Dose: 200mg + 200mg MDMA
Setting: På rommet mitt, alene
Jeg helte pulveret i et glass vann og skylte det ned. En ekkel smak som ikke kan beskrive med en liten dash lakris, imens jeg så på tv i senga. Etter en halvtimes tid satt meg opp, idet jeg vred hodet litt mot høyre kicket det inn, ren magi.
Det grumsete syne og en stråle av svakt lilla lys bred seg ut i rommet, tankene begynte å forme seg i hjernen, mens kroppen levde sitt eget liv. Den endeløse trangen etter å vugge meg hodet venstre, høyre, venstre høyre, sirkel bevegelser meg beina, huden gnistrer mot hverandre, hele kroppen generer kjærlighet på en varm sky i et hav av bølger. Bevegelsene kjennes så naturlig ut, som om jeg har gjort det tusenvis av ganger før. Pusten følger takten, hvert eneste trekk fylte meg med mer og mer kjærlighet. jeg tar større og større trekk, brystkassa skytes ut, hodet detter bakover, etterfulgt med en skjelvinger i kjeven, idet hodet faller på plass. Mens svetten renner.
Kjærlighet, noe jeg ikke har følt på så lenge, ble plutselig så naturlig. Jeg kunne elske uten å være forelsket. Strømmen av kjærlighet fusjonerte seg meg med mine tanker. Jeg følte platonisk kjærlighet for alt. Alle mine bekymringer forsvant, ingen negative tanker kunne slå rot i hodet mitt. Selv ikke selvkritiske meg, kunne ødelegge lykken. Tankene strømmet til, trangen til å få det ned på papir var enorm. Mine tanker om meg, min depresjon, min kjærlighetssorg, mine drømmer. Kunne endelig settes ord på uten å nøle eller føle skam. Jeg var god nok for meg selv. En evig fred i sjelen. Å være perfekt, smart eller utrette noe stort ble plutselig ikke så viktig, men å være lykkelig er. En balanse mellom kropp, sinn og sjel.
Jeg fylte på med 200 mg til. la meg ned på den myke skyen, og så opp i taket. Jeg startet å hallusinere, rett over meg svevde det en sky av streker og blinkende svarte "pixler" Rusen nådde aldri opp til klimaksen, men ble mye rarere. Jeg la meg ned på siden, lukket øynene og til mine store forbauselse var jeg plutselig i drømmene mine i et par sekunder, før jeg skjønte at jeg fortsatt lå i senga. Alt jeg forestilte meg, personer, steder, så var jeg der. Det føltes nesten ut som jeg teleporterte meg rundt, fra drøm til drøm.
Totalt varte trippen i ca 5 timer. 5 timer som gikk alt for fort.
Setting: På rommet mitt, alene
Jeg helte pulveret i et glass vann og skylte det ned. En ekkel smak som ikke kan beskrive med en liten dash lakris, imens jeg så på tv i senga. Etter en halvtimes tid satt meg opp, idet jeg vred hodet litt mot høyre kicket det inn, ren magi.
Det grumsete syne og en stråle av svakt lilla lys bred seg ut i rommet, tankene begynte å forme seg i hjernen, mens kroppen levde sitt eget liv. Den endeløse trangen etter å vugge meg hodet venstre, høyre, venstre høyre, sirkel bevegelser meg beina, huden gnistrer mot hverandre, hele kroppen generer kjærlighet på en varm sky i et hav av bølger. Bevegelsene kjennes så naturlig ut, som om jeg har gjort det tusenvis av ganger før. Pusten følger takten, hvert eneste trekk fylte meg med mer og mer kjærlighet. jeg tar større og større trekk, brystkassa skytes ut, hodet detter bakover, etterfulgt med en skjelvinger i kjeven, idet hodet faller på plass. Mens svetten renner.
Kjærlighet, noe jeg ikke har følt på så lenge, ble plutselig så naturlig. Jeg kunne elske uten å være forelsket. Strømmen av kjærlighet fusjonerte seg meg med mine tanker. Jeg følte platonisk kjærlighet for alt. Alle mine bekymringer forsvant, ingen negative tanker kunne slå rot i hodet mitt. Selv ikke selvkritiske meg, kunne ødelegge lykken. Tankene strømmet til, trangen til å få det ned på papir var enorm. Mine tanker om meg, min depresjon, min kjærlighetssorg, mine drømmer. Kunne endelig settes ord på uten å nøle eller føle skam. Jeg var god nok for meg selv. En evig fred i sjelen. Å være perfekt, smart eller utrette noe stort ble plutselig ikke så viktig, men å være lykkelig er. En balanse mellom kropp, sinn og sjel.
Jeg fylte på med 200 mg til. la meg ned på den myke skyen, og så opp i taket. Jeg startet å hallusinere, rett over meg svevde det en sky av streker og blinkende svarte "pixler" Rusen nådde aldri opp til klimaksen, men ble mye rarere. Jeg la meg ned på siden, lukket øynene og til mine store forbauselse var jeg plutselig i drømmene mine i et par sekunder, før jeg skjønte at jeg fortsatt lå i senga. Alt jeg forestilte meg, personer, steder, så var jeg der. Det føltes nesten ut som jeg teleporterte meg rundt, fra drøm til drøm.
Totalt varte trippen i ca 5 timer. 5 timer som gikk alt for fort.
alt ble bare så naturlig å skrive etter jeg hadde tatt emma, følte meg meg virkelig som kjærlighetens forfatter der jeg satt og skrev.