Sitat av
ingis95
Enig med det du sier, men til hvor stor grad skal vi la andre mennesker som har kommet til Norge for en periode der det er Krig i hjemlandet eller at de kom til Norge i går og sier at "Nei, jeg vil gjøre dette"...
Skal virkelig vi som har bodd I norge hele livet måtte gå gjennom konstant endring fordi vi må være oppdaterte på multikultur? og hvor stor grad skal vi la mennesker som ikke har bodd her lenge få være med å bestemme hvordan Norge skal være? Jeg sa tidligere at jeg bor I new zealand nå, og trust me, Norge er et land langtifra preget av rasisme, trakassering og lignende. Men å tillate alt skaper rasisme.... Jeg kan ta inn et eksempel fra situasjonen her...
Maoriene som bodde her i New Zealand før Britene kom skrev under på en threaty med Britene som sa at det ville overgi New Zealand til britene i trade mot mat osv. I dag sier mennesker av maori stammene at Britene har tatt over New Zealand på urettferdigvis... det har ført til at New Zealand har gitt ekstra store tilskudd på Maoriene, som gratis skole, ekstra barnepenger osv.
Enda om over 50% av arbeidsløse er av maori etnisitet... De rett og slett er over demokratiske mot dem... noe som har bygget opp en utrolig stor rasisme bevegelse her I new zealand. Splittelsen er utrolig synlig på skole, fritid og i media. Det er bare noe å tenke på når det gjelder Norge også! Tenkte det var et viktig innlegg.
Altså, for meg er dette litt som med ekteskap for homofile - det påvirker ikke meg overhode, men det vil glede de det gjelder. Så lenge jeg ser glade unger, folk i finstas og hører barnekorps torturere instrumenter mens du marsjerer nesten i takt, så er jeg fornøyd! Hvorvidt jeg ser et somalisk flagg eller ikke påvirker ikke meg overhode. Hvis noen derimot får en bedre dag av det, så la dem kjøre på! Det er ikke slik at man skal legge seg på rygg og la gjestene overta huset, men her er det snakk om å tillate ting som ikke har noen negative konsekvenser for noen. Hadde det vært snakk om å gi folk uten statsborgerskap stemmerett eller noe slikt, så hadde jeg vært kritisk. Men tillatelse til å vifte med et tøystykke i grelle farger? Meh.
Når noen forbyr meg å gjøre noe uten god grunn, så får jeg lyst til å gjøre det bare på trass. Slik tror jeg det er for mange. Men, hvis jeg faktisk får lov, så kan det hende jeg lar være. Hvis man møter folk med åpenhet og lar de utforske grenser - spesielt der det ikke gjør noe om de vleger noe annet - så tror jeg det er større sannsynlighet for at de lander på riktig side med tiden. Kanskje vil noen som ønsker å bruke Pakitstans flagg i dag om noen år føle seg så godt mottatt og velkomne at de heller velger å bruke det norske? Hvis vi nekter dem å bruke andre flagg kan vi i alle fall garantere at de aldri vil skifte mening.
En annen ting er denne frykten for at det knapt skal bli et norsk flagg igjen å se (ikke primært i dine poster, men flere andre her presenterer det synet). Dersom nordmenn stod i fare for å bli en minoritet i eget land, så ville dette helt klart være en legitim bekymring, men da ville også avviklingen av nasjonaldagen være det minste vi hadde å stri med. Så, hvis vi istedenfor forholder oss til tallene slik de er i dag, så ser vi at majoriteten av flaggbærerne har Norges flagg som sitt naturlige primærvalg, og av de resterende er det slettes ikke sikkert at de nødvendigvis vil velge noe annet. Dette er et evig paradoks; hvis vi tillater noen må vi tillate alle, men oftest er det veldig få som gidder å benytte seg av muligheten som tilbys - enten det er å male elg på husveggen sin, være mann og gå i kjole eller eie mer enn tyve jaktrifler. Altså ikke et problem, hverken individuelt eller demokratisk.
Et problem som stadig dukker opp og skaper forvirring hver gang man skal debattere slike ting er at noen mennesker har fått det for seg at å utvise respekt for andre menneskers kultur innebærer å undertrykke sin egen. Et eklatant eksempel her er en skole i Drammen som hadde
vintermarkering isteden for juleavslutning på skolen. Det denne mentalt tilbakestående rektoren åpenbart ikke har forstått er at det finnes ikke en eneste muslim i dette land som ble glad av dette, som følte seg verdsatt eller respektert. Og her er vi tilbake til 17. mai - hvis du vil vifte med det norske flagget og synge Millom Bakkar og Berg så det ljomer, så gjør det! Er du stol av landet ditt, så vis det! Men du viser ikke at du er glad i ditt land ved å nekte andre å vise at de liker sitt!
Avslutningsvis - veldig mange av de som gikk med andre lands flagg under fjorårets 17. mai (og det var ikke særlig mange) hadde samtidig et norsk flagg, en sløyfe, eller gikk sammen med søsken som hadde det. Tilhørighet til to land er normen for ganske mange. Dersom den ene halvdelen forsøker å tvinge frem et valg, så er det allerede gitt hva de velger. Og det er neppe hensikten.