Selvfølgelig har ikke Normal midler til å ansette Røgeberg. Forslaget er søkt, men kan i det minste møtes med at denne fyren allerede stiller opp for saken. Og han i en nylig sak, stilte opp for Normal, og for den større saken. Gratis. Vi er fornøyde.
Mitt poeng er at dere trenger et faglig tungt ansikt utad, en Mina Gerhardsen på legaliseringssiden.
Heh, vi ser nok ikke etter et motstykke til MG anytime soon. Men behovet du snakker om her - den underliggende greia - har jeg terpet på i denne tråden ganske hardt. Det er ingen "Hasj-Mina Gerhardsen" som står klar. Den skal vi bygge selv. Du undervurderer demografien vår hvis du ikke tror vi har langt mer intellektuelt ærlige og kunnskapssrike folk enn MG - vi har 13 av de på dusinet. En sidediskusjon i alle fall.
The recurring issue of funding!
Ellers vil jeg peke på at før jeg kom inn i Normal, så hadde man forsøkt å legalisere hasj i hva..10...20 år? At det skulle være ideen å søke midler for å drive politisk påvirkning, som man manglet, faller på sin egen urimelighet.
Det er faktisk en bevisst stonewalling av skadereduksjon i norsk helsevesen. Organisasjoner som wayback (fanger) vil ikke engang vedgå at det å ta førerkort til folk, er en straff. De vil langt mindre innrømme at det er tiltak som ikke kan kalles rehabiliterende. Dette er ikke unikt for dem. Dette går igjen i hele systemet at man har en hard linje.
Selv taperens landsforbund syns cannabissaken var for belastende når vi møtte dem, og spurte om hjelp til førerkortsaken Så ja, vi har en holdningsendring vi står ovenfor. Men den holdningen vi legger bak oss kan godt ha manglet grunnleggende gangsyn.
Alt jeg trenger å peke på i denne sammenheng er at actis får noe sånt som tyve millioner, mens FHN som har klort seg til livet hele sit organisjonelle liv, får i underkant av en million? Da snakker vi om strukturell demokratisk skjevhet, der det ene narrativet "overfundes" og det andre stonewalles.
Er det noe Normal kunne trengt per dags dato så er det hjelp til å skaffe seg et økonomisk grunnlag. Vi står med åpne armer. Det er et vanskelig arbeide uten tvil, gjort vanskeligere av hvor latterlig lite langt vi har kommet på høyt politisk nivå i Norge, når det kommer til å diskutere ruspolitikk. Husker du når Solbakken spurte om mail og tips til ruspolitikken i sommer? Han svarte ikke Normal engang. Da er det lett å peke fingeren "hi-hi, rølpenormal", men det blir spekulasjon. Og du så at det var langt fra noen liberal linje ovenfor lette stoffer som cannabis, som det kom ut av dette.
Dersom man i det hele tatt kan antas å oppfordre til noe skadelig, så lukkes den statlige lommeboka ganske kjapt. Det er ordninger som vi har tenkt over lenge - og som du personlig kan hjelpe meg med - med å organisere deg i en organisasjon som bryter med stonewallingen. Har man fks nasjonalt omfang og et visst medlemstall, så er det viktig i seg selv!
LUHM, FHN, Normal bryter med stonewallingen.
Dessuten er det mye frykt forbundet med cannabis, og da er det bedre å holde seg på den sikre (streite) siden for å unngå å nøre ytterligere opp under denne frykten. Det er først da folk er i stand til å høre på fornuft.
Hvis jeg kunne instruere samtlige som hadde lest denne tråden kun i en enkelt ting, da hadde jeg bedt dem slutte å gjenta dette med frykt og stigma. Selv om det stemte (gjør det?) er det ufunksjonelt. Det skaper frykt og passiviserer folk. Det tjener våre politiske motstandere.
Det er kanskje ikke så innlysende, men tygg litt på denne: er man med på å opprettholde denne forståelsen (skummel, farlig, stigma) ved å gjenta det?
Mitt svar blir et tydelig ja. Og det er noe jeg luker ut på alle nivåer, tørt og vått, at vi skal slutte å forholde oss til narrativ skapt under forbudet.
Forbudet har skapt narrativet at det er nytteløst å prøve, at det er farlig å prøve. I en slik grad at ellers rasjonelle mennesker tror at de kan bli en Edward Snowden bare ved å skrive en kritisk artikkel, eller å melde seg inn. Å fortsette å gjenta dette er med på å skade saken på både politiker- og grasrotnivå.
...samtidig som personen som sier det ser ut som om han egentlig bare vil ha jointen sin i fred fra politiet, da oppstår det en veldig uheldig dissonans. Budskapet oppleves som sleipt, påtatt, en løgn, forsøk på å forføre, skjult agenda. Du stoler ikke på en slik person, og kjøper derfor ikke budskapet hans. Hvis det derimot kommer fra en som ser ryddig ut og som framstår som oppriktig bekymret for ungdommens mentale helse, da blir plutselig budskapet svært virkningsfullt.
Dette er jo en tommelfingerregel som går på rettsikkerheten løs. Vi skal være pragmatiske, vi skal være realistiske. Vi skal innrømme feil og personlige mangler.
Det vi derimot ikke skal er å akseptere sånt piss om at denne saken handler om å røyke. Det kan godt hende at den innerst inne handler om å røyke for 99%.
Men hvis de grepene som leder frem til at folk får røyke, innebærer en voldsom positiv forandring, og et paradigmeskifte i ruspolitikken.. så må jeg ærlig talt si det ikke plager meg om folk jobber for å røyke. Det blir litt ønsketenkning å tro at alle skal ha de beste intensjoner.
Ellers hyggelig å diskutere med deg Dosto.. hva var du sa du het igjen?
https://normal.no/bli-medlem/
Sist endret av normal; 6. mai 2015 kl. 01:55.