Hvem: Meg alene
Hvor: Hjemme/sofaen
Når: 1 time siden.

Jeg var ferdig på jobb, hadde spist, vasket og støvsuget huset.
Siden jeg sto opp i dag hadde jeg bestemt meg for at i dag var dagen for å ta litt DMT og jeg var ganske spent.
Jeg har ikke noe særlig erfaring med DMT fra før, har prøvd det noen ganger før men har aldri lukket øynene som jeg gjorde nå, og har heller aldri greid å trekt opp så mye DMT som jeg gjorde nå uten å svi den.

Jeg rigga meg godt ned i sofaen og begynt å trekke, etter å ha fått inn et skikkelig trekk, la jeg meg tilbake og jeg merket effektene kom for fult og jeg holdte fortsatt inne trekket. Jeg merket jeg ble varm og klam med en gang, og veldig avslappet. Det første som traff meg var en veldig "Hei igjen" med et overnaturlig vesen som jeg møter vær gang jeg røyker DMT. Jeg fikk også en veldig, "her hører jeg hjemme"- følelse. Stuen blir veldig mørk og rød og jeg kjenner slags flere vesener holder rundt meg og drar meg ned i sofaen mens øynene lukket seg nærmes automatisk. Jeg forsvant rett i et digert fargerikt rom, rommet hadde et veldig rutete mønster.
Kan minnes om dette bildet.
Mens dette foregikk var det akkurat som om jeg ble 2 personer/bevistheter, veldig vanskelig å forklare. Det var som om den ene "meg" ble igjen i sofaen mens den andre "meg" dro inn i DMT verdenen. Denne "meg" personen som var i sofaen forsvant ganske fort.

Inne i denne DMT verdenen var det masse "vesener" som hadde det samme mønsteret og fargene som "veggene" i rommet og var fysisk en del av rommet. Mønstrene og rutene bevegde på seg i et høyt tempo samtidig som "rommet" formerte seg hele tiden. Jeg hadde stemmer i hodet mitt som pratet hele tiden til meg i et kjør. Her finner jeg ut at jeg fortsatt holder pusten, og jeg puster ut mens jeg er inne i den andre verden, og med en gang jeg puster ut klikker verden helt, rommet total forandrer seg til en farge bombe av et univers og det er som om jeg, rommet vesenene og et hovedvesen er en enhet, samtidig som vi ikke er det. Jeg opplever når jeg røyker DMT at jeg får kontakt med et intellektuelt vesen og flere under vesener. Jeg får en veldig følelse av at jeg er med flere personer at det kan være litt rart og innse når jeg er ferdig med trippen at jeg var alene. Jeg får en veldig følelse av at nærhet av det intellektuelt vesenet, det er akkurat som om dette vesenet kjenner meg, men jeg kjenner ikke den. Det er akkurat som om vi kommuniserer til en vis grad, det er helt sikkert at dette vesenet prøver veldig å kommunisere med meg og vise dette "universet". Jeg merket når ting begynte å ro seg ned at jeg begynner å smile veldig, og det er som om jeg er på vei til å le. Når ting begynner å bli mindre intens pleier jeg å se mennesker, ofte folk jeg kjenner i virkeligheten. Dette er bare rart og jeg føler at det ikke passer inn i verdenen jeg nettopp dro til. Når jeg kom tilbake fra trippen var det som å våkne opp fra en drøm, og jo lengre det gikk jo mindre husket jeg fra trippet, akkurat som med drømmer.


Beklager vis det vart veldig rotete.
Jeg veit jeg kunne ha brukt litt tid på å finjustert rapporten men jeg fikk en veldig trang til å dele opplevelse før jeg la meg, og jeg er mildt sagt sliten og må opp tidlig på jobb i morgen.

Håper dere likte rapporten og vis dere har noe spørsmål ang trippen så fyr løs!