Sitat av
ranvik
metoden som jeg beskriver funka for telefonkiosk kort som er brukt av telenor.
dem fleste korta er ikke kryptert , men krever kode for og endre på korte. det er der pc'en komme inn siden den kan "simulere" fult kort.
Problemet er at for å kunne knekke koden og simulere kortet, så må du avlytte kommunikasjon mellom kort og leser. Det kan være litt vanskelig å gjennomføre uten å demontere selve kortleseren på solariumet.
Sitat av ranvik
buss korta bruker database, eneste som er lagret på korte er tall sifer i hex normalt 16 eller 24 tegn. bussen linker opp til den databasen av og til, derfor hvis du kjøper kort på en buss langt ute på landet, og så bytter til annen buss som ikke har oppdatert databasen vil du få "ugyklig" buss sjoførern spør da, har du fylt på i dag, så svarer han bare gå ombord siden den ikke er oppdater (aka ikke noe ligger savet i korte)
Jeg nekter ikke på at bussene er sammenknyttet mot en database i tillegg, for eksempel for å forhindre duplikatkort, men jeg nekter på at det ikke er lagret informasjon på kortet, og jeg nekter på at dette ikke er kontaktfrie smartkort.
Flexus-kortet som benyttes for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus, og på NSBs tog på østlandsområdet er et kontaktfritt smartkort. Det samme gjelder busskortene for
Agder Kollektivtrafikk AS, samt
Vestfold Kollektivtrafikk og Nettbuss. Kan sikkert komme med mange flere eksempler også, men det holder vel for å vise poenget.
Å bruke en slik løsning i stedet for en ren RFID-løsning er fullstendig bortkastet og unødvendig dyrt hvis man ikke lagrer informasjon på kortet. At kortet holder på informasjon kan man også se hvis det er kontroll på bussen, hvor de ofte kommer med en håndholdt leser for å scanne kortene, og dermed se om de nylig har blitt benyttet. Å basere sistnevnte på en databaseløsning er en dårlig løsning, med tanke på oppdateringer og overgangsbilletter.
Sist endret av Provo; 14. februar 2010 kl. 15:49.