Heisann alle medfreaks, tenkte jeg bare ville dele en historie fra slutten av 2014 da jeg var på (LSD) tour med bandet mitt på Gran Canaria! Denne har gått igjen på fester her jeg bor og de fleste synes det er en bra story, så jeg tenkte kanskje noen av dere ville hatt glede av å lese den 
Den blir nok litt lang, men håper dere vil ta dere tid til å lese den uansett!
Intro.
Det er begynnelsen av Desember, for mange er dette en travel tid med julegaveshopping og snømåking - men for meg er det dette året sommerfugler i magen som har bygget seg opp siden tidlig vår; Vi skal nemlig dra ned til solfylte Gran Canaria på turne med bandet jeg spiller i, og forventningene har bygget seg opp en stund om en jævlig bra opplevelse sammen med gutta.
Vi setter oss på flyet, intetanende om hva som venter oss der nede - Jeg har flyskrekk så jeg sitter og krangler med mine egne tanker og prøver å komme frem til et kompromiss om at hvis vi faller ned og dør så er det lite vi kan gjøre med det. Utrolig nok hjalp dette, og denne tankegangen har reddet meg mange ganger i forbindelse med hverdagsrøyking og politi-noia - så dette gikk fint.
..Vi ankommer flyplassen på Las Palmas sammen med en gjeng hardbarkede rockere i andre band som også er med på denne turneen. Alle er selvfølgelig stereotypisk nok kledd i skinn og dongeri, noe som er en særdeles dårlig kombinasjon i 25 varmergrader. For min del kler jeg meg sommerlig omtrent hele året, litt i fornektelse mot vinteren siden jeg anser meg selv mer som en sommer-fyr, så dette var ingen problem for meg
Jeg var gira, og når vi kom ut av bagasjehallen og så et skilt med bandnavnet vårt på så tenkte jeg at nå starter moroa.
Vi blir fraktet til hotellet og er heldige nok slik at vi får hotellrom i første etasje med bare et par meters gå-avstand til bassenget, sweet.
Første dagen går egentlig ut på å smøre de kritthvite kroppene våres med solkrem, samt bli litt kjent med de andre bandene i form av et shot-party senere utpå kvelden, good times - og foreløpig ligger alt tilrette for at denne uka blir en fantastisk opplevelse.
Dag 2
Jeg våkner svett i senga mi (detoxer fra cannabis i denne stund), står opp og mekker meg noe skive med !Chorizo! på før jeg setter meg ut på veranden i skyggen og åpner en iskald øl. De andre i bandet har ikke stått opp enda, så jeg tenkte at nå skulle jeg ta meg en tur ned på stranden for å suge inn litt av kulturen og bare ligge på stranda og ta livet med ro.
Jeg pakker en litt sekk med nødvendige ting og går ut døra, hilser på mange trivelige mennesker på vei ned til stranda og hører på "La Bamba" av Los Lobos (https://www.youtube.com/watch?v=nLAWPrCUQQ0)
Rett ved inngangen til stranda, som forsåvidt er en liten trapp ned så er det et slags marked med masse forskjellige gateselgere som selger diverse smykker, badeleker, svømmebriller osv. - Jeg møter en fyr som ser relativt hyggelig ut, han selger smykker laget av perler i forskjellige farger, og jeg bestemte meg for å kjøpe et av han som var i rastafari-farger som jeg synes var jævlig kult på den tiden og tenkte at dette skulle jeg ha som et minne.
I det øyeblikket han lener seg mot meg og skal hekte smykket rundt halsen min så hvisker han meg i øret; "Do you wanna buy some acid?"
..Needless to say, jeg takket ja og fikk en lapp av han (ante ikke mengde, eller om det faktisk VAR LSD - men jeg var i feriemodus og spontaniteten hjallet i hjernen min).
45 minutes later..
Jeg ligger i vannkanten og kjenner bølgene skylle temperert atlanterhavs-vann oppover leggene mine. Himmelen var fantastisk, med unntak av EN sky som lignet på en flaggermus så var det kun sunshine & azure blue skies i hver eneste retning. Jeg begynner å kjenne at et eller annet begynner å bygge seg opp innvendig, og at jeg får den typiske come-up spenningen/nervøsiteten.
I det jeg ser bort på skyen som lignet på en flaggermus begynner den å flakse med vingene sine, og jeg sier til meg selv;
We can't stop here, this is Bat Country!
Jeg ler litt for meg selv, fordi "Fear and Loathing in Las Vegas" er min all-time favorittfilm. Jeg lener meg bakover og lager en sand-engel og lukker øynene. Etter så og så mange sekunder (minutter, øyeblikk, who the fuck even knows at this point?!) åpner jeg øynene og så smeller det;
Plutselig vibrerer alt rundt meg, alle lydene jeg hører blir sinnsykt forsterket og får en slags mening - jeg assosierer ALT jeg hører med hyggelige ting. Jeg hører barnelatter fra kidsa som bygger sandslott og plasker i vannet og tenker at fy faen så fint det hadde vært å bare være unge og ikke ha noen bekymringer i livet, og jeg var smått innom at jeg hadde tatt dette for gitt da jeg var yngre - så jeg bestemte meg der og da for at "Faen heller, man kan være unge og leve bekymringsfritt uansett hvor gammel man er!" og begynner å bygge sandslott jeg også
En liten stund går og jeg skifter oppmerksomheten min til havet. Jeg ser på badevakten at han heiser opp det gule flagget (Noe som da vil si at det er relativt høye bølger og det frarådes å bade). I mitt tilfelle var flagget rødt (og helst litt til..) for lengst for jeg har aldri sett noen bølger bølge seg så mye noen gang.
Jeg får plutselig en ide om at "Faen jeg må jo BADE!", så jeg legger fra meg det jeg har av ting som ikke tåler vann og løper ut i vannet. I det jeg kommer noen meter ut og står med vann til knærne ser jeg at det kommer en STOR bølge mot meg, og jeg tenker at det er nå eller aldri og tar løpefart og stuper med hodet først gjennom bølgen. Denne opplevelsen er så sterk, for når jeg kom ut på andre siden og var våt i håret så bare fløt jeg på bølgen helt til havet skylte meg opp på land som en strandet hval.
..Etter å ha lagt i sanden en stund med tårer i øynene over hvor euforisk alt er, bestemmer jeg meg for å pakke sakene mine og vandre en tur langs stranden med musikk på ørene - BEST idea ever!
Jeg gikk leeeenge (tror jeg) langs stranden, hilste på alle barnefamiliene, spilte sand-fotball med noen spanske kids, fløy drage med noen jevnaldrende turister fra England og hadde en veldig fin tur. Jeg gikk og gikk helt til jeg kom til et skilt hvor det stod "Welcome to Puerto Rico"
..Jeg ble jævlig forvirret og tenkte "Har jeg gått til et annet land?" og fikk jævlig noia plutselig, trodde jeg hadde krysset en grense og sånn helt til jeg innså at det er en BY som heter det på Gran Canaria, haha. Det var likevel på tide å snu, så jeg dro tilbake og satt på sangen "Send me on my way" av Rusted Root (https://www.youtube.com/watch?v=IGMabBGydC0) - vekslet mellom å løpe, jogge og gå i takt med sangen, noe som sikkert må ha sett fantastisk dumt ut for dem jeg møtte på veien - men jeg kunne ikke gitt mer faen på dette punktet, det var som en drøm. Alt var helt surrealistisk, magisk - jeg vet fortsatt ikke til den dag i dag hvordan jeg skal beskrive det!
"Do you wan't some hashish?"
Vel tilbake på stranden møter jeg samme fyren som har solgt meg syre, og han spør om jeg ønsker å kjøpe litt hasj - Jeg knakk sammen i latter og nikket bekreftende til han at ja det ville jeg gjerne ha.
"Okay, come with me.." sier han og går mot en bil. I vanlig, edru tilstand ville jeg nok tenkt meg om to ganger før jeg setter meg inn i en bil med en shady drug-dealer fra Gran Canaria - But NOT today, no boundaries in sight!
Vi setter oss inn i bilen hans, begynner å kjøre og jeg kjenner at vibbene forandres litt - IKKE negativt (enda) men ting var ikke lenger så euforisk..jeg husker jeg tenkte litt over hvorfor vi satt oss inn i en bil, det føltes utrolig rart å være passasjer i en bil på dette tidspunktet..og mens jeg nikket entusiastisk til tonene av spansk gitar-musikk fra radioen hans bryter han plutselig ut "So how much do you want? 20 g, I CAN GIVE YOU 20g only 50€, come on its cheap very cheap"
..Her kicket rasjonaliteten min inn og sa at "20 gram er litt for mye, du er på turne og skal spille konsert i morgen..det holder meg 2 gram". Hadde denne samtalen i hodet mitt et par ganger før jeg sa til han at "Nah man, I only have money for like 2 grams".
Dette synes han selvfølgelig var latterlig, og han forsatte med samme salgs-pitch som tidligere med at 50 euro var billig og det var den beste hasjen på Gran Canaria - Yeah right tenkte jeg, mens jeg lo litt og sa at nei dessverre jeg kan kun kjøpe 2.
Plutselig blir han faktisk skikkelig sint og slår i rattet slik at han tuter med bilen og sier noen klassiske !Puta madre! gloser på spansk.
På dette punktet kjente jeg at ting begynte å bevege seg litt mer i den negative retningen man kan få når man har tatt psychedelics, og det blir stille i bilen før han NOK en gang tilbyr meg samme mengde til samme pris.
Alle gode ting er tre, så jeg avslår en tredje gang - men DA klikker det for fyren.
What goes up, must come down..
..Han drar frem en pistol, retter den mot hodet mitt og skriker ord jeg ikke kunne forstå og hvertfall ikke huske den dag i dag. Jeg fikk totalt panikk, og jeg kunne føle at systemet mitt oppi hjernen velta seg sammen og så for meg den store røde knappen man ser i introen til "Quack Pack" hvor det står "Panic Button". Jeg hadde tanker om å hoppe ut av bilen i fart, og jeg begynte å grine bak mine solbriller og så livet mitt passere i revy - jeg spacet HELT ut og registrerte i noen sekunder ikke hvor jeg var i det hele tatt, og dødsangsten tok over for fullt.
Plutselig snapper jeg ut av det og drar solbrillene mine ned på nesen og viser han øynene mine, og forklarer at jeg har allerede tatt den LSD'en som han solgte meg på stranden tidligere. Han tar ned pistolen, ser meg dypt inn i øynene med et alvorlig blikk før han umiddelbart bryter ut i totalt latterkrampe. Jeg husker at jeg tenkte jeg hadde blitt tatt til fange av en psycho jævel som skulle gå full-on human centipede on my ass og at han likte å gjøre slike ting, jeg har aldri vært så redd i mitt liv.
..Så sier han på gebrokkent engelsk "Da må det ha vært jævlig skummelt at jeg sikta på deg med gunner, går det bra?"
Hva i svarte helvete skjedde nå? Plutselig var han kompis og ga meg et klapp på skuldra og jeg FIKK de to grammene jeg ville ha GRATIS av han før han satt meg av på et gatehjørne og ønsket meg det beste videre i livet og god tur videre..
Jeg ble stående og grine, le, måpe og skjelve en stund før jeg bevegde på meg.
Jeg var i en helt annen bydel, og jeg kjente meg ikke igjen - jeg hadde da for faen aldri vært i Las Palmas før, og jeg hadde HVERTFALL aldri vært der på syre, så jeg hadde absolutt INGEN anelse om hvor jeg var..jeg så meg litt rundt og bestemte meg for en retning..
Den blir nok litt lang, men håper dere vil ta dere tid til å lese den uansett!Intro.
Det er begynnelsen av Desember, for mange er dette en travel tid med julegaveshopping og snømåking - men for meg er det dette året sommerfugler i magen som har bygget seg opp siden tidlig vår; Vi skal nemlig dra ned til solfylte Gran Canaria på turne med bandet jeg spiller i, og forventningene har bygget seg opp en stund om en jævlig bra opplevelse sammen med gutta.
Vi setter oss på flyet, intetanende om hva som venter oss der nede - Jeg har flyskrekk så jeg sitter og krangler med mine egne tanker og prøver å komme frem til et kompromiss om at hvis vi faller ned og dør så er det lite vi kan gjøre med det. Utrolig nok hjalp dette, og denne tankegangen har reddet meg mange ganger i forbindelse med hverdagsrøyking og politi-noia - så dette gikk fint.
..Vi ankommer flyplassen på Las Palmas sammen med en gjeng hardbarkede rockere i andre band som også er med på denne turneen. Alle er selvfølgelig stereotypisk nok kledd i skinn og dongeri, noe som er en særdeles dårlig kombinasjon i 25 varmergrader. For min del kler jeg meg sommerlig omtrent hele året, litt i fornektelse mot vinteren siden jeg anser meg selv mer som en sommer-fyr, så dette var ingen problem for meg
Jeg var gira, og når vi kom ut av bagasjehallen og så et skilt med bandnavnet vårt på så tenkte jeg at nå starter moroa. Vi blir fraktet til hotellet og er heldige nok slik at vi får hotellrom i første etasje med bare et par meters gå-avstand til bassenget, sweet.
Første dagen går egentlig ut på å smøre de kritthvite kroppene våres med solkrem, samt bli litt kjent med de andre bandene i form av et shot-party senere utpå kvelden, good times - og foreløpig ligger alt tilrette for at denne uka blir en fantastisk opplevelse.
Dag 2
Jeg våkner svett i senga mi (detoxer fra cannabis i denne stund), står opp og mekker meg noe skive med !Chorizo! på før jeg setter meg ut på veranden i skyggen og åpner en iskald øl. De andre i bandet har ikke stått opp enda, så jeg tenkte at nå skulle jeg ta meg en tur ned på stranden for å suge inn litt av kulturen og bare ligge på stranda og ta livet med ro.
Jeg pakker en litt sekk med nødvendige ting og går ut døra, hilser på mange trivelige mennesker på vei ned til stranda og hører på "La Bamba" av Los Lobos (https://www.youtube.com/watch?v=nLAWPrCUQQ0)
Rett ved inngangen til stranda, som forsåvidt er en liten trapp ned så er det et slags marked med masse forskjellige gateselgere som selger diverse smykker, badeleker, svømmebriller osv. - Jeg møter en fyr som ser relativt hyggelig ut, han selger smykker laget av perler i forskjellige farger, og jeg bestemte meg for å kjøpe et av han som var i rastafari-farger som jeg synes var jævlig kult på den tiden og tenkte at dette skulle jeg ha som et minne.
I det øyeblikket han lener seg mot meg og skal hekte smykket rundt halsen min så hvisker han meg i øret; "Do you wanna buy some acid?"
..Needless to say, jeg takket ja og fikk en lapp av han (ante ikke mengde, eller om det faktisk VAR LSD - men jeg var i feriemodus og spontaniteten hjallet i hjernen min).
45 minutes later..
Jeg ligger i vannkanten og kjenner bølgene skylle temperert atlanterhavs-vann oppover leggene mine. Himmelen var fantastisk, med unntak av EN sky som lignet på en flaggermus så var det kun sunshine & azure blue skies i hver eneste retning. Jeg begynner å kjenne at et eller annet begynner å bygge seg opp innvendig, og at jeg får den typiske come-up spenningen/nervøsiteten.
I det jeg ser bort på skyen som lignet på en flaggermus begynner den å flakse med vingene sine, og jeg sier til meg selv;
We can't stop here, this is Bat Country!
Jeg ler litt for meg selv, fordi "Fear and Loathing in Las Vegas" er min all-time favorittfilm. Jeg lener meg bakover og lager en sand-engel og lukker øynene. Etter så og så mange sekunder (minutter, øyeblikk, who the fuck even knows at this point?!) åpner jeg øynene og så smeller det;
Plutselig vibrerer alt rundt meg, alle lydene jeg hører blir sinnsykt forsterket og får en slags mening - jeg assosierer ALT jeg hører med hyggelige ting. Jeg hører barnelatter fra kidsa som bygger sandslott og plasker i vannet og tenker at fy faen så fint det hadde vært å bare være unge og ikke ha noen bekymringer i livet, og jeg var smått innom at jeg hadde tatt dette for gitt da jeg var yngre - så jeg bestemte meg der og da for at "Faen heller, man kan være unge og leve bekymringsfritt uansett hvor gammel man er!" og begynner å bygge sandslott jeg også
En liten stund går og jeg skifter oppmerksomheten min til havet. Jeg ser på badevakten at han heiser opp det gule flagget (Noe som da vil si at det er relativt høye bølger og det frarådes å bade). I mitt tilfelle var flagget rødt (og helst litt til..) for lengst for jeg har aldri sett noen bølger bølge seg så mye noen gang.
Jeg får plutselig en ide om at "Faen jeg må jo BADE!", så jeg legger fra meg det jeg har av ting som ikke tåler vann og løper ut i vannet. I det jeg kommer noen meter ut og står med vann til knærne ser jeg at det kommer en STOR bølge mot meg, og jeg tenker at det er nå eller aldri og tar løpefart og stuper med hodet først gjennom bølgen. Denne opplevelsen er så sterk, for når jeg kom ut på andre siden og var våt i håret så bare fløt jeg på bølgen helt til havet skylte meg opp på land som en strandet hval.
..Etter å ha lagt i sanden en stund med tårer i øynene over hvor euforisk alt er, bestemmer jeg meg for å pakke sakene mine og vandre en tur langs stranden med musikk på ørene - BEST idea ever!
Jeg gikk leeeenge (tror jeg) langs stranden, hilste på alle barnefamiliene, spilte sand-fotball med noen spanske kids, fløy drage med noen jevnaldrende turister fra England og hadde en veldig fin tur. Jeg gikk og gikk helt til jeg kom til et skilt hvor det stod "Welcome to Puerto Rico"
..Jeg ble jævlig forvirret og tenkte "Har jeg gått til et annet land?" og fikk jævlig noia plutselig, trodde jeg hadde krysset en grense og sånn helt til jeg innså at det er en BY som heter det på Gran Canaria, haha. Det var likevel på tide å snu, så jeg dro tilbake og satt på sangen "Send me on my way" av Rusted Root (https://www.youtube.com/watch?v=IGMabBGydC0) - vekslet mellom å løpe, jogge og gå i takt med sangen, noe som sikkert må ha sett fantastisk dumt ut for dem jeg møtte på veien - men jeg kunne ikke gitt mer faen på dette punktet, det var som en drøm. Alt var helt surrealistisk, magisk - jeg vet fortsatt ikke til den dag i dag hvordan jeg skal beskrive det!
"Do you wan't some hashish?"
Vel tilbake på stranden møter jeg samme fyren som har solgt meg syre, og han spør om jeg ønsker å kjøpe litt hasj - Jeg knakk sammen i latter og nikket bekreftende til han at ja det ville jeg gjerne ha.
"Okay, come with me.." sier han og går mot en bil. I vanlig, edru tilstand ville jeg nok tenkt meg om to ganger før jeg setter meg inn i en bil med en shady drug-dealer fra Gran Canaria - But NOT today, no boundaries in sight!
Vi setter oss inn i bilen hans, begynner å kjøre og jeg kjenner at vibbene forandres litt - IKKE negativt (enda) men ting var ikke lenger så euforisk..jeg husker jeg tenkte litt over hvorfor vi satt oss inn i en bil, det føltes utrolig rart å være passasjer i en bil på dette tidspunktet..og mens jeg nikket entusiastisk til tonene av spansk gitar-musikk fra radioen hans bryter han plutselig ut "So how much do you want? 20 g, I CAN GIVE YOU 20g only 50€, come on its cheap very cheap"
..Her kicket rasjonaliteten min inn og sa at "20 gram er litt for mye, du er på turne og skal spille konsert i morgen..det holder meg 2 gram". Hadde denne samtalen i hodet mitt et par ganger før jeg sa til han at "Nah man, I only have money for like 2 grams".
Dette synes han selvfølgelig var latterlig, og han forsatte med samme salgs-pitch som tidligere med at 50 euro var billig og det var den beste hasjen på Gran Canaria - Yeah right tenkte jeg, mens jeg lo litt og sa at nei dessverre jeg kan kun kjøpe 2.
Plutselig blir han faktisk skikkelig sint og slår i rattet slik at han tuter med bilen og sier noen klassiske !Puta madre! gloser på spansk.
På dette punktet kjente jeg at ting begynte å bevege seg litt mer i den negative retningen man kan få når man har tatt psychedelics, og det blir stille i bilen før han NOK en gang tilbyr meg samme mengde til samme pris.
Alle gode ting er tre, så jeg avslår en tredje gang - men DA klikker det for fyren.
What goes up, must come down..
..Han drar frem en pistol, retter den mot hodet mitt og skriker ord jeg ikke kunne forstå og hvertfall ikke huske den dag i dag. Jeg fikk totalt panikk, og jeg kunne føle at systemet mitt oppi hjernen velta seg sammen og så for meg den store røde knappen man ser i introen til "Quack Pack" hvor det står "Panic Button". Jeg hadde tanker om å hoppe ut av bilen i fart, og jeg begynte å grine bak mine solbriller og så livet mitt passere i revy - jeg spacet HELT ut og registrerte i noen sekunder ikke hvor jeg var i det hele tatt, og dødsangsten tok over for fullt.
Plutselig snapper jeg ut av det og drar solbrillene mine ned på nesen og viser han øynene mine, og forklarer at jeg har allerede tatt den LSD'en som han solgte meg på stranden tidligere. Han tar ned pistolen, ser meg dypt inn i øynene med et alvorlig blikk før han umiddelbart bryter ut i totalt latterkrampe. Jeg husker at jeg tenkte jeg hadde blitt tatt til fange av en psycho jævel som skulle gå full-on human centipede on my ass og at han likte å gjøre slike ting, jeg har aldri vært så redd i mitt liv.
..Så sier han på gebrokkent engelsk "Da må det ha vært jævlig skummelt at jeg sikta på deg med gunner, går det bra?"
Hva i svarte helvete skjedde nå? Plutselig var han kompis og ga meg et klapp på skuldra og jeg FIKK de to grammene jeg ville ha GRATIS av han før han satt meg av på et gatehjørne og ønsket meg det beste videre i livet og god tur videre..
Jeg ble stående og grine, le, måpe og skjelve en stund før jeg bevegde på meg.
Jeg var i en helt annen bydel, og jeg kjente meg ikke igjen - jeg hadde da for faen aldri vært i Las Palmas før, og jeg hadde HVERTFALL aldri vært der på syre, så jeg hadde absolutt INGEN anelse om hvor jeg var..jeg så meg litt rundt og bestemte meg for en retning..
