Sitat av
jaannibaaj
Er jeg dum og rar som ikke ser vitsen med å ruse seg?
Selv er jeg 27 år. Røyker/snuser ikke, drikker ikke, bruker ikke dop.
(PS! har ikke noe med religion å gjøre, jeg er "fundamentalistisk ateist")
Er livet så kjedelig at man må spise sopp, ta en "bønne".
Er man på byen, blir det så kjipt/trått med bare litt "alkohyler" at man må ta andre substanser for ha det kult.
Kan jo til en vis grad (så vidt det er) forstå at de som kommer fra dårlig kår, med dop/fyll/vold/missbruk i heimen, at man er flaska opp med det miljølet, og bruker det som en "rømningsvei" fra alt det onde.
Men etter åp ha lest litt på forumet her, virker det som streite folk i arbeid og skole, ruser seg, uten grunn (i mine øyne)
En liten forklaring fra en ultra-streit "kjiping"
Det er mange forskjellige årsaker til at mennesker ruser seg. hvis man skal dele menneskene som ruser seg opp i elementære spesifikke grupper så ville det vært lettere å kommentere innlegget ditt.
Hvis vi først ta de som er avhengige av rusmidler. Denne formen for rusmisbruk pleier å ha underliggende årsaker som dårlig oppvekst diagnoser ect
Diagnoser som ADHD, angst og depresjonslidelser, schizofreni,personlighetsforstyrrelser osv disponerer veldig for rusmisbruk. En frisk person som deg selv vil antageligvis aldri forstå hvordan det er å leve med noen disse lidelsene og dermed også forstå hvorfor mennesker som bærer dem velger å ruse seg. Jeg kan likevel garantere for at det har sine legitime årsaker.
Vi kan nå ta for oss en annen gruppe. Dem som ruser seg litt av og på og eksprimenterer med forskjellige substanser. For noen av disse kan det rett og slett handle om en livsperiode med spenning og eksprimentering. En epoke som vil gå over av seg selv etterhvert som individet er mett på denne type erfaringer. For noen vil vil dette være en livstil, eller vedvare så lenge at vi igjen må begynne å snakke om underliggende årsaker. Altså diagnoser osv.
Så har du en gruppe som må karakteriseres som tenåringsopprørerene. Disse lever ungdommens "la vida loca" og vil teste, feste og u name it. Dette er jo også snakk om forbigående ting. Noen av dem i denne gruppen kan" henge igjen" og igjen er det da ofte snakk om underliggende årsaker.
En annen gruppe som også må nevnes er mennesker som har vokst opp i narkotikaliberale miljøer. Disse er helt friske både i kropp og i sinn, men omgåes rusmidler som en naturlig del av livet uten at dette er problematisk eller snakk om misbruk, eller overdreven bruk. hos disse vil man antageligvis finne en slags etisk og sunn fornuftig holdning til de forskjellige substanser og det er ikke alle typer narkotika som er akseptert. Selvfølgelig trenger det ikke nødvendigvis være oppvekstbetinget å tilhøre denne gruppen, men det må sies at den ikke har så veldig utbredt eller stor.
Innimellom det jeg har skrevet her så finnes det nok variasjoner og varianter, selvfoølgelig kan det også være at noen er uenig i denne fremstillingen.
Det er kjempebra for din del at livet er både spennende og berikende uten substanser. Det er mitt også, men jeg der i mot har nok vært en ivrig tilhører i en av gruppene over tidligere. Det er nå slik at all erfaring er berikende etter den har blitt studert og evaluert.
Jeg skjønner også veldig godt at du ikke finner gleden, eller vitsen i å drikke seg drita og gå på byen. Det gjør ikke jeg heller. For meg så er det en såkalt " kunstig" arena for sosialt samkvem og jeg finner den ikke tilfredstillende. Jeg antar at den heller ikke ville fungert så veldig godt uten alkohol(som ironisk nok er lovlig med tanke på alle de andre tåpelige forbudene vi har).
På alle arenaer vil du kunne finne mennesker som bruker/misbruker rusmidler. Som oftes er det aldri enkle tåpelige forklaringer på hvorfor. Slike som : at det er pga livet er så kjedelig, eller at man er så feig å rømmer fra problemene sine, eller at man er patetiske tapere uten moral. Dette er idiot utsagn fra uvitende mennesker som liker å føle seg bedre enn andre.
Så det som i dine øyne ser ut som umoralske folk som ruser seg uten grunn, handler mer om din tilkortkommenhet hva kunnskap og erfaring på dette området angår. For å skulle kunne forstå disse tingene må fordommene falle. ( hvis du har noen)