Hei!
Interessant tråd, og interessant fremstilling av TS.
Jeg kan jo begynne med at jeg er lege og har jobbet på andre siden av dette systemet - som vakthavende lege ved en akuttpsykiatrisk avd. Jobbet ikke der veldig lenge (4 måneder i turnustjenesten), men lenge nok til at jeg har møtt og sett de vanligste problemstillingene man møter her.
For det første:
Det skal en del til å bli lagt inn ved en akuttpsykiatrisk avdeling. Det er ikke akkurat en overflod av plasser tilgjengelig, og det er nok av folk som virkelig trenger dem. Det er ingen som jobber i psykiatrien som har interesse av å stenge inne en random, frisk 20-åring. Man får ikke ekstra betalt for det, verken av staten eller legemiddelindustrien - tro det eller ei.
Tvangsinnleggelse
For å bli lagt inn på tvang for første gang må du først møte en lege (gjerne fastlege, legevakt e.l) som får mistanke om alvorlig psykiatrisk sykdom og tvangsinnlegger deg på paragraf 3.2 eller 3.3 (
les mer her)
Denne legen kan ikke jobbe ved den psykiatrisk avdelingen du skal legges inn - dette for å sikre to uavhengige vurderinger.
Slike vurderinger på legevakten kan ofte ta kort tid. Om pasienten er åpenbart psykotisk - f.ex roper etter Jahve og prøver å skjule seg for alle som overvåker ham/henne - er det lite hensiktsmessig å dra ut tiden på legevakt. Her er det lite/ingenting man kan gjøre, pasienten trenger et høyere omsorgsnivå, observasjon og eventuelt behandling under helt andre rammer.
Så møter man vakthavende på Akuttpsykiatrisk post. Gjerne en lege i spesialisering i psykiatri. Mange pasienter snues i døren og sendes hjem her - som sagt er kravene for å bli tvangsinnlagt strenge og det er ingen som har interesse i å fylle opp en seng unødig.
Når man er innenfor dørene på tvangsparagraf må paragrafen forsvares igjen av overlege i psykiatri.
I et slikt forløp er det minimum 3 leger, som oftes flere, som vurderer om det er rett med tvangsbehandling. Klager man til kontrollkommisjonen - som de fleste som er uenige gjør - vurderes saken din i tillegg av en gruppe bestående av advokat, lege og representant fra pårørendeorganisasjoner. Disse kan avgjøre at du skal slippes fri (uten sammenlikning forøvrig var det visstnok
derfor Sigrid-drapsmannen ble sluppet ut noen måneder før han drepte)
Jeg syns jo selvfølgelig som alle andre her inne at saken til TS høres veldig sjokkerende ut, men det er helt åpenbart for meg at vi mangler den andre siden av historien her.
Jeg kjenner systemet i Norge ganske godt. Jeg er undervist i det norske systemet, har hospitert x-antall uker, jobbet der og kjenner mange andre som jobber der nå.
Jeg skal ikke si at psykiatrien er perfekt, for det er den ikke. Jeg skal ikke en gang si at psykiatrien er velfungerende, for det er den heller ikke. Det er et ungt fagfelt og sannsynligvis det vanskeligste faget i medisinen, så feil skjer.
Men at en helt psykiatrisk frisk ungdom i 20-årene skal bli innestengt i ukesvis og tvangsmedisinert i dag det ser jeg på som helt usannsynlig. TS skriver selv at faren har sagt at han "talte i tunger i tiden før innleggelse", men benekter dette selv. Hvis jeg gir meg selv lov til å spekulere så lurer jeg på om at TS kanskje mangler selvinnsikt fra tiden dette her skjedd. Det er et velkjent fenomen. I tillegg har han jo helt åpenbart et alvorlig rusproblem som han ikke ser ut til å vektlegge i det hele tatt.
Jeg mener ikke å fjerndiagnostisere TS. Det kan jeg selvfølgelig ikke. De eneste som vet hva som har foregått er behandlerne og TS selv. Men jeg syns det var nødvendig å nyansere dette litt, for dette er fryktelig fjernt fra den psykiatrien som jeg kjenner.
Sist endret av Herz; 18. januar 2014 kl. 21:43.