Hei, jeg har for tiden tenkt mye på dette ettersom jeg snart står ovenfor det store valget i livet mitt selv.
Jeg vet ikke hva jeg skal velge av Datateknikk NTNU eller velge å følge min virkelige drøm, film!
Det eneste jeg lurer på er hvordan det er å være en filmskaper I Norge, jeg vil gjerne drive med film som jobb, men ser gjerne på muligheter som å jobbe i en kamerabutikk eller lignende som en support for filmskapingen min.

Hva ville du ha valgt? å hvorfor?

Før eller siden blir det å ha en stabil inntekt viktigere enn å følge drømmen. Du kan fint leve som "kunstner" og naver i tidlig tyveårene, men så kommer det en tid da du kanskje skulle ønske at du kunne kjøpe deg et hus, eller at du gjerne skulle giftet deg. Da blir det å ha penger på konto en større drøm enn å produsere film som du tjener 0,- på.

Så, om du kan jobbe innen film på et annet nivå enn "filmskaper", kanskje noe innen TV, produksjon eller whatever(En fast stilling i et firma... lønn på konto hver måned) så ville jeg sagt at du fint kan studere film.
Men, om du absolutt må være filmskaper og produsere film for å få uttrykk for din kunstneriske sjel vil jeg si at det er like greit å velge en utdannelse som har en framtid. Ha heller film som hobby og tjen penger på en bra dayjob.

Sant nok, dere kommer med noen gode argumenter her, men vil det være mulig for meg å f.eks. studere datateknikk, samt å ha tid til å drive med short films osv. på fritiden, og finansiere hobbien min ved en siv.ing jobb?

Slik ville jeg ha gjort det. Da har du penger nok til å leve fint, til du får ditt gjennombrudd i filmverden.

Antar det, du har jo helger og fridager og ferie og fritid etter jobb! Du vil nok ha god tid å lage film på! Tror du bør satse på en ordentlig jobb, der tjener du antageligvis penger nok til å lage mange gode filmer, hvem vet? Kanskje blir du kjent for filmene og da kan du heller bytte jobb til film, så har du noe å falle tilbake på om filmgreiene ikke går helt etter planen! Bare min mening hvertfall!

Utrolig bra argumenter og skikkelig inspirasjon for å fortsette å arbeide for siv.ing. skal ikke utelukke at jeg har litt interesse for realfag også, men film er noe jeg ikke kan leve uten, enkelt og greit
Sålenge jeg kan fortsette med det og ha det stabilt så trivest jeg!
Om noen skal på The Gathering til nesteår, vil det trolig være en av mine short films der, skal prøve å få dratt første premien.

Ofte er drømmen din noe du kan følge på fritiden også
Når jeg jobbet i butikk så drømte jeg hele tiden om å bli programmerer, så hver kveld satt jeg å leste og prøvde meg frem. Nå idag jobber jeg med drømmen min og tjener mer enn nok til livets opphold

Du bør vel begynne i det små når det gjelder film. Spør om å få være med som hjelpegutt hos noen av de store selskapene gratis.

Mulig litt naivt å si, men jeg tror nok at om du virkelig vil skal du klare å både følge drømmen din, og tjene nok til et ok livsopphold. Men det forutsetter jo at du har et basic anliggende for drømmen din. Men du har jo et veldig greit andrevalg mener nå jeg, som sannsynligvis vil lede deg til et spennende arbeidsliv. Men jeg mener om man våkner opp og hater på livet fordi man må dra på jobb hver eneste dag, bør man gjøre noen forandringer

Eneste motivasjonen min for å drive med sivil ingeniør er egentlig at jeg ser for meg en bedre livstil... altså, meste av motivasjonen er penger...
Men jeg har alltid elsket kamera, altså film, foto og redigering osv.
Jeg sitter nå i en knipe i livet hvor jeg må velge det ene eller det andre, men har lite lyst å havne på gaten...

Noen sier følg pengene, andre følg hjertet og de heldige finner begge.

Jeg kjenner personer som har kommet i et yrke som tjener godt men lengter etter noe annet iettertid.
Jeg kjenner også personer som følger drømmen (ofte noe kreativt / grunder) som er lei av å være fattig og skulle ønske de tok utdanning osv.

Her er det to veier å gå, merk at den kreative veien vil kreve stor motivasjon innenfra. Når du møter utfordringer men mangler motivasjon (er det virkelig film du vil drive med - eller statusen det kan gi deg?) vil du nok gi opp i prosessen og ønske du tok det andre valget.
Møter du utfordringer men genuint brenner for film, vil du nok akkurat komme forbi hindringen og komme et skritt nærmere drømmen.

Noen har tankegangen av "no matter what I will do this" mens andre har andre tankeganger.

Kanskje du trenger et innblikk før det store valget? Film-linja folkehøyskole om du har penger (eller vil ta opp lån) og samtidig vil oppleve et sosialt år kan også prøves.

Jeg ville studert ved NTNU, så sant du tror du virkelig kan være fornøyd med disse studiene, penger alene vil ikke holde som motivasjon. Når det er sagt, så er det så mange fritidsaktiviteter her i Trondheim, at det ville sjokkere meg om ingen av de handlet om film. Siv. Ing. studier tar mye tid, men hvis du vil, så er det mer enn nok tid til hobbyprosjekter ved siden av.

En annen side ved saken er at du med en siv.ing. utdannelse fint kan jobbe med film senere. Ikke med scenografi o.l. men med verktøyene de bruker, kanskje også teknikker for forbedring av bilde, lyd etc. etc. etc. etc. etc. Som siv.ing. kan du mer eller mindre velge hvor du helst vil jobbe iløpet av utdannelsen, siden man kan velge en del fag og spesialiseringer.

Jeg tror også på at alt man gjør blir kjedelig i lengden, selv en lidenskap. Derfor er det like greit å gå for det som er best betalt fra begynnelsen av.

jeg tror du er litt alene om den meningen der - og er en person som tydeligvis har hatt en god del kjipe jobber.

Å finne en god jobb man trives i handler ikke bare om hva man gjør, men også for hvilken arbeidsgiver. Du må gjerne ha en interesse for suksessen til bedriften samt at arbeidsgiver må legge til rette for videre egenutvikling av deg som person gjennom f.eks. kompetansebygging og å gi deg varierte oppgaver med utfordringer tilpasset dine ferdigheter. (Altså ikke noe som er for enkelt, men heller ikke for vanskelig).

En liten utvidelse i form av bilder:

http://i.imgur.com/x7AGMcb.jpg

http://i.imgur.com/ENVyihi.jpg

At alt blir "kjedelig" i lengden er bare tull. Det blir vanskelig, men ikke kjedelig, da har man tatt et valg som er feil for deg, og du "zombier" deg igjennom det fordet.

Hør med noen som har kommer langt i livet om de synes jobben dems er kjedelig så får du raskt et sann svar om "alle" synes ting blir kjedelig i lengden.

Jobber i oppdrett.. det er ikke en drømme jobb for å si det sånn...
Du bader i daufisk å reparere den førbanna siloen med kværna laks. Jeg har også film som hobby, men pågrunn av jobben min så får jeg råd til det meste.
Kamera til 10tusen kan du kjøpe under 1uke på jobb.

Også sitt man med så mye fri og penger at det e bare hyggelig.
Gå på nav å drive med film er sånn å drepe hobbyen sin totalt.

For min del holder jeg hovedfokuset på det jeg vil. Kan ikke tenke meg å jobbe med noe jeg ikke liker frem til jeg blir 60-70 år, selv om jeg får mer penger.

Du kan våkne opp hver dag og tenke "Off.. jobb i dag.." og bare vente til klokka blir 4-5 for å dra hjem. Eller du kan begynne med noe morsomt og interessant slik at det blir motsatt.

Det handler ikke om å ta en jobb som er kjip kun for pengene sin del, det handler om å finne noe du kan trives med men som samtidig betaler regninger.

Why 'Follow Your Passion' Is The Worst Career Advice

Kan jo ende slik også: http://bbh-001.boitho.com/div/7145.jpg

Personlig gikk jeg Cand.Mag i informatikk ved NTNU ( ligner mye på datateknikk, men du blir forsker, ikke ingeniør ). Kjenner 3 som gikk noe filmgreier. Blant annet på Lillehammer og NTNU.

Jobbe med film er sikkert kjempespennende, men ingen av de jeg kjenner som studerte film jobber med dette i dag. 1 driver en Narvesenkiosk, 1 jobber som kundeveileder på IKEA, og sistemann kjører trøkk på ICA engro....

De som gikk datateknikk eller informatikk sitter nå enten i svært godt betalte jobber med mye frihet, eventuelt har startet sitt eget selskap eller lever et slags slaraffenliv der de jobber av og til når de gidder, men lever så som en slags bomser/bohemer resten av året.

Så; hvis du er sikker på at du får deg jobb innen film så gå for det, men det er dessverre høy risiko for at du utdanner deg rett i ledigheten.