Narkis ser jeg ikke ut som (bruker dyre klær til flere tusen kroner).
Men jeg skal innrømme at jeg nok ikke lukter så veldig godt for tiden, og har ikke klippet negler eller pusset tenner på 2-3 uker.

Jeg oppga til han også at jeg kan føle at det omtrent klikker for meg, har problemer med å vite hva som er ekte, og hva som er uekte.
- Er så jævlig irritabel.
- Har store problemer om spesielt morgenen, og utover på ettermiddagen å holde meg ved bevissthet.
- Kraftig nedsatt bevissthet.
- Små blackouts på alt ifra noen sekunder til 30 min.
- Har så kraftig latterkrampe, mens det samtidig nesten klikker for meg, og får en sterk følelse av å miste kontroll over handlinger.
- Aner ofte ikke hva jeg driver på med, og hvorfor jeg gjorde det og det.
- Sterk frykt for alt (tørr bare å gå utendørs om kveldene etter klokken 18 når solen er gått ned).

Dette + enormt mye mer.
Jeg har lettere sagt faktisk alle symptomene (bortsett fra brekninger) på sterke alkoholabstinens.

Også sender han meg hjem med noe paracet og en allergipille (søvndyssende)..?

Kan også nevne at han også lekte psykolog med meg, der hvor han prøvde å endre tankegangen min med en tegning på et stykke papir (noe som bare gjorde meg mer og mer forvirret).

Var inne på kontoret hans i nøyaktig 45 min, siden det var ingen akutte tilfeller, eller andre pasienter som ventet på, eller trengte behandling.

En liten skrivefeil..
Han ba meg altså bytte til han som fastlege, fordi FASTLEGEN min hadde gitt meg benzo.

En liten skrivefeil..
Han ba meg altså bytte til han som fastlege, fordi FASTLEGEN min hadde gitt meg benzo.

Min tanke: du (TS) er i en sårbar tilstand nå. Du slutter med alkohol, og derfor vil de HELST ikke gi deg medisiner, fordi du vil lettere bli avhengig av medikamenter, noe som KAN være verre enn alkohol. Skjønner at du føler deg ganske alene om å slutte, men siden du sier du går i klær til flere tusener av kroner, vil de vel tro du er psykisk sterkere og lengre ifra å gå tilbake til alkoholen enn en uteligger, for eksempel.
Det jeg skrev nå kan være bullshit, men er mitt forsøk på å se det gjennom deres øyne.

Mitt siste besøk var veldig greit. Jeg kom inn med pustevansker, ble tatt i mot med en gang og sendt i ambulanse til sykehuset. Jeg var døden nær, så sikkert derfor. Så når det virkelig er ille ute tror jeg de tar ting virkelig på alvor. Men er nok mange som bruker legevakten for småting.

Jeg hadde en explosjons ulykke i høyre hånd. Det var 15 kobber splinter i hånden og nesten av kuttet finger noen finger tupper mindre og en veldig tynn tommel og noen negler mindre og noen avkuttede sener til fingrane.
Kjempe gode kirurger og ergoterapauter men 2 uker etter skade. Begynte jeg og trene opp Handen og klarte og røre alle fingrene noe millimeter men så kjente jeg noe som sleit i lillefingeren og den sluttet og bøye seg jeg sa med en gang at jeg trode at scenen sleit men de trode ikke på meg. 3 måneder senere virket fortsatt ikke lillefingeren men de trode ikke at scenen hadde slettet men foreldra mine maset om en ultralyd og da så de at scene hadde slettet så da måtte jeg operere på nytt
Det er så irriterende at leger ikke tror på dem som er skad det er jeg som hvet best om min kropp!

Bare for å "rapportere inn" min opplevelse av legevakta i Trondheim;

Falt over et par kasser og traff med brystkassa rett på. Hadde store smerter resten av dagen. La meg på kvelden etter å ha tatt smertestillende. Våknet neste morgen kl halv 7, bruker å sove til 10-11 når jeg har fri, fikk nesten ikke puste, hadde noe inni helvetes vondt. Dro meg opp til sofaen og satte en pizza i ovnen for å "ride it out". Etter 3 timer slik å det ikke ble noe bedre, eller verre, så ringte jeg en slektning som bor rett i nærheten. Ble kjørt til legevakta, kom inn etter 50min. Han startet med å spørre; "Trenger du egentlig akutt hjelp?"... Så etter en kjapp spørrerunde så skulle han undersøke litt. Startet med å dytte forsiktig på høyre lunge, noe som gjorde forferdelig vondt, sa at det gjorde vondt som faen. Så klemmer han enda hardere på venstre lunge noe som førte til at jeg fikk tydelig tårer i øynene og ikke klarte å puste det neste minuttet. Etter det konkluderte han med at det ikke var noe feil.

Lå de neste 3 dagene hjemme i sofaen med intense smerter. Fikk da hjemmebesøk av ei venninne av min mor som er lege. Fikk noe smertestillende og dro deretter ned på sykehus for å oppdage at 3 ribbein var knekt.

TL;DR dra til fastlege eller annen lege som ikke har dårlig tid og tror at alle som kommer inn er narkomane som vil ha piller.

Var nettop på legevakt med samboer i Trondheim.

Da vi satt oss ned, gikk jeg og kjøpte illustrert vitenskap historie. Vanligvis har jeg erfart at ting tar tid på legevakten, men den gangen her rakk jeg ikke å lese ferdig!

Samboer var fornøyd, jeg var fornøyd. Hu fikk hjelpa hu skulle ha

Har aldri dratt til legevakten utenom særdeles alvorlige tilfeller. For noen dager siden fikk jeg et grand mal epilepsianfall, og da sendte de meg rett på sykehuset. Ventetiden var forståelig med tanke på hvor mye de hadde å gjøre den kvelden. Det var egentlig slik at jeg skulle være lagt inn i fem dager ettersom det kreves en spesialist på MR til å undersøke resultatene (noe som igjen viser at de tar sånt meget alvorlig) men jeg fikk dra hjem på den betingelse at min søster skulle passe på meg. Hadde aldri fått lov til å forlate sykehuset uten hennes hjelp da hun er lege der.

Legevakten er ment for ting som er akutt, og ting som ikke er det bør man gå til fastlegen med. Det er en grunn til at det er SINNSYKE køer på legevakta, spesielt i Oslo. Folk går dit for alt mulig. Da har ikke legene tid til å ta ting som ikke er akutt veldig seriøst. Tror du vil bli bedre tatt i mot av fastlegen din ! :-)
Og for de som ikke liker fastlegen sin - bare å bytte!

Jeg har vært på legevakten tre ganger, to av tre ganger har vært alvorlige kuttskader, den siste hadde jeg feber på 41 så det var jo ganske akutt det også.
Første gangen var legevakten i Tønsberg, disse har jeg ikke mye til overs for siden jeg pådro meg en liten sprøyteskrekk og en skrekk for å sy pga. hvordan de behandlet meg. Jeg kom dit seint på en fredags kveld og hadde kuttet meg ved høyre lillefinger og en flerre av hud og kjøtt hang løst rundt, legene valgte å ikke sette så mye bedøvelse, men de renset såret bra med alkohol (ikke veldig deilig uten bedøvelse...) så uten å teste om bedøvelsen hadde slått inn engang startet han å sy, dette gjorde veldig vondt, men han fikk jobben gjort iallefall.

Andre gangen ligger jeg med 41 i feber og er ikke veldig happy, men jeg var ved bevissthet etc. så vi dro på legevakta, denne gangen i Drammen, de var veldig hjelpsomme og etter kanskje 15 min. så var legen klar og ga meg en blod prøve ved å stikke meg i fingeren, grunnet min skrekk for sprøyter. Etter et par min. så sier han at jeg har streptokokker, så sjekker han om jeg har allergier (via et register ofc.) og gir meg den antibiotikaen jeg skal ha, jeg tar en mens jeg er der og når jeg kommer hjem er jeg allerede i bedre form.

Tredje gang, nå er jeg i Larvik, jeg løper på fjellet og kutter meg veldig grovt under foten. Kutten går tvert over hælen og en halv centimeter inn, vi drar til legevakta og forklarer problemet. Vi får beskjed om at det kan hende at vi må vente litt (søndags ettermiddag), men før vi engang finner plass blir vi kaldt inn av en lege. Bestemoren min forteller historien om da jeg sydde i hånden og legen velger da å teste om jeg har fått bedøvelse over alt, det hadde jeg ikke, så han setter litt til. Så legger jeg meg ned for å slappe av litt og etter ca. 5 minutter spør jeg om han skal starte snart. Da får jeg svaret at han er ferdig. Etter dette har jeg nå da ingen skrekk for verken sprøyter eller å sy, så disse (han) syntes jeg gjorde en god jobb

BTW, det er ikke det at jeg har flytta rundt så mye, jeg var på hytta en gang og hos fattern en annen gang

Jeg dro en gang til legevakten med leggsmerter. Etter mange timer venting og røntgen fikk jeg beskjed om at det ikke var noe galt med leggen.

Neste dag ringte de opp igjen og fortalte at leggen var brukket.

En uke senere på kontrollrøntgen fikk jeg beskjed om at den ikke var brukket allikevel.

Jeg har dårlig erfaring.
Jobber i omsorgsbolig i helgen, brukerene som bor der, altså gamle mennesker, gruer seg for å be meg ringe legevakten for de. Her situasjonene jeg har ringt de for:
Gammel mann m kols som sliter m å få puste (lungebetennelse og innlakt)
Også en gammel mann m kols som sliter m å puste og ikke klarer ikke å gå (også lungebetennelse) ambulansen nektet å ta han med, de mente de kun kjørte pasienter som trengte behandling, da de mente de ikke fikk behandlet han i ambulansen måtte det rekvireres handikappdrosje.
Gammel mann med store magesmerter (påhvist ondartet svulst i magen senere)
Eldre dame med høy feber og dårlig almentilstand, tydelig tegn på lungebetennelse pga ekstremt mye surkling når hun puster (lungebetennelse )

Meg: kaster opp fra tirsdag til lørdags morgen. Blir da hentet m ambulanse etter at mannen min fikk kranglet det til seg og overbevist at dette ikke går over og at jeg er så syk at jeg trenger legehjelp. Var hos fastlegen tirsdag, oppsøkte legevakt torsdagskveld pga forverring etter at fastlegen var stengt. Kaster opp hele tiden, får ikke i meg mat eller drikke. Ingen undersøkelse, får m 2 kvalmestillende. Fastlegen har stengt fredag, mannen min måtte kjøre innover fredag ettermiddag, fikk med seg 2 kvalmestillende til. Vi ringer igjenn på fredagskvelden, får til svar at om jeg møter opp kan de ikke nekte å undersøke meg, svarer at jeg bare kaster opp hele tiden,kastet opp siden tirsdag, får til svar at jeg må spise litt kjeks å drikke litt av gangen. Ringer natt til lørdag, da mannen min krangler det til seg. Ambulansepersonell forklarer at de har 5 kriterier om de skal ta med en pasient, jeg lå på nest høyest nr. 4.
Diagnose: lungebetennelse , blodforgiftning, RS virus i lungene og mavevirus, ligger på overvåkning til dagen etter og på sykehus 5 dager.
Ingen god erfaring. Sikkert for at det står i journalen at jeg er behandlet for hepatitt c, tror de ser på meg som en dritt.
VELDIG god erfaring med fastlegen.

Trur nok det at jeg var mellom 8-12 år da alt det hos meg skjedde hadde stor innvirkning på hva legene gjorde....

vell.. hadde byll på øyelokket for litt siden og jeg fikk beskjed om å ha vann på øyet, var ikke alvorlig å kunne vente over helga, sa hu på legevakten i tlf.
fikk ikke sove no særlig den helga å fikk skylla øyet med saltvann hele tiden å det hjalp ikke

Mine erfaringer med legevakta?

Venting hver eneste gang.

Håper Mr. helseminister Støre leser denne tråden.

Selv har jeg hatt greie erfaringer:

En rute knuste, jeg fikk et kutt over håndleddet, ble kjørt til legevakta for å bli sydd. Ingen problemer såvidt jeg kan huske.

Jeg fucka opp benet en annen gang, ingenting alvorlig, men jeg tenkte det var greit og sjekke. Måtte riktignok vente i rundt 90-120 min, men ellers gikk dette også greit.

Broren min derimot, fikk en utenlandsk lege. Spurte først om han ville ha smertestillende. Han svarte nei, ettersom han ikke viste at det neste hun skulle gjøre var å bruke en metall-pin oppvarmet med en lighter til å lette på trykket i tåa med og stikke den gjennom stortå-negla. Når han da spurte om smertestillende sa ho bare "nei do trenger ikke det".

Det verste derimot, skjedde med bestefaren min. Han mistet foten fordi legevakta sendte han hjem med ibux når han hadde en blodpropp som sakte drepte foten hans. Han ble sendt hjem to ganger før de tok ham seriøst og undersøkte. Men det var for sent.

Har alltid hatt greie møter med legevakten. Det går ganske treigt med tanke på ventetid, men behandlingen har jeg ikke noe å utsette på. Vært inne ved mange anledninger og aldri fått feilbehandling ved legevakta.