk er ikke noe annet enn en helt utrolig stor respekt, jævlig bra jobba!

Du kommer til å sette så utrolig stor pris på livet når alt dette er over, noe det garantert kommer til å bli UTEN tvil. Du høres ut som en utrolig sterk personlighet. Virker som du allerede har kommet et godt stykke på vei, og at du bare kommer til å bli bedre.

Dårlige dager kan såklart forekomme, men det er ingenting du ikke kan takle. Individer som klarer å slutte på benzo etter så mange år, og som har det nogen lunde greit har en utrolig sterk psyke etter min mening. Stå på! Mennesker har en utrolig evne til å regenerere, og du er helt klart en av di som uten tvil kommer til å ende opp på sluttstreken med intet annet enn erfaringer som gjør deg sterkere psykisk enn de aller fleste. Stå på! Dette kan ikke ende annet enn bra!!!
Så bra at ting begynner å gå din vei!! Du er en sterk person, og det skal det stå respekt av! Utrolig flink har du vært! Kjenner mange som har vært avhengig av rivotril, men kjenner ingen med din viljestyrke til å stå på for å slutte! Lykke til videre!