[COLOR="Red"]
Trigger warning! Denne tråden er i seg selv ille nok, men beskrivelsene som kommer nå kan være svært ubehagelige for enkelte. Vurder å skippe dette innlegget.[/COLOR]
Sitat av
Realist1
Nå snakker jeg om handlingen alene. Jeg kan tenke meg det ville blitt et sosialt baluba dersom folk visste om at en gutt hadde blitt rævkjørt på fest. Slikt kan eskalere til alvorlig mobbing, og det kan også gi psykiske lidelser. Så jeg tar forbehold om slikt, for slikt kan man aldri vite. Handlingen i seg selv, derimot, ville jeg nok ikke hatt noen videre -problemer- med. Selvsagt også med forbehold om at jeg ikke har blitt fysisk skadet i løpet av akten. Har jeg pådratt meg sykdommer, eller har fått revnet analen, eller annet, så blir det noe annet.
Men nå vil jeg understreke igjen at jeg er en veldig empatisk person, og jeg er vanvittig flink til å føle andres følelser. Det er derfor jeg uttaler meg spesielt om dette temaet, for dette er en av de meget få følelsene jeg virkelig ikke klarer å forestille meg.
Til å være en veldig empatisk person som er vanvittig flink til å føle andres følelser er du dårlig til å realistisk forestille deg situasjoner som dette. Det funker ikke å snakke "om handlingen alene" og av den, helt isolert, dra konklusjoner om hvordan man reagerer på en voldtekt. Handlingen alene er frøet hele helvete vokser ut av. Her må du ta for deg hele opplevelsen. Forestill deg følgende:
Du er blitt voldtatt. Selve handlingen, voldtekten, fyllesov du gjennom, men du har merket sårheten bak og deretter puslet sammen at du er blitt voldtatt. Du hadde ikke den minste sjanse til å stoppe det, og det får deg til å føle deg maktesløs. Du aner ikke hvem som har gjort dette mot deg, og nå kjenner du dessuten at du har revnet opp der bak. Ikke mye, men det er tydelige sår, og så slår det deg at du kan ha blitt smittet med noe. Klamydia og gonoré er en ekkelt nok, men hva med herpes, hepatitt eller HIV? De første testresultatene trenger du ikke vente lenge på, men du må vente lenge på å få vite om du er blitt HIV-smittet. Du blir forsikret om at det er en veldig liten sjanse for at du har fått HIV, men bekymringen om dette følger deg de neste månedene. Etterhvert får du likevel vite at du ikke er smittet. Det hjelper kanskje litt.
Du har dog flere bekymringer. Du bekymrer deg for hvem som kan ha gjort dette mot deg. En av dine venner, eller en fremmed som var innom festen? Du føler deg ikke lenger like trygg rundt dine venner, for ikke å snakke om fremmede. Det går opp for deg hvor sårbar du er, at du mer eller mindre er fritt vilt og at du har lurt deg selv hele livet; det finnes lite trygghet for deg. Du føler deg også skamfull og skyldig fordi du var så dum at du drakk deg full og sovnet på en fest. Bekymringene dine går over i angst og depresjoner. De fungerer selvforsterkende og blir en negativ spiral du ikke kommer deg ut av, og du har ennå ikke pratet ordentlig med noen andre enn helsepersonell om dette.
Dette er mye for et menneske å oppleve, og vi har ennå ikke rørt ved det å skulle være åpen om overgrepet, som du mener er det som kunne være vanskelig for deg. Det var kortsiktig av deg, for det er massevis som kan psyke deg ned uten at du blir mobbet. Hvordan er det å bli mobbet? Er du gutt eller jente? Som jente risikerer du å bli kalt ei uforsiktig hore. Som gutt risikerer du å bli kalt en svak homo. Kanskje kommer folk til å gi deg skylden for det som har skjedd. Kanskje de kommer til å tenke på deg som et lett offer. Det er mye vondt å oppleve slik også, men jeg tror jeg stopper for nå.
Jeg skulle ønske dere tenkte litt mer over hva det faktisk er dere prater om. Det er utrolig å se hvor enkelt dere har for å bagatellisere overgrep.