Hei.
Kan bare si med en gang at jeg ikke har noen spesielt god peiling på økonomi eller bistand til andre land for den sakens skyld, for av erfaring er det mange som hisser seg opp over mine påstander og tydligvis vil ha de forklart i hennhold til økonomiske og forsåvit også samfunnsvitenskaplige teorier. Det kan jeg forstå, men altså ikke bidra til, på samme vis føler jeg også at jeg ikke har fått servert noen forklaringer selv som kan få meg vekk fra disse tankene.

Mine påstander er
1.Veldig mange mener bistands penger i stor grad er bortkastet, selvfølgelig utifra forskjellige motiver, slik som " la oss heller gjøre noe her hjemme", og da mener de som oftest å hjelpe de syke og eldre, og til andre som mener vi bør gi men til andre prosjekter eller ha bedre styring med spenna fordi alle vet om en eller annen "negerkonge" som sikkert brukte hele budsjette på noen fly til seg selv.

2.Veldig mange mener bistandspenger i stor grad er fornuftig bruk av penger og noen av disse igjen pleier å kunne vise til en del ting som disse pengene har bidratt til.

3.Felles for de fleste i de to overnevnte gruppene,er tror jeg, at flertallet av de sikkert ikke har noen økonomiske eller samfunnsvitenskaplige teorier å støtte seg til, slik som tillfellet er med meg. Her blir også statestikk flitig brukt av begge sider og med, slik det ofte er med statestik, varierende utslag og tilpasset ønsket resultat. Felles for begge er også at de som regel er enige i at pengene burde blitt bedre brukt men da i hennholdsvis Norge eller ett bedre prosjekt i et bistandsland.

4.I de aller fleste I-land (er det riktig?) vil man, tror jeg, finne at folk i styrende organer slik som stortinget og staten i seg selv og ledelsen av denne
består av mennesker som ikke er dumme, selv om vi ofte omtaler de som det, og da mener jeg både med tanke på IQ men også at man som regel ikke innehar denne typen posisjoner om man er åpenbart syk og da er det gjerne psykopater eller slikt man mener de er.
Og hva enda viktigere er, har de ikke denne kompetansen selv blir den hentet inn eksternt og da går jeg utifra at man heller ikke her legger vekt på at de bør være dumme eller gale.

5.Jeg og mange, som jeg prøver å vise, mener derfor tydligvis at dette ikke nødvendigvis er riktig eller best mulig annvendelse av pengene (bistandsbudsjettene). Og likevell, selv om de som tar disse avgjørelsen, ikke er dumme og sikkert har kunnskaper om hvordan å best mulig forvalte pengene, ender vi opp med ett resultat som de fleste, og ofte også de landa som motar pengene, ikke er fornøyde med.

6.Med dette trekker jeg sluttningen at ingen, bortsett i fra bevilgende mydigheter, er særlig fornøyde med bruken, men at vi fortsetter å bruke pengen i stor grad på samme måte som før selv om det ikke er hensiktsmessig hvis mann skal måle i resultat,og at de som har besluttet å fortsette med disse overføringen fortsatt ikke er dumme og sikkert trekker samme sluttninger hva resultatet angår som oss.

7.Så hva kan i såfall hensikten med dette være da? Jeg tror, og det er særlig nå at folk pleier å bli grinete, at vi fortsetter med å gi bistand, ikke på tross av dårlige resultater, men nettopp derfor. Jeg mener at en av forutsettningen for at penge systemet skal virke (og egentlig et hvert slikt enten det er basert på bytting eller kr.) trenger en skjevhet i balangseforholdet altså at noen må være fatigere en andre for å opprettholde verdi grunnlaget eller etterspørsell av en vare vis vi tenker på bytting i stede.

Vi gir de ganske enkelt penger for å holde de der de er. Ellers tror jeg vi hadde stoppet for lenge siden. Hvis vi legger til grunn at de som deler ut pengene ikke er dumme i hvertfall ikke mere en deg og meg og at de ellers ikke pleier gi ut penger til noe som skjelden viser til noen resultater som står i forhold til budsjette, må jo motivasjonen ligge et annet sted.

Jeg har som dere ser ikke den nødvendige fagkompetansen på noen av områdene jeg prater om og dere kan sikkert ha en masse forklaringer som er bedre formulert og riktigere i hvertfall riktigere i henhold til de teoriene dere selv måte støtte dere til, og det var heller ikke poenget med å definere folk såpass grovt som jeg gjorde innledningsvis, men jeg ville gjøre et poeng ut av, og det tror jeg er riktig, at stort sett mener folk at disse pengene blir brukt feil, men med ulike motivasjoner for hvorfor selvsagt.

Hvis ingen har gode argumenter for at folk i styringsorganer er dummere en folk flest og at de heller ikke benytter seg av konsulenter som er det, velger jeg fortsatt å tro det motsatte.
Ei heller kan jeg se at man i stor grad betaler for ting som ikke har noen nytte eller resultater man kan forvente uifra mengden kr, selv om mange nok er uenige i dette. Det er ikke alltid det er åpenbart hvilket resultat man ønsker å oppnå ved en spesiell handling, og nettopp i politikken er det ofte slik.

Jeg mener derfor:
Vi (de landene som gir)forsetter å gi bistand, på tross av manglende resultat, fordi det i stor grad er med på å opprettholde verdien i bak pengene. Og det igjen er i vår interesse.

Og nok en gang, jeg vet at penger og systemene som rår i en økonomi er langt mere komplekse en dette, men jeg tror alikevell at vi er ved kjernen av noe her, og det er tanker rundt dette jeg etterspør og ønsker komentarer på.

Orker ikke å kommentere hele innlegget ditt, men jeg er stort sett enig i punktene dine. Samtidig så tror jeg du har en grunnleggende feil, nemlig å gå ut fra at bistand først og fremst er ment for å hjelpe de landene som mottar det.
De vanligste grunnene til at folk synes man "burde/må" gi bistand er (1) at vi har behandla/behandler fattige land urettferdig og derfor skylder dem penger, eller (2) fordi mange har det kjipt og de som har råd burde gjøre hva de kan.

Men det viser seg at bistand i stor grad istedet blir brukt som politiske verktøy for å styrke posisjonen til lederne i både giver- og mottakerlandet. Tydeligst er kanskje Taiwan, som har "kjøpt" støtte i FN av land i karibien. Kina har deretter overbydd dem og f.eks gitt den Dominikanske republikk $100 millioner for å kutte diplomatisk kontakt med Taiwan. Et annet eksempel er jo USA hvor mesteparten av bistandsbudsjettet går til "middle income countries" i midtøsten.

Og i den grad bistand til virkelig fattige land ikke ser ut til å virke er det to hovedteorier på hvorfor. 1: Bistand blir ikke gitt på riktig måte (gitt penger til uansvarlige regjeringer osv). og 2: bistand som blir gitt er for lite til å kunne gjøre noen forskjell.

Så altså, "manglende resultat" er det ikke nødvendigivs, med mindre det ønskede målet er å bedre livet til verdens fattige. Noe det tyder på at det ikke er.

Her er en grei artikkel:
Bueno de Mesquita, Bruce, and Alastair Smith.2009. A Political Economy of Aid. International Organization 63 (2)

Takk for det.
Noen gladsaker er det vell plass til på slutten av nyhetene så det er jo ikke så totalt resultatløst som jeg kanskje utrykte meg. Da ville jo det hele kanskje ha blitt litt for åpenbart. Men sett opp mot kravet til resultater i prosjekter med lignende budsjetter, synes du da at de oppnår resultater som står i stil med den forholdsvis ukritisk bruken?
Og ville man ikke da ha stoppet eller i vesentlig grad ha forandret strategi ,med mindre agendaen er en annen?

Mediedekninga av norsk bistand er desto kvalmere. Etter naturkatastrofer er kameraene på plass før Røde kors. Den årlige Amnesty-TV-aksjonen handler om hvem som gir mest og slikker hverandre lengst inn i rektum offentlig, fremfor det som er igjen av det såkalte 'formålet'. Ikke minst er det alltid noen som 'vinner'. "Hvor mye gav du?" "Kommune [x] gav mest i år. Gratulerer!" Med hva?