[COLOR="Blue"]For de som ikke er interessert i bakgrunnshistorie som uansett er mest interessant å lese for de som kjenner meg, så kan de hoppe rett til innlegg nr. to. Selve rapporten ble laaaang nok som den er. [/COLOR]
I utgangspunktet brøt jeg med et årelangt personlig prinsipp om å aldri prøve noen andre ulovlige substanser utenom hasj og weed. Men idéen til å teste psilocybe-sopp fikk jeg på et viktig tidspunkt i livet mitt for to-tre år siden. Jeg deltok på et gratis énkvelds meditasjonskurs for nysgjerrighetens skyld, hvor jeg oppnådde en indre ro og følelse av velbehag som jeg aldri kunne huske å ha vært borti før. Det ble en slags spirituell "oppvåkning" og i ettertid begynte jeg å lese/se/lytte til forskjellige ting innen spirituell "lære" og merket hvordan jeg kunne identifisere meg med mye av det. Startet først og fremst å se livet mer og mer som en del av en større naturlig sammenheng. Distansere meg fra "vi mennesker og VÅR verden er EN ting, mens naturen og alt det andre på jorda er en ANNEN ting" mentaliteten som vi i vesten i de aller fleste tilfeller blir smittet av når vi går fra å være barn til å være voksne.
Et lite stykke ut i denne perioden så jeg tilfeldigvis den svenske filmen "Farväl Falkenberg". Her er det en scene hvor to av hovedpersonene drar ut i skogen, kler seg naken, plukker flein som de slenger rett i gapet og tripper ute i den nydelige naturen. Jeg syntes det så ut som en helt fantastisk ting å gjøre, men hadde selvfølgelig en automatisk sperre mot å seriøst vurdere å gjøre det pga det tidligere nevnte prinsippet. Kort tid etter så plukket jeg tilfeldigvis med meg et nummer av Natt&Dag en eller annen plass (grunnen til at jeg igjen uthever "tilfeldigvis" er fordi jeg er smått overbevist om at det egentlig er veldig mye i verden og universet som ikke er så tilfeldig som vi mennesker på vårt logiske og korrekte vis tror). Her var det en velskrevet liten artikkel om nettop fleinsopp (artikkelen ligger faktisk her også) som forsterket det inntrykket jeg fikk fra "Farväl Falkenberg", resonnerte veldig med de nye spirituelle retningene livet mitt hadde tatt og sørget for at jeg for første gang vurderte å kanskje teste dette selv.
En enorm avgjørelse å ta så jeg forhastet meg ikke, og en av mine kompiser (tankbart her på forumet, som var blant de jeg trippet med) som jeg visste hadde litt erfaring med sopp og annen psykedelia rådet meg til å tenke nøye gjennom det, samt bli mye mer opplyst enn det jeg var på det tidspunktet om hva dette faktisk dreier seg om. Så da fulgte det en periode på rundt et år hvor jeg var veldig frem og tilbake om hvorvidt jeg skulle gå for det eller ikke, samtidig som at jeg leste/så/hørte mye stoff som ga meg mer generell kunnskap (leste bl.a. haugevis av sopprapporter, gode tripper så vel som bad trips, både her og på Erowid.) På et visst tidspunkt fallt avgjørelsen om at jeg ville prøve, og etter det har jeg aldri sett meg tilbake. Først var jeg mest gira på å gjøre det alene, siden jeg annså dette som en ekstremt personlig greie. Men bestemte meg etter hvert for at jeg ville dele opplevelsen med to av mine aller beste kompiser, som jeg i tillegg har hatt mange minneverdige stunder sammen med når vi har røyket mang en spliff.
Det skjedde i helgen, litt over en måned etter vi hadde vært på to spennende og koselige plukketurer ved en stor beitemark, midt på bekmørke natta og langt oppe i et fjellområde. Og nå befant norseToon (hans forum-nick), tankbart og jeg oss på hytta til førstnevnte. En hytte med fantastisk beliggenhet...isolert fra andre folk, helt nede ved fjøra, masse skog rundt og en himmelsk utsikt utover hav og fjelltopper. Høstværet smilte selvfølgelig til oss denne dagen - sol med noen skyer her og der, finfin temp og litt vind. Klokka var vel såvidt passert 13 på formiddagen, vi hadde rigget til stua + litt av møblene og slikt på plattingen nedenfor hytta, og mekket en spilleliste med hver sine låtvalg i annenhver rekkefølge. Jeg ble pissnervøs når jeg skjønte at det nærmet seg tid for å innta soppen. N og T valgte å roe nervene med en spliff, mens jeg ville ha en ren opplevelse av bare psilocybin og tok meg i stedet 20-30 min med meditasjon - det hjalp litt.
"Vi fjerner et filter som vi alltid har hatt for sanseinntrykkene og bevisstheten..."
Jeg nullstilte en vekkerklokke jeg hadde med meg, like etter at de siste soppene var svelget ned. Litt under 1,5 gram på meg, rundt 1 gram på de to andre. Det gikk nesten nøyaktig 30 min før jeg begynte å merke det litt i kroppen, mens det var øyeblikkelig når MIN første låt på spillelista (som vi ventet litt med å sette på) kom på at jeg kjente et ordentlig rush treffe meg. Den første halvtimen etter dette hadde jeg følelsen av knallsterk cannabis-rus, i tillegg til kribling i hele kroppen og det å bli varmet av solen, selv om jeg ikke nødvendigvis ble truffet av solstråler. Men begynte også tidlig å merke litt dette med at alt hang sammen uten tilfeldigheter. Det artigste var når N plutselig tok frem noen såpebobler og nøyaktig i det han blåste ut de første boblene så startet også 'boblelydene' i begynnelsen av Röyksopps "Eple" på høytalerne. Testet også å lukke øynene for å se visuals, og der så jeg vakre og spaced out mønstre og bilder som var bokstavelig talt ubeskrivelige. Men jeg ville liksom ikke gå glipp av ting ved å sitte med lukkede øyner, så det var bare i starten der at jeg hadde øynene igjen under trippen.
"Derfor føler jeg meg varm, selv om sola ikke treffer meg. Fordi dette kosmiske ytre viser at det tar hånd om meg..."
Tankekverna begynte etter hvert å starte opp den også, og de to sitatene jeg har puttet inn her er noe av det jeg skrev ned fra både samtalene vi hadde og mitt eget hode. Hadde på forhånd planlagt å både skrive og tegne, men måtte til slutt gi opp da bokstavene begynte flyte utover alt på papiret og tankemønstrene endret seg omtrent fra ord til ord.
Ca. en time etter inntak begynte dog ting å bli litt mindre hyggelige, når de første hallisene kicket inn. N og jeg stod og så på en sofastol laget av slitt rosa skinn, med mange mørke flekker på. Først syntes jeg den var morsom og interessant, men så begynte den å puste og bevege seg (noe N kommenterte), så ble den om til noe som lignet en diger tunge. Dette var sykt ekkelt og jeg måtte bare sette meg ned og se en annen vei. På dette tidspunktet innså jeg at jeg var i ferd havne dypt inne i det, at det var umulig å "rømme" fra dette og at jeg bare måte forsøke å bearbeide det hele. De to andre begynte også å gå inn og ut fra hytta, og ble ofte borte i lengre tid (selv om det kanskje bare var snakk om tre-fire minutter.) Jeg følte på en måte at de sviktet meg, samtidig som at jeg VILLE være alene akkurat da for å kunne komme meg gjennom dette på egenhånd. Merket f.eks. når T kom inn, så med en gang at jeg bad'et litt og forsøkte å hjelpe, at jeg ble irritert fordi hans eksterne innspill bare skapte flere negative tanker.
Det fulgte en periode hvor jeg satt urørlig i døråpninga ut mot verandaen og så på det som var synlig av naturen ute + bakhodene til T og N nede på plattingen, men hvor jeg ikke klarte å gå ut selv fordi jeg var "fanget" i både hytta og av alle låtene på spillelista som jeg aldri hadde hørt før. Så kom jeg på at på stuebordet lå mp3-spilleren min med en 'personlig' spilleliste som jeg hadde planlagt å høre gjennom alene, og jeg bestemte meg for at jeg MÅTTE ut fra hytta for å høre på den. Mens jeg stod å kledde på meg yttertøy så jeg på vekkerklokka på bordet...det var lenge siden jeg merket at tida gikk saktere, men nå var det snakk om at det var gått en jævla time fra den viste 01:39 sist til 01:42 nå. T kom også innom da. "Tidsperspektiv er bare å glemme når man driver med dette!" sa jeg til ham mens jeg lo og ristet på hodet. "Ja det er noe helt annet å oppleve det selv, enn når du bare leser om det..."
Når jeg satte øreklokkene på hodet, skrudde på spilleren og gikk ut i den naturlige lufta tok trippen en helt ny vending. Spillelista bestod utelukkende av låter jeg har bygget et sterkt følelsesmessig forhold til, mange av dem gjennom hele livet (jeg er 26 år.) Og da jeg gikk rundt på gresset og så opp mot himmelen og rundt omkring på naturen, med denne musikken på ørene, så var det som om livet startet på nytt.
Jeg ble selvfølgelig sugd mot skogen og det å utforske den, og i det jeg entret den så strømmet det på med uendelige filosofiske tanker, idéer og observasjoner som ikke er vits i å prøve å gjengi halvparten av engang. Og alt i skogen, hvert eneste tre, blad, kvist, stein osv. hadde en personlighet og noe å bidra med. Jeg følte også en connection med alle små insekter som fløy rundt hodet mitt, og det å kjenne i ansiktet og håret at jeg gikk på spindelvev og grener var bare nydelig. Ellers var det en soleklar sammenheng mellom tekstene, lydbildene og rekkefølgen i låtene jeg hørte på, og de plassene i skogen jeg til en hver tid befant meg. Hver låt og hvert sted representerte en ny epoke i livet mitt, og sammen viste de meg akkurat hvor jeg skulle gå. Noen ganger var det meningen at jeg bare skulle stå stille eller sette/legge meg ned for å betrakte ting, andre ganger fikk jeg beskjed om å gå videre i en bestemt retning. Noen låter/steder gjorde meg f.eks. enormt inspirert og glad, andre fikk meg f.eks. til å bare strigråte av forskjellige grunner. Og det var spesielt hvordan jeg kunne se tilbake på plasser jeg hadde vært en låt eller to tidligere, gjerne bare noen få meter unna, og det føltes ut som om det var flere år siden jeg var der.
Jeg endte etter hvert opp nede i fjøra hvor jeg for det meste betraktet havet, fuglene og fjellene. Her begynte jeg å snappe ut av det noen ganger, og måtte bare le av hele situasjonen. For et stykke ut på havet var det to båter med folk i, og jeg kom til å tenke på hvor komisk det måtte se ut med en fyr som stod ned i fjøra og viftet med en kjepp (jeg fikk nemlig tidlig tak i en kjepp som var min reisekompis på hele ferden, enten som redskap til å ta meg frem, noen å holde rundt, eller til å "dirigere" musikken.) Dessuten glemte jeg aldri helt av at grunnen til at alt dette skjedde var fordi jeg hadde spist sopp, selv om jeg ofte var usikker på om det kom til å bli slik for alltid (det var tross alt åresvis siden jeg tok soppen.)
På et tidspunkt var jeg tilbake ved hytta hvor jeg så at N og T hadde satt seg i boblebassenget - vi vinket og smilte til hverandre og jeg bare følte at de var glad på mine vegner. Det var en lettelse siden jeg noen ganger hadde håpet på at de ikke brukte trippen sin på å engste seg for at jeg drev å sulla rundt alene. Men jeg kunne ikke avbryte reisen og gå bort til dem, for det var flere låter igjen på spillelista og mer å oppleve. Etter å ha også vært en tur innom skogen og fjøra på andre sida av hytta merket jeg at det gikk mot slutten og at det var på tide å vende tilbake til de andre. Jeg gikk mot hytta, opp trappene til verandaen, inn på stua (klokka på bordet viste 03:11), og på sekundet hvor den siste låten på spillelista fade'et ut satte jeg foten på badgulvet hvor jeg skulle kle av meg og få på meg badeshortsen.
Reisen var over. Jeg var kommet full circle.
Det siste kunne ikke understrekes bedre enn når jeg på vei ned mot bassenget hørte at den låten 'min' som helt i begynnelsen sendte det første rushet gjennom kroppen, tilfeldigvis startet å komme ut av høytalerne de hadde flyttet ned dit. Det var helt fantastisk å bli gjenforent med dem, jeg følte at jeg hadde en hel livstid av opplevelser å fortelle om uten at jeg klarte å finne ordene til å uttrykke meg. Samtidig var jeg så nysgjerrig på hvordan DE hadde hatt det. Det hele rant ut i mye fjas og latter den siste timen når vi var på vei ned i trippene våres, og vi bare tok oss noen spliffer og bongtrekk før vi ble liggende i bassenget i to-tre timer, mens mørket falt på og vi etter hvert bare lå og så opp på den stjerneklare himmelen og nøt afterglowen.
Hva jeg egentlig fikk ut av å prøve fleinsopp føler jeg er altfor tidlig å kunne si det meste om, jeg skrev egentlig mest rapporten så tidlig for å kunne få satt ord på ting mens de forstatt var friskt i minne. Jeg søkte vel i stor grad svar og dypere innsikt i meg selv og eksistensen, og det fikk jeg vel på en måte. Bare på et mye mer overveldende vis enn jeg tenkte meg på forhånd...ting foregår liksom på et nivå som vår vanlige bevissthet ikke klarer å henge med på. Og som derfor er vanskelig å finne skikkelig ut av i ettertid også. Men jeg har merket at det i løpet av de to dagene som har gått, har hengt igjen småting som har hatt innvirkning på min oppfattelse av noe av det jeg har drevet på med.
Anyways, så håper jeg bare på å få se noen rapporter fra norseToon og tankbart også. Er nysgjerrig på å få høre mer detaljert om hvordan de hadde det, utover det vi har pratet om.
Her er forresten den Natt&Dag artikkelen jeg refererte til, men glemte å linke til...
http://www.nattogdag.no/artikler/445...e-om-narkotika
I utgangspunktet brøt jeg med et årelangt personlig prinsipp om å aldri prøve noen andre ulovlige substanser utenom hasj og weed. Men idéen til å teste psilocybe-sopp fikk jeg på et viktig tidspunkt i livet mitt for to-tre år siden. Jeg deltok på et gratis énkvelds meditasjonskurs for nysgjerrighetens skyld, hvor jeg oppnådde en indre ro og følelse av velbehag som jeg aldri kunne huske å ha vært borti før. Det ble en slags spirituell "oppvåkning" og i ettertid begynte jeg å lese/se/lytte til forskjellige ting innen spirituell "lære" og merket hvordan jeg kunne identifisere meg med mye av det. Startet først og fremst å se livet mer og mer som en del av en større naturlig sammenheng. Distansere meg fra "vi mennesker og VÅR verden er EN ting, mens naturen og alt det andre på jorda er en ANNEN ting" mentaliteten som vi i vesten i de aller fleste tilfeller blir smittet av når vi går fra å være barn til å være voksne.
Et lite stykke ut i denne perioden så jeg tilfeldigvis den svenske filmen "Farväl Falkenberg". Her er det en scene hvor to av hovedpersonene drar ut i skogen, kler seg naken, plukker flein som de slenger rett i gapet og tripper ute i den nydelige naturen. Jeg syntes det så ut som en helt fantastisk ting å gjøre, men hadde selvfølgelig en automatisk sperre mot å seriøst vurdere å gjøre det pga det tidligere nevnte prinsippet. Kort tid etter så plukket jeg tilfeldigvis med meg et nummer av Natt&Dag en eller annen plass (grunnen til at jeg igjen uthever "tilfeldigvis" er fordi jeg er smått overbevist om at det egentlig er veldig mye i verden og universet som ikke er så tilfeldig som vi mennesker på vårt logiske og korrekte vis tror). Her var det en velskrevet liten artikkel om nettop fleinsopp (artikkelen ligger faktisk her også) som forsterket det inntrykket jeg fikk fra "Farväl Falkenberg", resonnerte veldig med de nye spirituelle retningene livet mitt hadde tatt og sørget for at jeg for første gang vurderte å kanskje teste dette selv.
En enorm avgjørelse å ta så jeg forhastet meg ikke, og en av mine kompiser (tankbart her på forumet, som var blant de jeg trippet med) som jeg visste hadde litt erfaring med sopp og annen psykedelia rådet meg til å tenke nøye gjennom det, samt bli mye mer opplyst enn det jeg var på det tidspunktet om hva dette faktisk dreier seg om. Så da fulgte det en periode på rundt et år hvor jeg var veldig frem og tilbake om hvorvidt jeg skulle gå for det eller ikke, samtidig som at jeg leste/så/hørte mye stoff som ga meg mer generell kunnskap (leste bl.a. haugevis av sopprapporter, gode tripper så vel som bad trips, både her og på Erowid.) På et visst tidspunkt fallt avgjørelsen om at jeg ville prøve, og etter det har jeg aldri sett meg tilbake. Først var jeg mest gira på å gjøre det alene, siden jeg annså dette som en ekstremt personlig greie. Men bestemte meg etter hvert for at jeg ville dele opplevelsen med to av mine aller beste kompiser, som jeg i tillegg har hatt mange minneverdige stunder sammen med når vi har røyket mang en spliff.
Det skjedde i helgen, litt over en måned etter vi hadde vært på to spennende og koselige plukketurer ved en stor beitemark, midt på bekmørke natta og langt oppe i et fjellområde. Og nå befant norseToon (hans forum-nick), tankbart og jeg oss på hytta til førstnevnte. En hytte med fantastisk beliggenhet...isolert fra andre folk, helt nede ved fjøra, masse skog rundt og en himmelsk utsikt utover hav og fjelltopper. Høstværet smilte selvfølgelig til oss denne dagen - sol med noen skyer her og der, finfin temp og litt vind. Klokka var vel såvidt passert 13 på formiddagen, vi hadde rigget til stua + litt av møblene og slikt på plattingen nedenfor hytta, og mekket en spilleliste med hver sine låtvalg i annenhver rekkefølge. Jeg ble pissnervøs når jeg skjønte at det nærmet seg tid for å innta soppen. N og T valgte å roe nervene med en spliff, mens jeg ville ha en ren opplevelse av bare psilocybin og tok meg i stedet 20-30 min med meditasjon - det hjalp litt.
"Vi fjerner et filter som vi alltid har hatt for sanseinntrykkene og bevisstheten..."
Jeg nullstilte en vekkerklokke jeg hadde med meg, like etter at de siste soppene var svelget ned. Litt under 1,5 gram på meg, rundt 1 gram på de to andre. Det gikk nesten nøyaktig 30 min før jeg begynte å merke det litt i kroppen, mens det var øyeblikkelig når MIN første låt på spillelista (som vi ventet litt med å sette på) kom på at jeg kjente et ordentlig rush treffe meg. Den første halvtimen etter dette hadde jeg følelsen av knallsterk cannabis-rus, i tillegg til kribling i hele kroppen og det å bli varmet av solen, selv om jeg ikke nødvendigvis ble truffet av solstråler. Men begynte også tidlig å merke litt dette med at alt hang sammen uten tilfeldigheter. Det artigste var når N plutselig tok frem noen såpebobler og nøyaktig i det han blåste ut de første boblene så startet også 'boblelydene' i begynnelsen av Röyksopps "Eple" på høytalerne. Testet også å lukke øynene for å se visuals, og der så jeg vakre og spaced out mønstre og bilder som var bokstavelig talt ubeskrivelige. Men jeg ville liksom ikke gå glipp av ting ved å sitte med lukkede øyner, så det var bare i starten der at jeg hadde øynene igjen under trippen.
"Derfor føler jeg meg varm, selv om sola ikke treffer meg. Fordi dette kosmiske ytre viser at det tar hånd om meg..."
Tankekverna begynte etter hvert å starte opp den også, og de to sitatene jeg har puttet inn her er noe av det jeg skrev ned fra både samtalene vi hadde og mitt eget hode. Hadde på forhånd planlagt å både skrive og tegne, men måtte til slutt gi opp da bokstavene begynte flyte utover alt på papiret og tankemønstrene endret seg omtrent fra ord til ord.
Ca. en time etter inntak begynte dog ting å bli litt mindre hyggelige, når de første hallisene kicket inn. N og jeg stod og så på en sofastol laget av slitt rosa skinn, med mange mørke flekker på. Først syntes jeg den var morsom og interessant, men så begynte den å puste og bevege seg (noe N kommenterte), så ble den om til noe som lignet en diger tunge. Dette var sykt ekkelt og jeg måtte bare sette meg ned og se en annen vei. På dette tidspunktet innså jeg at jeg var i ferd havne dypt inne i det, at det var umulig å "rømme" fra dette og at jeg bare måte forsøke å bearbeide det hele. De to andre begynte også å gå inn og ut fra hytta, og ble ofte borte i lengre tid (selv om det kanskje bare var snakk om tre-fire minutter.) Jeg følte på en måte at de sviktet meg, samtidig som at jeg VILLE være alene akkurat da for å kunne komme meg gjennom dette på egenhånd. Merket f.eks. når T kom inn, så med en gang at jeg bad'et litt og forsøkte å hjelpe, at jeg ble irritert fordi hans eksterne innspill bare skapte flere negative tanker.
Det fulgte en periode hvor jeg satt urørlig i døråpninga ut mot verandaen og så på det som var synlig av naturen ute + bakhodene til T og N nede på plattingen, men hvor jeg ikke klarte å gå ut selv fordi jeg var "fanget" i både hytta og av alle låtene på spillelista som jeg aldri hadde hørt før. Så kom jeg på at på stuebordet lå mp3-spilleren min med en 'personlig' spilleliste som jeg hadde planlagt å høre gjennom alene, og jeg bestemte meg for at jeg MÅTTE ut fra hytta for å høre på den. Mens jeg stod å kledde på meg yttertøy så jeg på vekkerklokka på bordet...det var lenge siden jeg merket at tida gikk saktere, men nå var det snakk om at det var gått en jævla time fra den viste 01:39 sist til 01:42 nå. T kom også innom da. "Tidsperspektiv er bare å glemme når man driver med dette!" sa jeg til ham mens jeg lo og ristet på hodet. "Ja det er noe helt annet å oppleve det selv, enn når du bare leser om det..."
Når jeg satte øreklokkene på hodet, skrudde på spilleren og gikk ut i den naturlige lufta tok trippen en helt ny vending. Spillelista bestod utelukkende av låter jeg har bygget et sterkt følelsesmessig forhold til, mange av dem gjennom hele livet (jeg er 26 år.) Og da jeg gikk rundt på gresset og så opp mot himmelen og rundt omkring på naturen, med denne musikken på ørene, så var det som om livet startet på nytt.
Jeg ble selvfølgelig sugd mot skogen og det å utforske den, og i det jeg entret den så strømmet det på med uendelige filosofiske tanker, idéer og observasjoner som ikke er vits i å prøve å gjengi halvparten av engang. Og alt i skogen, hvert eneste tre, blad, kvist, stein osv. hadde en personlighet og noe å bidra med. Jeg følte også en connection med alle små insekter som fløy rundt hodet mitt, og det å kjenne i ansiktet og håret at jeg gikk på spindelvev og grener var bare nydelig. Ellers var det en soleklar sammenheng mellom tekstene, lydbildene og rekkefølgen i låtene jeg hørte på, og de plassene i skogen jeg til en hver tid befant meg. Hver låt og hvert sted representerte en ny epoke i livet mitt, og sammen viste de meg akkurat hvor jeg skulle gå. Noen ganger var det meningen at jeg bare skulle stå stille eller sette/legge meg ned for å betrakte ting, andre ganger fikk jeg beskjed om å gå videre i en bestemt retning. Noen låter/steder gjorde meg f.eks. enormt inspirert og glad, andre fikk meg f.eks. til å bare strigråte av forskjellige grunner. Og det var spesielt hvordan jeg kunne se tilbake på plasser jeg hadde vært en låt eller to tidligere, gjerne bare noen få meter unna, og det føltes ut som om det var flere år siden jeg var der.
Jeg endte etter hvert opp nede i fjøra hvor jeg for det meste betraktet havet, fuglene og fjellene. Her begynte jeg å snappe ut av det noen ganger, og måtte bare le av hele situasjonen. For et stykke ut på havet var det to båter med folk i, og jeg kom til å tenke på hvor komisk det måtte se ut med en fyr som stod ned i fjøra og viftet med en kjepp (jeg fikk nemlig tidlig tak i en kjepp som var min reisekompis på hele ferden, enten som redskap til å ta meg frem, noen å holde rundt, eller til å "dirigere" musikken.) Dessuten glemte jeg aldri helt av at grunnen til at alt dette skjedde var fordi jeg hadde spist sopp, selv om jeg ofte var usikker på om det kom til å bli slik for alltid (det var tross alt åresvis siden jeg tok soppen.)
På et tidspunkt var jeg tilbake ved hytta hvor jeg så at N og T hadde satt seg i boblebassenget - vi vinket og smilte til hverandre og jeg bare følte at de var glad på mine vegner. Det var en lettelse siden jeg noen ganger hadde håpet på at de ikke brukte trippen sin på å engste seg for at jeg drev å sulla rundt alene. Men jeg kunne ikke avbryte reisen og gå bort til dem, for det var flere låter igjen på spillelista og mer å oppleve. Etter å ha også vært en tur innom skogen og fjøra på andre sida av hytta merket jeg at det gikk mot slutten og at det var på tide å vende tilbake til de andre. Jeg gikk mot hytta, opp trappene til verandaen, inn på stua (klokka på bordet viste 03:11), og på sekundet hvor den siste låten på spillelista fade'et ut satte jeg foten på badgulvet hvor jeg skulle kle av meg og få på meg badeshortsen.
Reisen var over. Jeg var kommet full circle.
Det siste kunne ikke understrekes bedre enn når jeg på vei ned mot bassenget hørte at den låten 'min' som helt i begynnelsen sendte det første rushet gjennom kroppen, tilfeldigvis startet å komme ut av høytalerne de hadde flyttet ned dit. Det var helt fantastisk å bli gjenforent med dem, jeg følte at jeg hadde en hel livstid av opplevelser å fortelle om uten at jeg klarte å finne ordene til å uttrykke meg. Samtidig var jeg så nysgjerrig på hvordan DE hadde hatt det. Det hele rant ut i mye fjas og latter den siste timen når vi var på vei ned i trippene våres, og vi bare tok oss noen spliffer og bongtrekk før vi ble liggende i bassenget i to-tre timer, mens mørket falt på og vi etter hvert bare lå og så opp på den stjerneklare himmelen og nøt afterglowen.
Hva jeg egentlig fikk ut av å prøve fleinsopp føler jeg er altfor tidlig å kunne si det meste om, jeg skrev egentlig mest rapporten så tidlig for å kunne få satt ord på ting mens de forstatt var friskt i minne. Jeg søkte vel i stor grad svar og dypere innsikt i meg selv og eksistensen, og det fikk jeg vel på en måte. Bare på et mye mer overveldende vis enn jeg tenkte meg på forhånd...ting foregår liksom på et nivå som vår vanlige bevissthet ikke klarer å henge med på. Og som derfor er vanskelig å finne skikkelig ut av i ettertid også. Men jeg har merket at det i løpet av de to dagene som har gått, har hengt igjen småting som har hatt innvirkning på min oppfattelse av noe av det jeg har drevet på med.
Anyways, så håper jeg bare på å få se noen rapporter fra norseToon og tankbart også. Er nysgjerrig på å få høre mer detaljert om hvordan de hadde det, utover det vi har pratet om.
Her er forresten den Natt&Dag artikkelen jeg refererte til, men glemte å linke til...
http://www.nattogdag.no/artikler/445...e-om-narkotika
