Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  0 777
Fikk Salvia-ekstrakt i posten i dag. Ivrig som jeg var, så gadd jeg ikke å ringe noen til å være hjemme. I stedet tok jeg buksebeltet mitt og spente meg helt fast i stolen for å hindre at jeg gjorde noe dumt. Dette skjønner jeg i ettertid var helt idiotisk. Først prøvde jeg forsiktig 0.01 g Salvia i bongen. Hadde en effekt på tyngdekraften, men ikke store greiene. Prøvde på nytt, nå med 0.04 g. Tenkte at dette skulle være såpass lite, men skal vise seg å være det mest skremmende jeg noen gang har opplevd hittil. Holdt det inne i ca. 15 sek, pustet ut, og jeg var vekk. Fant meg selv i samme stolen i ett parallellt univers der tidligere hendelser fram til det at jeg spente meg fast i stolen var helt forskjellige.

Før trippen, spente jeg meg som sagt fast i stolen med beltet. Under salvia-trippen prøvde jeg så klart å få beltet opp igjen, men det viste seg å være helt umulig. Intens panikk bygde seg opp, men så fløy jeg mellom mange parallelle univers, der jeg kunne se meg selv prøve å få meg løs. I alle var det det samme scenarioet men alt som hadde skjedd tiden før jeg røyket salvia var forandret.

Det var ett problem i det ene universet/dimensjonen, så var det ett helt annet problem i det neste. Jeg kom stadig inn i en ny dimensjon, med et nytt problem. Fikk følelsen av at det var en evig loop som aldri tok slutt, og panikken som følge av den følelsen var ubeskrivelig. Bare forestill deg en gang du har hatt panikk, for eksempel hvis du har opplevd at heisen har stoppet opp og du ikke kommer ut (hvis du har klaustrofobi). Gang denne følelsen med 10 000, så har du svaret på hvordan jeg følte meg xD

Å komme tilbake igjen var derimot ganske behagelig. Jeg mener, først var det ikke det, siden jeg fortsatt følte meg ganske loka, og følte jeg skulle falle inn i en ny dimensjon hver gang jeg såg med øynene til høyre. Hadde fortsatt sterk panikk-følelse som kom i bølger, hver gang jeg fikk følelsen av at alt som har skjedd før, egentlig ikke har skjedd.

Etter at jeg fikk luftet meg ute litt, og kom tilbake til det normale var det egentlig bare fantastisk. Jeg satte mer pris på denne dimensjonen enn jeg før hadde gjort. haha